Jens Enlid^[1]

Før 1625 - Ett 1667  (~ 43 år)

• Navn	Jens Enlid
  Fødsel	Før 1625	Trøndelag,,,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1667	Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I2206
  Person ID	I2995	Høves slekt
  Sist endret	10 Mar 2025

  
  

  Ekteskap	RIN: MH:FF1592
  Notater	Referansenummer: MH:F668
  Barn	1. Auden Jensen Enlid,   f. ca. 1644, Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge d. Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F819	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - Før 1625 - Trøndelag,,,Norge Død - Ett 1667 - Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jens var den første kjente brukeren på Nord-Enlid i Budalen. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid med hustru og sønnen Auden. I kvegskatten 1657 var han halvgårdsmann, og utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Kona til Jens nevnes bare som hustru, slik det var vanlig å gjøre. Jens satt med gården til omkring 1667, da tok sønnen Auden over drifta. Nord-Enlid var regnet som en av de beste gårdene i bygda. Jens døde etter 1667. Om gården Nord-Enlid på Jens sin tid Fra bygdeboka for Budalen «Gard og grendeliv i Budalen» utgitt 1989 har jeg tatt med et utdrag om Nord-Enlid (teksten er litt omskrevet og på bokmål): «Nord-Enlid var lenge en avsidesliggende gård som lå med åkrer og enger vest for Ena og skogsområder opp mot høydene ved Soknedal. Navnet Sør-Enlid viser til skillet i den retningen. Mot nord grenser gården til Brubakkvaldet. Den ligger 525 meter over havet. Tidlig gikk en ridevei over en bru like utenfor gården. Derfra fulgte veien bergveggene nordover mot nabobygda. Det tok flere generasjoner fra den første rydningen i Enlien til gården festet seg med noen bruk på østsiden, der Engebret Biorseng styrte på slutten av 1600-tallet. Jordene skråner mot sørøst i svake terrasser med en blanding av mold og grus, noe som gjorde jorda motstandsdyktig mot tørke. Flere små ras har etterlatt seg synlige søkk i terrenget. De eldre mente at den mest pålitelige jorda lå nord for gården. Slåttemarkene hadde mange løer og staksto. En bekkekvern nevnes tidlig. Nord-Enlid var i både størrelse og verdi på linje med Krigsvoll og Storrøsgården i eldre matrikler. Før Bjørnvoll på østsiden ble en del av Enlid-området, ble gården ofte kalt Stor-Einliend i gamle skrifter. Skogen rundt gården ble hardt utnyttet under gruvedriften og senere til kull- og tjærebrenning. Dette førte til usikker kornavling, da frostnetter i august ofte ødela avlingene. Bygg var mer pålitelig enn havre. Setringen startet nært gården, men senere fikk den en langseter i kongens allmenning og store slåttemarker i fjellet. Gruvedriften førte til mye ferdsel og inntekter, men da driften tok slutt, oppstod langvarige konflikter om uoppgjorte betalinger. På grunn av sin beliggenhet ved rideveien var gården ofte et møtested for mektige personer som kom til Budalen for å ivareta sine interesser i gruvene. Det som skiller Nord-Enlid fra andre gårder i Endalen og nordover, er at slektskap og ekteskap sjeldnere knyttet seg til Soknedal, men heller til Singsås. I “Schatt-Register och Mandtal” fra 1626 er ikke gården nevnt, noe som tyder på at den opprinnelig var en ødegård. Den første kjente bosetteren var Jens Enlie, som nevnes i Koppskatten 1645 sammen med sin kone og sønnen Audun. Skatten var på 6 skilling. Senere, i 1657, betalte Jens en kvegskatt på en halv daler for seksten storfe, seks sauer og fem geiter, og var da blitt halvgårdsbruker. Jordeboka fra 1667 gir mer informasjon om gården, som da var gått fra krongods til Gerdt Hannekam. Audun Enlien overtok bygselen fram til 1700, men er mindre kjent i kildene.»

  
  

• Kilder

  [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 400–403 (Troverdighet: 2).