Erik Børset^[1]

1560 - 1614  (~ 55 år)

• Navn	Erik Børset
  Fødsel	ca. 1560
  Kjønn	Mann
  Død	Etter 1614	Børset,Flå,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I2270
  Person ID	I3067	Høves slekt
  Sist endret	21 Mar 2025

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F709
  Barn	1. Nils Eriksen Børset,   f. ca. 1590, Børset,Flå,Trøndelag,Norge d. ca. 1664, Børset,Flå,Trøndelag,Norge (Alder ~ 74 år)
  Famile ID	F861	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	20 Mar 2025

  
  

• Hendelseskart

  Død - Etter 1614 - Børset,Flå,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  BØRSET G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14 lopenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus Navnet. 1420 af Borgsatre. 1548 Bordzettern. 1626 Børset. Forste ledd mà vare borg (f), i betydning av bygdeborg eller hoy-de som er skikket til anlegg av en slik borg. Skyld. 1647 2 ore. 1662 1 ore 6 mkl. 1836 4 d. 9 skil., revidert Borset. mark 8,53. Eiere. I middelalderen tilhorte gärden erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 stär: «Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjorn av Borgsatre gav ud for dottar sono sine.» 1548 Kongen til Stigtens gods ½ spann. 1590 Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gárd 1 ore. 1647 Kronens gods 2 ore. 1662 Kongen bygslet, men pant til Casper Christoffersen 1 cre 6 mkl. 1667 Casper Christof-fersens arvinger bygslet 1 ore 6 mkl. 1690 Lagmann Schollers enke 1 ore 6 mkl. 1706 Wincentz Friis' enke Anna 1 ore 6 mkl. 1726 auksjonsskjote til Torsten Wiethe etter Anna Friis. 1776 auksjonsskjote til opp-sitteren Ole Hägensen Børset for 300 Rdl. Fra nä er eier og bruker den samme. Brukere. 1548 landskyld til Stigtens gods. Ouden bet. ½ spann smor. - 1557 Ouden bet. 1 Rdl. i skipsskatt. 1590: Erik bet. land-bohold 1 Rdl. Leding 6½ mk. smor, 13 mk. mel. 1614: Erik bet. 1 Rdl. 1616 ny bruker. Rasmus bet. 1 Rdl. i landskyld, - tiende 4 skjepper. 1620 ny bruker: Roald bet. i leding 7 mk. smor, 14 mk. mel. 1624 ny bruker: Nils Eriksen bygsler 1 pre 6 mkl. i Børset, bet. 5 Rdl. 1629: Nils bet. i leding 5½ mk. smer, 11 mk. mel. Garnisonskatt 1 ort. Galeiskatt 8 skil. Leilendingskatt 1 Rdl. 1645 koppskatt: Nils, hans hustru, Roald, Marit. Hver bet, 8 skil. 1646 Nils bet. contribusjonskatt 3 Rdl. Tiende: 4 skjepper bygg, 9 skjepper havre. 1657 kvegskatt. Nils har 15 storfe og hester, 3 geiter, 8 smäfe, - skatt 1 Rdl. 1½ ort 2 skil. 1661 Nils til Kongen i leilendingskatt 5 Rdl. 1664 Nils bet. prinsessestyr ½ Rdl. 21 skil. 1 alb. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Nils Eriksens datter Kari Nilsd. 1665 manntall: Gulbrand 33 ar, tj. Lars Trondsen, Nils 70 ar. 1668 Gulbrand bet. i prinsessestyr 1 ort, i 1670 18 skil. 1690 Gul-brand pälagt mulkt som rodemester for etterlatenhet ved veienes reparasjon med 1 halv lodd solv, som svarte til 1 ort. 1701 manntall: Gulbrand Arensen 69 är, sónn Nils 27 ar, tj. Lars Trondsen, tj. John Johnsen 28 är, f. i Horg. 1706 skifte etter Gulbrand Arensen. Til deling 86 Rdl. Sonnen Nils Gulbrandsen var bruker etter faren. - 1711: Nils bet. lonnskatt 1 ort 17 skil., skoskatt 18 skil., 1 taus 2 d. 2 ort 8 skil. i lonn. - 1719: Skadetakst for Nils. Skade pa gjerde- og kornstaur 1 d. 3 ort, - 7 tn. bygg 15 d. 3 ort, - 8 tn. havre 12 d., - 40 lass hoy 20 d., - 6 kyr og 1 okse 25d., 2 smä okser 4 d., - 5 sauer 2 d. 2 ort, - 2 hester 16 d., - gärdsredskaper 19 d.. - seng- og gangklar samt husgerad 21 d. 3 ort 18 skil., - tiene-stedreng Kristoffer mistet klar for 4 d. 2 ort. Til sammen 142 Rdl. 1 ort 18 skil. 1720 krigsstyr. Nils bet. 1 Rdl. 72 skil. Nils dode ca. 1722. Enken Guru Johnsd. ble gift annen gang ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 matrikkel for Ole. Utsad: ½ tn. bygg, 3 tn. havre. Avling: 26 lass hoy. Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungfe, 4 sauer. ½ del i kvern-sted. Leilendingskatt 2 d. 3 ort 16 skil. Leding 1 ort 6 skil. Toll 2 ort 11 skil. Tiende: ½ tn. bygg, 1½ tn. havre, ost 16 skil. «Meget tungvunden, halv solli, halv bagli. Kornviss, undergiven leerfald.» 1741 Ole bet. tiende: 1 tn. bygg, ¼ tn. halvbygg, 2 tn. havre, 3 mk. hamp, ost av 5 kyr. - 1748 bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesonn av Ole Olsen. 1776 auksjonsskjóte til Ole Hagensen Børseth for 300 Rdl. 1779 utlignet anpart ved kirkekjopet. Ole bet. 35 Rdl. 3 ort 6 skil. 1799 i skifte etter Ole Hägensens hustru Marit, til deling 827 Rdl. 1800 skjotet Ole Hägensen gärden til sonnen Peder Olsen. 1802 takst. Verdi 550 Rdl. Utsad 8 tn. Besetning: 2 hester, 10 storfe, 12 smäfe. Avgift 2 d. 30 skil. Jordkvalitet god, havn god, skog for-noden, okonomi i mätelig stand. 1816 tungent innskudd til Norges Bank. Peder Olsen bet. 30 spd. 68 skil. - Peder Olsen dode 1835. I skifte 1836 ble garden tildelt eldste sónn Ole Pedersen etter takst, for 1150 spd., til deling 876 spd. 1852 solgte Ole Pedersen gärden til svogeren Peder Hagensen Nyhus. 1863 skjotet Peder Hägensen en halvpart av garden, den nordre del, til Ole Nilsen Borten for 1100 spd. Denne bygde pả ny tomt som na blir kalt gammelgärden. 1865 matrikkel for Peder Hägensen: 56 mal bakket lerjord 560 spd., 74 mal bakket england 296 spd. Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 6 sauer. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hey 640 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tungbrukt. - For Ole Nilsen: 59 mal bakket lerjord 590 spd., 65 mal bakket england 260 spd., Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 3 smafe. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hóy 600 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tung-brukt. - 1867 skjotet Peder Hägensen den annen halvdel av gärden til Ole Nilsen for 900 spd. Ole Nilsen flyttet til den gamle bebyg-gelse pa garden. 1902 skjotet enken, Sigrid Larsd., til husmann John Trondsen, plassen Fallan, som da ble kalt Sørløkken og fikk g.nr. 11, b.nr. 2, skyld 77 ore. Samme ar skjotet Sigrid Larsd. til Esten Olsen Lyn-gen, Nylokken, g.nr. 11, b.nr. 3, skyld 57 ore. 1927 skjotet Sigrid Larsd. gärden til sonnen Nils Olsen Børseth for kr. 10.300, 1945 telling. Areal 130 da. Hvete 2 da., bygg 10 da., Havre 5 da., rot-frukter 5 da. Buskap: 3 hester, 10 kyr, 6 ungdyr, 10 sauer, 2 svin. 1950 skjotet Nils Børseth gärden til Johan Lufall. For Mostadalsveien ble bygd gikk gardsveien om Dahl over til Engan og Teigen til hovedveien, og en vei over Mosta opp Skar-gangen forbi Eggen til hovedvei. Til garden horte en seter. Den là ved Stordamvatnet pa Horg hjemmerost. I 1840-ärene ble det holdt utskifting over skogen i hjemmerosten. Skogstrekningen til Nils Ingebrigtsen Kjelstad kom til à gà over setervollen. Det var ikke tildelt noen skog til setra i narheten av den. Nils I. Kjelstad gjorde krav pa setervollen. I folge muntlig overlevering gikk davarende eier av Borset, Ole Pedersen, med pa forlik: setervollen ble avstätt til Kjelstad mot vederlag, bl. a. l tonne brennevin. Fra den tid har gärden ikke eid noen seter. Under gärden har det vart to husmannsplasser. Borsetsveet, den eldste, ble tillagt garden i 1911. Fallan var husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier. Børset G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14, løpenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus. Navnet I 1420 omtalt som af Borgsatre, i 1548 som Bordzettern, og i 1626 som Børset. Første ledd i navnet må være borg (f), i betydningen bygdeborg eller en høyde egnet for anlegg av en slik borg. Skyld 1647: 2 øre. 1662: 1 øre 6 marklag. 1836: 4 daler 9 skilling, revidert skyld: 8,53 mark. Eiere I middelalderen tilhørte gården erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 står det: “Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjørn av Borgsatre gav ut for dattersønnen sin.” • 1548: Kongen eide ½ spann i Stigtens gods. • 1590: Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gård 1 øre. • 1647: Kronens gods 2 øre. • 1662: Kongen bygslet, men pantsatte til Casper Christoffersen, 1 øre 6 marklag. • 1667: Casper Christoffersens arvinger bygslet 1 øre 6 marklag. • 1690: Lagmann Schollers enke eide 1 øre 6 marklag. • 1706: Wincentz Friis’ enke Anna eide 1 øre 6 marklag. • 1726: Auksjonsskjøte til Torsten Wiethe etter Anna Friis. • 1776: Auksjonsskjøte til brukeren Ole Hagensen Børset for 300 riksdaler. Fra da av var eier og bruker den samme. Brukere • 1548: Ouden betalte ½ spann smør i landskyld til Stigtens gods. • 1557: Ouden betalte 1 riksdaler i skipsskatt. • 1590: Erik betalte 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. • 1614: Erik betalte 1 riksdaler. • 1616: Ny bruker, Rasmus, betalte 1 riksdaler i landskyld og 4 skjepper i tiende. • 1620: Ny bruker, Roald, betalte 7 mark smør og 14 mark mel i leding. • 1624: Ny bruker, Nils Eriksen, bygslet 1 øre 6 marklag i Børset og betalte 5 riksdaler. • 1629: Nils betalte 5½ mark smør, 11 mark mel i leding, 1 ort i garnisonskatt, 8 skilling i galeiskatt og 1 riksdaler i leilendingskatt. • 1645 Koppskatt: Nils, hans hustru, Roald og Marit betalte hver 8 skilling. • 1646: Nils betalte 3 riksdaler i kontribusjonsskatt og 4 skjepper bygg og 9 skjepper havre i tiende. • 1657: Nils hadde 15 storfe, 3 geiter og 8 småfe, og betalte 1 riksdaler, 1½ ort og 2 skilling i kvegskatt. • 1661: Nils betalte 5 riksdaler i leilendingskatt til kongen. • 1664: Nils betalte ½ riksdaler, 21 skilling og 1 alb. i prinsessestyr. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Kari Nilsdatter, datter av Nils Eriksen. 1665 Manntall Gulbrand 33 år, tjenestedreng Lars Trondsen, Nils 70 år. • 1668: Gulbrand betalte 1 ort i prinsessestyr. • 1690: Gulbrand ble ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). 1701 Manntall Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). • 1706: Skifte etter Gulbrand Arensen. 86 riksdaler til deling. Sønnen Nils Gulbrandsen overtok som bruker. • 1711: Nils betalte 1 ort og 17 skilling i lønnsskatt, 18 skilling i skoskatt. • 1719: Skadetakst etter Nils: Totalt 142 riksdaler, 1 ort, 18 skilling. • 1720: Nils betalte 1 riksdaler og 72 skilling i krigsstyr. • 1722: Nils døde. Enken Guru Johnsdatter giftet seg ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 Matrikkel for Ole Olsen • Utsæd: ½ tønne bygg, 3 tønner havre. • Avling: 26 lass høy. • Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungdyr, 4 sauer. • ½ del i kvernsted. • Leilendingskatt: 2 daler, 3 ort, 16 skilling. • Leding: 1 ort, 6 skilling. • Tiende: ½ tønne bygg, 1½ tønne havre, 16 skilling ost. • Beskrivelse: Meget tungvunnen, halv solrik, halv baklig. Kornviss, underlagt leirfall. • 1741: Ole betalte tiende: 1 tønne bygg, ¼ tønne halvbygg, 2 tønner havre, 3 mark hamp, ost fra 5 kyr. • 1748: Bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesønn av Ole Olsen. • 1776: Auksjonsskjøte til Ole Hagensen Børseth for 300 riksdaler. • 1799: Skifte etter Ole Hagensens hustru Marit – 827 riksdaler til deling. • 1800: Ole Hagensen solgte gården til sønnen Peder Olsen. Senere eierskifter • 1852: Ole Pedersen solgte gården til svogeren Peder Hagensen Nyhus. • 1863: Peder Hagensen solgte nordre del av gården til Ole Nilsen Borten for 1100 speciedaler. • 1867: Peder Hagensen solgte den andre halvparten til Ole Nilsen for 900 speciedaler. • 1902: Enken Sigrid Larsdatter solgte plassen Fallan (nå Sørløkken, g.nr. 11, b.nr. 2) til husmann John Trondsen og Nyløkken (g.nr. 11, b.nr. 3) til Esten Olsen Lyngen. • 1927: Sigrid Larsdatter solgte gården til sønnen Nils Olsen Børseth for 10 300 kroner. • 1950: Nils Børseth solgte gården til Johan Lufall. Gårdsveien gikk opprinnelig over Dahl til Engan og Teigen før hovedveien ble anlagt. Seterdrift Gården hadde en seter ved Stordamvatnet på Horg, men mistet denne rundt 1840-årene etter en avtale der eieren, Ole Pedersen, ga fra seg setervollen mot bl.a. 1 tønne brennevin. Gården hadde også to husmannsplasser: • Børsetsveten (tillagt gården i 1911). • Fallan (husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier). Det er ikke kjent hvor Erik kom fra før vi finner ham som bruker på Børset i Flå i 1590. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld for Børset. Så han døde nok omkring på den tiden. Sannsynligvis var han gift, han fikk iallefall en sønn, Nils Eriksen f ca. 1590. Sønnen tok over gården og nevnes som ny bruker i 1624. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert 1 tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan.

  
  

• Kilder

  [S315] Peder Byboth, Flå: Gårds- og slektshistorie, 1974, (Bygdebok), 191–194 (Troverdighet: 3).