Simen Torsen Husby^[1]

1624 - 1700  (76 år)

• Navn	Simen Torsen Husby
  Fødsel	ca. 1624	Husby Oppstu',Skaun,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Occupation	1680-1699	Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Død	1700	Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I329
  _FID	MR37-78R
  Person ID	I303	Høves slekt
  Sist endret	6 Okt 2026

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F105
  Barn	1. Erik Simensen Husby   2. Haldor Simensen Husby,   f. ca. 1657, Husby,Skaun,Trøndelag,Norge   3. Marit Simensdatter Husby,   f. ca. 1658, Skaun,,Trøndelag,Norge d. 1752, Rekstad Sørgård,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 94 år)   4. Nils Simensen Husby,   f. ca. 1658, Husby,Skaun,Trøndelag,Norge   5. Lars Simensen Husby,   f. ca. 1660, Husby,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1726, Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 66 år)
  Famile ID	F99	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	12 Jul 2026

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1624 - Husby Oppstu',Skaun,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - 1680-1699 - Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge Død - 1700 - Sør-Husby,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  I Skaunaboka skriver Per O. Rød at «Simen kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby». Dette tyder på at Simen hadde tilknytning til den eldre Husby-ætta, men uten at sammenhengen kan dokumenteres fullt ut. Basert på antakelsene i Skaunaboka er det rimelig å anta at Simen vokste opp på gården Oppstu’ Husby (også kalt Trespannsbruket) i Skaun. Det var god velstand der da. Både skiftet etter Simens svigerdatter Kirsti Olsdatter i 1700 og hans sønn Lars Simensen i 1726 viser overskudd på vel 60 dlr. Skaunaboka oppgir fire barn etter Simen Torsen: Haldor, Nils, Lars og Erik, med en anmerkning om at «Erik kanskje var sønnen». Ved gjennomgang av andre gårdskapitler i boka framkommer det imidlertid flere personer som kan ha vært barn av ham. I kapitlet om gården Rekstad står følgende: «Marit Simensdatter var kanskje fra Husby i Skaun.» Hun var født omkring 1658, gift i 1683 med Alt Johnsen Rekstad og døde i 1752. Alderen passer meget godt inn blant de dokumenterte barna til Simen Torsen – og hun er sannsynligvis en datter. En avklaring om barn Simen Torsen ikke var far til – men Simon Olsens barn I tillegg til Simens 5 barn omtales 6 andre barn i kapitlet om Oppstu Husby som barn av «ein Simen». Basert på et skifte fra 26.02.1716 er ikke disse barna vår Simens barn. Det er sannsynlig at denne Simen er Simon Olsen som var bruker på Bortstuggu Restad på Hølonda fra omkring 1650 til 1694. Simon tok over gården etter sin far Ola Johnsen, f 1605, som hadde gården fra 1634. Kona til Simon hadde en sønn, Ola Olsen, f ca. 1657, d 1715, før hun giftet seg med Simon. I skifte etter Ola Olsen 26.02.1716 er disse 6 barna nevnt som hans halvsøsken, og dermed ikke Simen Torsens barn: 1) Lars Simensen, utkommandert til Danmark. 2) Klemmet Simensen, tjener på Almåshaugen Holonda. 3) Anne Simensdatter, f ca. 1666, d 1754, gift I med Ulve Larsen i Nerstu Husby, gift II med Lars Lødensen Husby. 4) Randi Simensdatter, f ca. 1660, gift med Halsten Rasmusen Gaustad. 5) Randi Simensdatter. d.y., gift med Lars Andersen Krogstad, Hølonda. 6) Karen Simensdatter, tjener i byen. Primærkilden dokumenterer at Lars, Klemmet, Anne, Randi, Randi d.y. og Kari ikke er Simens barn, men Simon fra Hølonda sine barn. Gården Husby – Einar Tambarskjelves gård (Kilde Skaunaboka, bind 1, s 102) Det er tre bygårder i Skaun: By, Melby og Husby. De to sistnevnte by-navnene har fått en forstavelse til by for å skille dem fra hverandre. Betydningen av by er ikke problematisk: by er gård eller bosted, gmn. býr. På denne bygården har husene vært opphavet til forstavelsen. Husby var den sentrale av de tre så langt tilbake vi kan se. Men i førkristen tid kan By ha hatt lederplassen blant gårdene i bygda. I kulturhistorien vil Husby få en bred plass. Her i gårdshistorien vil vi la middelalderkildene ligge og behandle gården på lik linje med de eldste gårdene i bygda ellers. Vi skal likevel nevne at det har stått en kirke på gården, og en kilde nevner «Husabyar kirkiu sokn j Skaun». Det er også forhold som tyder på at gården har vært høvdingsete, og det er så godt som sikkert at Einar Tambarskjelve og dattersønnen til Skule Bårdsson – ridderen Nikolas på Husaby – bodde der. Husby grenser til gamle gårder som Bjørgan og Venn og er nabo til Skauan. På gårdsområdet har vi visstnok en gammel hjemgård – Kattem – som tidlig må ha kommet under Husby som avlsgård og senere gått opp i den. Husby har et vidt utmarksområde østover mot Djupsjøen og Djupdalen. I alt er gårdsområdet om lag 3000 mål, og det største blant det eldste laget av gårder i bygda. Staðir-gårdene med sine store kjølområder kan derimot være større. Innpå marka hadde Husby-brukene setrer allerede i de første 1700-årene, og disse ble brukt helt opp i 1900-årene. I skogen ble det på 1700-tallet drevet kullbrenning. Kullet ble kjørt til smeltehytta på Svorkmo. På 1600-tallet nevnes kvernbruk bare på Tospannsbruket (Oppstu), men senere svarte alle de tre gamle brukene skatt for årgangskverner. Likevel ble det i 1729 opplyst at til de tre Husby-kvernene i «Sneen» var det så skrinn vannføring at det hendte at brukerne måtte til andre for å få malt kornet. Tingfolket mente at skatten måtte ned til 6 skilling, som var flomkvernskatt. Før skyldfallet i middelalderen tok erkebispestolen i Nidaros imot 30 spann smør i landskyld fra Husby. Gården var den største som erkebispen hadde her i Skaun. Erkebiskop Aslak Bolt fikk inn bare 10 spann smør i landskyld herfra. Da var ødegården Djupdalen lagt til Husby og inngikk i denne utredningen. Da vi finner skylda på 1600-tallet, var den 6 spann, og Husby-brukene var av kongen lagt til Reins klosters gods. Det var da tre bruk: trespannsbruket (Sør-Husby), tospannsbruket (Oppstu) og spannsbruket (Nerstu). På 1500-tallet hadde det vært to – Sør-Husby og Nord-Husby – hver på 3 spann. Nord-Husby ble så delt i Oppstu og Nerstu. I 1628 pantsatte kongen Sør-Husby til presten i Orkdalen, herr Jon. Presten hadde inntektene av bruket, med unntak av arbeidspengene – 2 ½ ort – og leidangen – 1 mismarpund smør og 1 ½ mismarpund mel – som fremdeles gikk til klosteret. To av barna til Simen er mine aner. Simen og kona fikk 5 barn 1. Haldor Simensen Husby, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen, f ca. 1653, d 1707. De drev Sørgård Krokstad i Skaun fra 1689–1705. 2. Nils Simensen Husby, f ca. 1658. Levde i 1666. 3. Marit Simensdatter Husby, f ca. 1658, d 1752. Gift med Alt Johnsen Rekstad, f ca. 1660, d 1728. Bondefolk på Sørgård Rekstad. De fikk 10 barn. 4. Lars Simensen Husby, f ca. 1660. Tok over gården Sør-Husby etter sin far og drev der fra 1700–1726. Gift I med Kirsti Olsdatter, f ca. 1662, d 1700. Gift II ca. 1701 med Ragnhild Johnsdatter Eggan fra Børsa, f ca. 1670. 5. Erik Simensen Husby. Var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen. ___ Simen Torsen Husby (ca. 1624) – en analyse av familie og etterkommere Innledning Simen Torsen var bruker på Sør-Husby i Skaun fra omkring 1680 til omkring 1699. I Skaunaboka skriver Per O. Rød at han «kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby». Denne formuleringen viser at forfatteren mente Simen hadde tilknytning til den eldre Husby-ætta, men uten å kunne dokumentere sammenhengen fullt ut. (Hoeve) Skaunaboka oppgir fire barn etter Simen Torsen. Ved gjennomgang av andre gårdskapitler i samme bind framkommer det imidlertid flere personer som kan ha vært barn av ham. Formålet med denne analysen er å samle disse opplysningene og vurdere sannsynligheten for slektskapet. Kilder Hovedkilden er Per O. Røds Skaunaboka. Gards- og ættehistorie, bind 1 (1976). Analysen bygger på opplysninger fra kapitlene om Sør-Husby, Oppstu Husby, Nerstu Husby og Rekstad. (Hoeve) Dokumenterte opplysninger om Simen Torsen Skaunaboka opplyser: * Simen Torsen var født omkring 1624. * Han overtok Sør-Husby omkring 1680. * Han kom fra Venn, men var trolig av Husby-ætt. * Han var bruker fram til omkring 1699. Barn oppgitt i Skaunaboka 1. Haldor Simensen Født ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen. Bosatt på Sørgard Krokstad. Vurdering: Dokumentert sønn. 2. Nils Simensen Født ca. 1658. Nevnt levende i 1666. Vurdering: Dokumentert sønn. 3. Lars Simensen Født ca. 1660, død 1726. Overtok Sør-Husby. Barn: * Kari * Ola * Simen Larsen * Kari (yngre) * Kirsti * Marit Gjennom sønnen Simen Larsen fortsatte Husby-linjen. Vurdering: Dokumentert sønn. 4. Erik Simensen Bygdeboka skriver: «Erik Simensen som var brukar her omkring 1690, var kanskje sonen.» Forfatteren uttrykker usikkerhet, men antyder slektskap. Vurdering: Svært sannsynlig sønn. Personer som kan være barn av Simen Torsen Marit Simensdatter Rekstad I kapitlet om Rekstad skriver Per O. Rød: «Marit Simensdatter var kanskje fra Husby i Skaun. Hennes far kan være Simen Torsen på Sør-Husby.» Hun var født omkring 1658, gift i 1683 med Alt Johnsen Rekstad og døde i 1752. Alderen passer meget godt inn blant de dokumenterte barna til Simen Torsen. Vurdering: Svært sannsynlig datter. Anne Simensdatter Anne ble gift med Ulve Larsen i Nerstu Husby. I Oppstu-kapitlet omtales hun som halvsøster til Ola Olsen, og bygdeboka opplyser at Ola Olsens mor hadde vært gift med «ein Simen». Det står imidlertid ikke at denne Simen var Simen Torsen. Vurdering: Mulig datter. Randi Simensdatter Randi nevnes som halvsøster til Ola Olsen. Samme vurdering som Anne. Vurdering: Mulig datter. Kari Simensdatter Nevnes blant halvsøsknene. Vurdering: Mulig datter. Klemmet Simensen Nevnes blant halvsøsknene. Vurdering: Mulig sønn. Drøfting To forhold gjør Simen Torsens familie spesielt interessant. For det første synes flere Simens-barn å være omtalt under andre gårder enn Sør-Husby. Dette gjelder særlig Marit Simensdatter på Rekstad. For det andre nevnes en annen gruppe Simens-barn indirekte gjennom omtalen av Ola Olsen i Oppstu Husby. Her opplyses det at moren hadde vært gift med en Simen, og at Ola derfor hadde flere halvsøsken. Det kan ikke utelukkes at denne Simen er identisk med Simen Torsen. Dersom dette er tilfelle, blir Simen far til en betydelig større barneflokk enn den som er oppført under Sør-Husby. Skaunaboka gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå dette sikkert. Foreløpig vurdering Dokumenterte barn * Haldor Simensen * Nils Simensen * Lars Simensen Svært sannsynlige barn * Erik Simensen * Marit Simensdatter Rekstad Mulige barn * Anne Simensdatter * Randi Simensdatter * Kari Simensdatter * Klemmet Simensen Videre undersøkelser For å avklare de usikre slektsforholdene bør følgende kilder gjennomgås: * Manntallet 1664–1666. * Skattemanntallene 1657–1667. * Tingbøkene for Orkdal fogderi. * Skifteprotokoller etter Simen Torsen, Lars Simensen og deres nærmeste slekt. * Eventuelle odels- og panteopplysninger som knytter Simen Torsen til Oppstu Husby. Det er særlig ønskelig å finne primærkilder som kan dokumentere om Anne, Randi, Kari og Klemmet virkelig var barn av Simen Torsen, eller om de var barn av en annen mann med fornavnet Simen.

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 141–143 (Troverdighet: 2).