Ole Hestflått^[1]

Før 1600 - Før 1664  (64 år)

• Navn	Ole Hestflått
  Fødsel	Før 1600
  Kjønn	Mann
  Død	Før 1664	Hestflått, Budal,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Olle
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I2214
  Person ID	I3004	Høves slekt
  Sist endret	6 Jun 2026

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F671
  Barn	1. John Olsen Hestflått,   f. 1622, Hestflått, Budal,,Trøndelag,Norge d. Før 1701, Hestflått, Budal,,Trøndelag,Norge (Alder 78 år)
  Famile ID	F822	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	14 Mar 2025

  
  

• Hendelseskart

  Død - Før 1664 - Hestflått, Budal,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Hvor Ole kom fra vites ikke, men han var bruker på gården Hestflått i Budalen fra før 1626 til før 1645. Hestflått nevnes første gang i kildene i lensregneskapene fra 1626 og da heter oppsitteren Ole (Olle). Sønnen John (Joen) er nevnt som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet, slik vi kjenner det fra nyere tid. Ole overga gården før 1645 til sønnen John Olsen, f 1622, d 1701, for da nevnes John som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Det sies at de som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyp­lendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Etter Ole Hesflått gikk gården fra far til sønn i 5 generasjoner før den gikk ut av slekta. Ole Hestflått var første kjente bruker på Hestflått Gården Hestflått (gnr. 195) har gått fra far til sønn inntil Olle Hesflåtts tippoldebarn tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflått og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole: Hestflått har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen. De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen John, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. John betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården. På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før John Andersen Hestflått,K216 f 1712, d 1782, kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket. Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olles tippoldebarn Ole Johnsen Hestflått,K108 f 1741, d 1794. Ole og kona fikk en sønn (som er kjent) John Olsen Hestflått,K864 f 1622, d før 1701. Tok over gården etter faren før 1645. Gift med Marit. De fikk 5 barn. (Margits 5 x tippoldefar.)

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 421–422 (Troverdighet: 3).