| Notater |
- Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. Dreiv Sør-Husby fra 1727–1751.
Gift med Ingeborg Nilsdatter, f ca. 1694, d 1770, som var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus.
Simen vokste opp på gården Sør-Husby (også kalt Trespannsbruket) i Skaun og det var god velstand der da. I matrikkelen 1723 var det oppgitt 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter Simens mor i 1700 og hans far 6. mai 1726 viser overskudd på vel 60 dlr.
Boets formue var 156 dlr, 2 ort, 18 skl. hvorav til arv og fordeling 65 dlr. 1 ort 15 skl. Enken Ragnhild Johnsdatter sin part 32-2-19,5. Simens brorpart var 8-0-16,75.
Da Simens mor døde giftet faren seg II i 1701 med Ragnhild Johnsdatter fra Eggan i Børsa. Simen var bare 4 år da Ragnhild kom til Sør-Husby og ble hans stemor. Fra det ekteskapet hadde han to halvsøstre, Kirsti Larsdatter, f 1702, d 1791, og Marit Larsdatter,K379 f 1704, d 1795. Marit er min 4 x tippoldemor..
Strid om bygselsrett:
I 1730 var Simen bruker på hjemgården Sør-Husby. Han ble da stevnet for tinget av eierne av Reins kloster, Ebbe Carstensen og sønnen Henrich Hornemann. De mente at Simen ulovlig hadde tatt i bruk en part av Sør-Husby på 2 øre og 8 marklag, etter råd fra Rasbeck-søstrene Anna Catarina og Helle Budde.
Saken gjaldt hvem som hadde bygselretten til denne delen av gården. Klostereierne hevdet at bygselretten fulgte deres eiendom, mens Rasbeck-søstrene mente de hadde den. Under rettssaken kom det fram at Johan Marselio, en tidligere eier av Reins kloster, allerede hadde hatt en lignende konflikt med Rasbeck om innkreving av landskyld. I 1706 vant klosterets forvalter, Rasmus Krog, en rettssak mot Rasbeck, noe som kan ha sikret klosteret bygselretten til sin part.
Hornemanns fullmektig krevde at Simen skulle bygsle klosterets andel, ellers måtte denne delen skilles ut fra bruket. Retten ga Hornemann og Reins kloster medhold, og Simen fikk tilbake bygselavgiften og den såkalte «støvelhode»-avgiften han hadde betalt til Rasbeck-søstrene.
Rasbeck-arvingene hadde allerede før rettssaken solgt sin part av Sør-Husby til justisråd Christian Schøller, som var eier senest i 1723. Schøller solgte sin part til brukeren Lars Simensson i 1753 for 220 riksdaler, mens Hornemann solgte klosterets part til svogeren, krigsråd Paul Rogert, i 1764 for 500 riksdaler.
Sønnen Lars kjøpte gården i 1753:
Sør-Husby var udelt så lenge Simen var driver. Han og kona dreiv gården som leilendinger til han døde. Da overtok Simens eldste sønn, Lars Simensen og han fikk kjøpt gården i 1753. 10 år senere døde Lars, ugift og uten etterkommere. Sønnen Ivar var alt da gift til Bjørgan, og det ble Simens to yngste barn, Nils og Gjertrud (gift med Per Endresen) som delte hjemgården i 1764.
Bruket var udelt til 1764, men da ble det plutselig fire bruk der. Den direkte årsaken var at sønnen til Simen, gårdsgutten Lars Simensen, døde i 1763. Det var han som da satt med skjøtet. Men ved å ettergå vilkårene mer nøye, var det nok en økonomisk svikt hos Sør-Husby-folket. Dette meldte seg også hos Simen sine barn som prøvde å holde på parter av bruket.
To av barna prøvde å drive videre på sine parter, men begge disse familiene gikk fra brukene sine. Da sønnen Nils Simensen Husby døde i 1766, ble Sør-Husby solgt, og kjøpt av sorenskriver Jens Christian Heide. Da Heide solgte i 1774, fikk bygselmannen der, Haldor Olsen, som var gift med enka etter Nils, kjøpe 1/2 spann av Sør-Husby, og dette ble Gjerdet. Haldor klarte ikke obligasjonsrentene til Angelske Stiftelser, og bruket ble solgt.
Simen sin datter, Gjertrud Simensdatter, var gift med Per Endresen. Per ble gift til Sør-Husby, og satt visstnok med halve Trespannsbruket før det ble solgt på auksjon til sorenskriver Heide i 1766. Så satt Per som bygselmann til i 1774. Da solgte Heide, og Per kjøpte igjen 1/3 av bruket. Men den gamle ætta klarte seg ikke, og Per og Gjertrud Simensdatter måtte snart selge og trekke seg tilbake til kåret. I 1793 ble Skora utskilt fra denne gårdparten, som ellers gikk gjennom mange handler til den ble halvert i 1802.
Ingeborg og Simen fikk 4 barn
1. Lars Simensen, f ca. 1729, død ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752 til han døde i 1763. Han kjøpte gården i 1753, men døde barnløs og bruket ble delt mellom hans to yngste søsken.
2. Ivar Simensen, f ca. 1731, gift i 1757 med enke Randi Johnsdatter Bjørgan og kom dit.
3. Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet i Skaun til han døde.
4. Gjertrud Simensdatter, f ca. 1736, d 1811. Gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De dreiv Husbygjerdet(-haugan) i Skaun, men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret.
|