Skriv ut Legg til bokmerke
Johannes Pedersen Sørtømme

Johannes Pedersen Sørtømme[1]

Mann 1600 - Ett 1678  (~ 79 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle

  • Navn Johannes Pedersen Sørtømme 
    Fødsel ca. 1600  Trøndelag, , , Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ett 1678  Sørtømme Nordgården, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    CREA 10 Mai 2017 
    Occupation Bonde og lagrettemann 
    Reference Number MH:I2216 
    Person ID I3006  Høves slekt
    Sist endret 25 Apr 2024 

    Familie Eli? 
    Ekteskap
    • RIN: MH:FF1597
    Notater 
    • Referansenummer: MH:F673
    Barn 
     1. Peder Johannesen Sørtømme,   f. 1645, Sørtømme Nordgården, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Sørtømme Nordgården, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Famile ID F824  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 23 Mar 2018 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - ca. 1600 - Trøndelag, , , Norge Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - Ett 1678 - Sørtømme Nordgården, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Notater 
    • Johannes var bruker på Nordgården Sørtømme (gnr. 253, bnr. 1).
      I 1657 hadde han 11 storfe og hester, to geiter og seks sauer. I likhet med mange andre gårdbrukere på denne tiden, var Johannes leilending. Han eide ikke jorda sjøl. I 1661 eide Schøller-slekta halve gården, mens Hospitalet (fattighuset på Ilevollen i Trondheim) eide en tredjedel. Resten var kirkegods.
      Johannes var lagrettemann og i seilet sitt brukte han bokstavene JP.
      Johannes hadde to sønner som begge var brukere på gården.

      Nordgården Sørtømme er et av de fire hovedbrukene på Sørtømme. Tunet ligger oppå Tømmessletta sammen med Sørtømmesbakken og Oppgården. På 1600-tallet og før den tid ble Nordgården drevet i fellesskap med Nedgården Sørtømme. Nordgården har hatt flere husmannsplasser under seg. Siden 1785 har den samme slekta sittet på gården.

      En må regne med at Nordgården og Nedgården lå i fellestun. På 1600-tallet hadde Nordgården ei skyld på ett spann, mens Nedgården hadde ett og et halvt spann. Dette betyr at skatteevnen til Nedgården var regna til å være en halv gang så stor som i Nordgården. Nedgården ble i skattesammenheng regna som en fullgård, mens Nordgården ble regnet som en halvgård.

  • Kilder 
    1. [S292] Asbjørn Furunes, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 42–47 (Troverdighet: 2).



Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Per Otto Høve.