| Notater |
- Det er sannsynlig at John vokste opp på gården Hestflått fordi hans far, Ole Hestflått, var bruker der fra før 1626.
Ved Koppskatten i 1645 er John nevnt som ødegårdsmann på gården. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet slik det ble på 1700 og 1800-tallet.
John satt som bruker på Hestflått fra før 1645 til før 1701. Da tok sønnen Ole over, men han døde i 1724 og da gikk gården videre til Johns yngste sønn, Anders.
De som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Etter faren til John gikk gården fra far til sønn i 5 generasjoner før den gikk ut av slekta.
Johns far, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått
Gården Hestflått (gnr. 195) har gått fra far til sønn inntil John Olsens oldebarn tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflått og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole:
Hestflått har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen.
De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen John, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. John betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården.
På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før John Andersen Hestflått,K216 f 1712, d 1782, kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket.
Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Johns oldebarn Ole Johnsen Hesstflått,K108 f 1741, d 1794.
Marit og John fikk 5 barn
Siri Johnsdatter Hestflått, f 1654, d ca. 1724. Da hun ble gravlagt 25.06.1724 var alderen oppgitt til 70 år, dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670.
Ingeborg Johnsdatter Hestflått, f ca. 1660, d 1742. Gift med Ellev Evensen Foss fra Soknedal. Hadde trolig sønnen Joen Ellevsen døpt 17.10.1705 i Soknedal. Hun var født i 1668 i følge Budalsboka, men da hun døde som «Ingebor Hestflotten», var alderen oppgitt til 83 år.
Ole Johnsen Hestflått, f ca. 1661, d 1724. Gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. Tok over Hestflått etter foreldrene og var brukere fra ca. 1701, men døde i 1724. Da tok broren Anders over.
Berit Johnsdatter Hestflått, f 1672. Gift 1699 i Støren kirke med enkemann Tore Estensen fra Dalsbygda, Os. De fikk 5 barn.
Anders Johnsen Hestflått,K432 f ca. 1675, d 1754. Bruker fra 1726. Tok over etter broren da han døde.
|