- 1640
-
Navn |
Esten Evjen |
Kjønn |
Mann |
Død |
ca. 1640 |
Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge |
CREA |
10 Mai 2017 |
Occupation |
Bonde og lensmann |
Reference Number |
MH:I2226 |
Person ID |
I3020 |
Høves slekt |
Sist endret |
24 Apr 2021 |
Ekteskap |
|
Notater |
|
Barn |
| 1. Haldor Estensen Evjen Horgøyen, f. ca. 1570, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge d. Ett 1645, Horgøyen, Melhus, Trøndelag, Norge (Alder ~ 76 år) |
| 2. Halvor Estensen Evjen, f. ca. 1570, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge d. ca. 1650, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge (Alder ~ 80 år) |
|
Famile ID |
F831 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
22 Des 2017 |
-
Hendelseskart |
|
| Død - ca. 1640 - Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge |
|
|
-
Notater |
- Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker her i 1620 og han var også lensmann. Han satt trolig i Sør-Evjen. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1661, d 1743), som trolig er hans sønn. Halvor tok over etter faren og var bruker fram til sin død. Esten hadde også en sønn til, Haldor Estensen. I 1645 satt han som enkemann og bonde i Horgøyen.
Konas navn er ukjent, men er død etter 1645.
Om gårdene på Evjen:
Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei.
Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården.
Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedøden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut.
De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, så var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen.
Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu.
|
-
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .