Lars Simensen Husby^[1]

1660 - 1726  (66 år)

• Navn	Lars Simensen Husby
  Fødsel	ca. 1660	Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1726	Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I328
  Person ID	I302	Høves slekt
  Sist endret	22 Jan 2026

  
  

  Far	Simen Torsen Venn Husby,   f. ca. 1624, Husby Oppstu',Skaun,Trøndelag,Norge d. Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F105
  Famile ID	F99	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Kirsti Olsdatter _____,   f. ca. 1662   d. 1700, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 38 år)
  Ekteskap	ca. 1690
  Notater	Referansenummer: MH:F104
  Barn	1. Kari Larsdatter d.e. Husby,   f. ca. 1690, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge   2. Ola Larsen Husby,   f. ca. 1695, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge   3. Simen Larsen Husby,   f. 1696, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1751, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 55 år)   4. Kari Larsdatter d.y Husby,   f. ca. 1698, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F98	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

  Familie 2	Ragnhild Johnsdatter Eggan,   f. Ca. 1670, Eggan Framigården, Børsa,,Trøndelag,Norge
  Ekteskap	ca. 1701
  CREA	03 Feb 2019
  Barn	1. Kirsti Larsdatter Husby,   f. 1702, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1791, Husby, Kattem,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 89 år)   2. Marit Larsdatter Husby,   f. 1704, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1795, Kråkset,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 91 år)
  Famile ID	42686798	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Mar 2026

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1660 - Husby,Skaun,Trøndelag,Norge Død - 1726 - Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Lars Simensen tok over gården Sør-Husby etter sin far og drev der fra 1700–1726. Faren, Simen Torsen, hadde drevet gården fra 1680. Simen var visstnok fra Oppstu Husby, men kom fra Venn da han tok til på Sør-Husby. Gift I med Kirsti Olsdatter, f ca. 1662, d 1700. Gift II med Ragnhild Johnsdatter Eggan fra Børsa. Det var god velstand på Sør-Husby i den tiden Lars drev. I matrikkelen 1723 var husdyrene oppgitt til å være 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter kona til Lars, Kirsti Olsdatter, i 1700 og etter Lars i 1726 viser overskudd på vel 60 rdr. Under skiftet etter Lars ble det registrert 3 hester, 4 kyr, 4 kviger, 7 kalver, 16 sauer og 5 geiter. Sør-Husby var dragonkvarter med dragonhest, og mennene på gården var ryttere for kvarteret. Lars hadde 2 barn som er aner til meg: en sønn i første ekteskapet med Kirsti og en datter i andre ekteskapet med Ragnhild. Om gården Husby – Einar Tambarskjelves gård (Kilde Skaunaboka, bind 1, s 102) Det er tre bygårder i Skaun: By, Melby og Husby. De to sistnevnte by-navnene har fått en forstavelse til by for å skille dem fra hverandre. Betydningen av by er ikke problematisk: by er gård eller bosted, gmn. býr. På denne bygården har husene vært opphavet til forstavelsen. Husby var den sentrale av de tre så langt tilbake vi kan se. Men i førkristen tid kan By ha hatt lederplassen blant gårdene i bygda. I kulturhistorien vil Husby få en bred plass. Her i gårdshistorien vil vi la middelalderkildene ligge og behandle gården på lik linje med de eldste gårdene i bygda ellers. Vi skal likevel nevne at det har stått en kirke på gården, og en kilde nevner «Husabyar kirkiu sokn j Skaun». Det er også forhold som tyder på at gården har vært høvdingsete, og det er så godt som sikkert at Einar Tambarskjelve og dattersønnen til Skule Bårdsson – ridderen Nikolas på Husaby – bodde her. Husby grenser til gamle gårder som Bjørgan og Venn og er nabo til Skauan. På gårdsområdet har vi visstnok en gammel hjemgård – Kattem – som tidlig må ha kommet under Husby som avlsgård og senere gått opp i den. Husby har et vidt utmarksområde østover mot Djupsjøen og Djupdalen. I alt er gårdsområdet om lag 3000 mål, og det største blant det eldste laget av gårder i bygda. Staðir-gårdene med sine store kjølområder kan derimot være større. Innpå marka hadde Husby-brukene setrer allerede i de første 1700-årene, og disse ble brukt helt opp i 1900-årene. I skogen ble det på 1700-tallet drevet kullbrenning. Kullet ble kjørt til smeltehytta på Svorkmo. På 1600-tallet nevnes kvernbruk bare på Tospannsbruket (Oppstu), men senere svarte alle de tre gamle brukene skatt for årgangskverner. Likevel ble det i 1729 opplyst at til de tre Husby-kvernene i «Sneen» var det så skrinn vannføring at det hendte at brukerne måtte til andre for å få malt kornet. Tingfolket mente at skatten måtte ned til 6 skilling, som var flomkvernskatt. Før skyldfallet i middelalderen tok erkebispestolen i Nidaros imot 30 spann smør i landskyld fra Husby. Gården var den største som erkebispen hadde her i Skaun. Erkebiskop Aslak Bolt fikk inn bare 10 spann smør i landskyld herfra. Da var ødegården Djupdalen lagt til Husby og inngikk i denne utredningen. Da vi finner skylda på 1600-tallet, var den 6 spann, og Husby-brukene var av kongen lagt til Reins klosters gods. Det var da tre bruk: trespannsbruket (Sør-Husby), tospannsbruket (Oppstu) og spannsbruket (Nerstu). På 1500-tallet hadde det vært to – Sør-Husby og Nord-Husby – hver på 3 spann. Nord-Husby ble så delt i Oppstu og Nerstu. I 1628 pantsatte kongen Sør-Husby til presten i Orkdalen, herr Jon. Presten hadde inntektene av bruket, med unntak av arbeidspengene – 2 ½ ort – og leidangen – 1 mismarpund smør og 1 ½ mismarpund mel – som fremdeles gikk til klosteret. Lars og Kirsti fikk 4 barn (1. ekteskap) 1. Kari Larsdatter Husby, f ca.1690. Gift med Lars Arnsen Ellingsgård i Orkdalen. 2. Ola Larsen Husby, f ca. 1695. Bodde i 1726 på gården Kråknes og var gift. 3. Simen Larsen Husby, f ca. 1696, d 1751. Tok over bruket. 4. Kari Larsdatter d.y. Husby, f ca. 1698. Gift med Ivar Olsen Nordland. Lars Ragnhild fikk 2 barn (2. ekteskap) 1. Kirsti Larsdatter Husby, f 1702, d 1791. Død på Kattem på Husby i 1791. 2. Marit Larsdatter Husby, f 1704, d 1795. Gift med Ola Ellevsen Fokset, Nergård. Bodde på Myrin.

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 141–143 (Troverdighet: 2).