Ole Ingebrigtsen Løhre^[1]

1618 - Ett 1698  (81 år)

• Navn	Ole Ingebrigtsen Løhre
  Fødsel	1618
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1698	Løhre, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge   [2]
  	Oluff nevnes som arving ved datteren Siri sitt skifte 18. oktober 1898.
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Oluf
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I2265
  Person ID	I3063	Høves slekt
  Sist endret	25 Mai 2026

  
  

  Ekteskap	RIN: MH:FF1626
  Notater	Referansenummer: MH:F705
  Barn	1. Ingebrigt Olsen Løhre,   f. ca. 1657, Løhre, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge   2. Siri Olsdatter Løhre,   f. ca. 1659, Løhre, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1698, Løhre, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 39 år)
  Famile ID	F858	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	31 Mar 2025

  
  

• Hendelseskart

  Død - Ett 1698 - Løhre, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Første gang Ole Ingebrigtsen med sikkerhet er omtalt er i forbindelse med koppskatten i 1645. Da var fullgårdsmannen Ole oppført med følgende husstand over 15 år: Olle Løren, hans Høestrue, Estenn Løren, Ingebricht Løren, Siri Løren, Guri Løren, Guri jun Løren, og Elli Løren. Jordboka 1648 viser at det var to gårder på Løhre. På det ene bruket (matr. nr. 190) var Ole Ingebrigtsen fullgårdsmann 2 spann 12 mkl. Det andre bruket var tomannsbruk (matr. nr. 191), hvor Peder og Hendrich var brukere av parter i samme gård. Det nevnes ingen ting om at Ole var i slekt med Peder og Hendrich. Sønnene til Ole som er nevnt ved koppskatten i 1645 må ha dødd kort tid etter. Kvegskattelista 1657 viser at Ole måtte svare for 27 hester og naut, 2 geiter og 10 sauer. I manntallet 1664 er Oles alder oppgitt til 46 år. Det er ikke nevnt sønner, men han har en dreng, Ingebrith Andersen, 22 år, og en «knecht – soldat» Tøris Tørisen, 23 år. I manntallet 1665 står en sønn Ingebrigt Olsen, 8 år. I 1667 var gården utlagt «Rytteraasæde» som sannsynligvis betyr at gården ble benyttet av en dragon, dvs. en soldat til hest. Skattene kunne være harde. I 1667 måtte Ole svare leidang med 18 mark smør og 1/2 våg mel. Det var samme leidang som i 1633/34 og 1734/36. Hardest står kontributionen 1660 da Ole som fullgårdsmann måtte punge ut med 12 1/2 daler 1 1/2 ort 6 skill. Datteren Siri som er nevnt i 1645 tok over gården etter foreldrene. Hun var gift med Hans Roaldsen Teigen (f ca. 1652, d 1719). Siri hadde spesielle evner: I «Busetnad og folkeliv i Horg», bind 1, skrives det at Siris oppgitte alder da hun døde i 1698, 39 år, kan være feil. Eller så må hun som er nevnt som Oles «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, het hun også Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ronkjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame som både prest og lensmann skydde. I Horgboka skrives det om ron-kjerringa Siri som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iversdatter sommeren og høsten 1674. Finn-Kirsten ble dømt til bålet og var den siste «heksa» som ble brent i Trøndelag. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen i Horg – ut i fjellene til Samsjøen – og samlet røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda fra ansmans buskap». Hun slo en tretapp inn i fjøsveggen og melket tappen. Det var fløte hun fikk i asken og den buskapen hun tok fløten fra, ga bare magermelk den dagen. På 1600-tallet var skillet mellom folkemedisin og trolldom ofte uklart, og mange av de kvinnene som drev med urte- og legekunst, risikerte å bli anklaget for hekseri. Ordet «ron» kan ha sammenheng med gammelnorske ord for «besvergelse», «hemmelig kunnskap» eller noe som er skjult. Ei ron-kjerring var ei som drev med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbreding. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Ole og kona hadde 2 barn som er kjent: 1. Ingebrigt Olsen Løhre, f ca. 1657. Nevnt i manntallet 1665. 2. Siri Olsdatter Løhre, f ca. 1659, d 1698. Tok over gården Løhre etter sin far. Gift med Hans Roaldsen Teigen, f ca. 1652, d 1719. Bondefolk på Løhre. Hun ble anklaget for å være ron-kjerring, i ledtok med djevelen, men ble frikjent.

  
  

• Kilder

  [68106605] Jens Haukdal, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 214–218 (Troverdighet: 2). [68106605] Jens Haukdal, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 215 (Troverdighet: 2).