Esten Olsen Røttum^[1]

Før 1590 - Ca 1629  (39 år)

• Navn	Esten Olsen Røttum
  Fødsel	Før 1590
  Kjønn	Mann
  Occupation	Fra ca. 1600 til 1629	Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Død	ca 1629	Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I2223
  Person ID	I3017	Høves slekt
  Sist endret	18 Mai 2026

  
  

  Familie	Marit   d. Før 1645, Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge
  Ekteskap	RIN: MH:FF1602
  Notater	Referansenummer: MH:F678
  Barn	+ 1. Ole Estensen Røttum,   f. ca. 1610, Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge d. ca. 1680, Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge (Alder 70 år)
  Famile ID	F830	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	19 Sep 2018

  
  

• Hendelseskart

  Occupation - Bonde - Fra ca. 1600 til 1629 - Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge Død - ca 1629 - Røttum Sørgården, Rognes,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Esten er født i siste halvdel av 1500-tallet, før 1590. Det er ukjent hvor både Esten og Marit kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Røttum – og derfor satt de som drivere der. I 1629 hadde han 5 kyr og 2 kviger. Esten døde sannsynligvis i 1629 for i 1630 og 1632 var kona Marit oppført som bruker. Hun overlot Sørgården på Røttum til sønnen Ole Estensen like før Koppskatten ble pålagt i 1645. Da besto huslyden av: Olle Roetum, hans hoestrue, Erick Roetum, Olle Roetum, Gunhild Roetum og Ingeborg Roetum. Saftig julebord? Fra Størenboka (bind 1, side 329): Oppsitteren Esten «Rettenn» (Margits 6 x tipp-oldefar) var uheldig i julehelga 1620. Han hadde smakt vel mye på juleskjenken og da han måtte sanne at brennevinet går søtt ned og surt opp i selve kirka, vanket det bot på 4 daler. Og han gjorde ikke slikt senere. I alle fall ble det ikke registrert flere bøter. Om Røttumsgårdene og opprinnelsen til navnet De første folkene vi kjenner fra Røttum, er bøndene som betalte Skipsskatt i 1559. Det var «Haluor paa Røthenn» og to andre, Laurits og Østenn. Samme år nevnes også Karl og Oluf, som kanskje var sønnene deres. I 1691 møter vi «Efven Røttum» som lagrettesmann i Soknes. Det er gjort funn på Røttum som tilsier aty det har vært bosetning der siden yngre jernalder, dvs fra omkring år 600. På Nordiska Museet i Stockholm finnes det økseblad og to pålstaver fra yngre jernalder, noe som tyder på at folk bodde der i den perioden. Funnet ble beskrevet av I. Undseth i 1888. Ifølge gamle fortellinger lå Røttumsgårdene lenger sør ved Raudsteinen, men Gaula tvang folk til å flytte. Raudsteinen er kjent for sin spesielle rødfarge i fjellsida som snur mot gårdene. I Håløyminne bind IV 1933–36, s 456 pekes det på at Røttum kan komme av solrøde. Når en ser Raudsteinen fra Rognessida minner ellers formen nokså mye om en vulkan med sin spisse kjegle mot blåhimmelen bak. Det er få trekølmiler i området, men det finnes rester etter tjurubrenning. I Hålia er det også slagghauger etter jernutvinning, men ingen steinbrudd eller gruver på Røttum. I 1723 står det i matrikkelen at Røttumsgårdene hadde seter i Hålia. Gårdene var sikre for kornavling, men dårlige på eng. Røttumsgårdene hadde et felles sagbruk i Grytbekken. Navnet «Sagflåtten» viser fortsatt hvor det første sagbruket sto. I 1930 lå sagbruket i Laugbekken, der de brukte vannkraft. Gårdene hadde også kvernhus i Grytbekken, som var i bruk fram til ca. 1890. Jakt og fangst har vært viktig for brukerne og Røttum-gårdene betalte ett og et halvt gråskinn i leding. At det var «gråskinn i leding» betyr at gården måtte betale skatt eller avgift til kongen eller øvrigheten i form av «gråskinn» – altså pels fra grått rovdyr, som f.eks. ulv eller rev. På den tiden var pelsverk en verdifull handelsvare og en gangbar «valuta» i bytte med andre varer og tjenester. Bjørnen var en plage i setermarka, og navnet Bjønnåsdalen minner om disse tidene. Gaula som nabo på godt og ondt Gaula har alltid vært en stridbar og hensynsløs nabo. Ingen andre områder i Støren har, etter jordraset 12. september 1345, vært så utsatt for Gaulas ødeleggelser som Røttumsgrenda. Det er kjent at gårdene måtte flyttes på grunn av elva da de lå ved Raudsteinen. Dette stedet kalles «Gammelgarden». Noen steiner ved Svendstu på Røttum har årstallet 1825 innhogget, og det er sannsynlig at flyttingen skjedde rundt 1820. Elva Gaula kunne også være gavmild med laks, som ble fisket i stor stil. Laksen var så vanlig at noen tjenestefolk laget avtaler om hvor ofte de måtte spise laks hver uke, før de tok seg tjeneste på gården. I 1909 ble det gjennomført et jordskifte, og gårdene ble flyttet til nye steder. Det så ut som jorden og husene nå var trygge, med Rørosbanen som gikk mellom gårdene og Gaula, samt store jorder mellom banen og elva. Men den 24. august 1940 kom det en storflom i Gaula som igjen ødela mye. I løpet av få timer ble husene i Svendstu og Sørgarden tatt av flommen, og husene i Borstu var også i stor fare. I en periode da det var lov å lage brennevin, hadde Røttum et apparat for dette. Et sted nær Røttum heter fortsatt Brennstubakken, som minner om denne tiden. Marit og Esten hadde 1 sønn (som er kjent) Ole Estensen Røttum, dato for fødsel og død er ikke dokumentert, men antas at han levde mellom 1610–1680. Tok over gården etter foreldrene ca. 1645.

  
  

• Kilder

  [S81] Hermann Aune og Jens Haukdal, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend I, 1970, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 329 (Troverdighet: 2).