| Notater |
- ChatGPT: Her er et bygdebok-preget fortellende kapittel om Marit og Ole, skrevet i samme stil som de lokale gårds- og slektshistoriene fra Gauldalen.
Jeg har gjort noen tilpasnonger/korrigeringer for at det skal være nærmere virkeligheten.
⸻
Marit og Ole i «Grøbba»
Marit Ellevsdatter Svardal (1871–1937) kom fra Nordistu Svardal i Budalen, en gammel slektsgård hvor familien hadde vært siden 1600-tallet. Faren, Ellev Pedersen, var både bonde og rokkemaker, og Marit vokste opp i et travelt gårdstun med mange søsken og lange arbeidsdager. Som ung ble hun tjenestepike på gården Aune på Rognes – og det var der hun møtte Ole Eliasen Aunøien (1860–1924).
Ole kom fra husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet, der faren Elias hadde ryddet jorda og bygd opp et lite bruk. Han var vant med arbeid fra barnsbein av, og lærte seg tidlig både tømmerarbeid og snekkerfaget. Etter noen år som arbeidskar på bygda tok han over plassen etter faren. Da han giftet seg med Marit i 1899, var han 38 år og hun 27.
De første årene etter giftermålet drev de Oppi-Melsmoen, men jorda var skrinn og bratt. I 1909 kjøpte de et jordstykke lenger nede mot Gaula og bygde opp småbruket «Grøbba» – navnet hentet fra søkket i terrenget der tunet ble anlagt. Her reiste de stue, fjøs, eldhus og stabbur, og etter hvert ble det et livskraftig bruk med to kyr, noen sauer og seter på Nord-Aunvollene.
Ole var en nevenyttig mann og livnærte seg i tillegg som snekker, tømmermann og ryggsekkmaker. Han arbeidet flere år ved Killingdal gruver, og det ble fortalt i bygda at han var oppfinneren av meis-systemet på ryggsekker. Marit styrte hus og heim, oppfostret elleve barn og holdt liv i både folk og fe. Det var et arbeidsomt, men samstemt hushold, og «Grøbba» ble et samlingspunkt for slekt og naboer langs Aunegjerdet.
Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit med barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. I 1912 fikk de lagt inn vann, en sjelden luksus på den tiden. Strøm kom i 1935 og telefon året etter. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over drifta. Han bygde om våningshuset i 1952 og reiste nytt fjøs i 1959 – arbeidet ble ledet av sønnen, som førte slekta videre på bruket.
Marit døde i 1937, og Ole før henne i 1924. De fikk elleve barn, og mange av etterkommerne har satt spor etter seg både på Rognes og ellers i Trøndelag. Slektsnavnet Aunøien, som Ole bar videre, har røtter tilbake til husmannsplassene under Aune – trolig avledet av «Øynum» og «Øien», som betyr «flat elvemo» eller «øy-land» langs Gaula.
Slik ble «Grøbba» på Aunegjerdet stående som minne om et par som gjorde det beste ut av små jordstykker og lange arbeidsdager – og bygde framtid for slekta med hendene, jorda og samholdet som grunnmur.
- ChatGPT: Historien om Ole og Marit i en mer komplett sammenheng med foreldrene. (Med noen redigeringer)
_____
Ole og Marit – fra fjellgård og husmannsplass til småbruket i «Grøbba»
På slutten av 1800-tallet, da Gauldalen var i ferd med å gå fra gamle driftsformer til en mer moderne tid, vokste to mennesker opp i ulike deler av dalføret – hun i fjellbygda Budalen, han i elvesvingen på Rognes. De skulle siden møtes, slå livene sine sammen og bygge et nytt hjem på et stykke jord de selv ryddet og kalte «Grøbba».
Røttene fra fjell og elvedal
Marit Ellevsdatter Svardal ble født i 1871 på gården Nordistu Svardal i Budalen. Familien hennes hadde vært bønder på Svardal siden slutten av 1600-tallet. Hun vokste opp i et aktivt gårdstun med mange søsken, der arbeidet gikk fra tidlig morgen til sene kvelder – med kyr, sauer og høy i lader og løer. Faren, Ellev Pedersen Svardal, var både bonde og rokkemaker, en nevenyttig mann som kunne både tre og jord. Mora, Kari Eriksdatter fra Moan ved Ramstadsjøen, kom fra en solid slekt på Støren som hadde gått fra leilendinger til selveiere under kong Carl Johans tid. Hos dem lærte Marit flid og nøysomhet, og ikke minst verdien av å holde fast ved jorda.
Da Marit ble voksen, tok hun tjeneste på gården Aune på Rognes. Her, blant åkre og bakker ned mot Gaula, traff hun Ole Eliasen Aunøien, en stille og arbeidsom kar med blikk for både mennesker og handverk.
Ole var født i 1860 på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet. Faren, Elias Olsen, hadde ryddet jorda der med egne hender og levd av det småbruket kunne gi – en ku, noen sauer og geiter – og vedhogst og arbeid for gårdene rundt. Mora, Dorthea Halvorsdatter fra Løberg, var kjent som en stødig kvinne med stor omsorg for både folk og dyr. Det var trange kår, men arbeid og heder sto høyt i kurs.
Ole lærte tidlig å bruke både øks og høvel. Han hjalp faren med tømmer, bygde redskap, og hadde et godt øye for hvordan ting kunne gjøres bedre. Da han ble eldre, livnærte han seg som tømmermann og snekker. Han ble også kjent som ryggsekkmaker, og det ble sagt i bygda at han var oppfinneren av det moderne meis-systemet på sekkene – en oppfinnelse fra Rognes som kom mange til gode.
Samliv og slit
Marit og Ole giftet seg sommeren 1899. Hun kom fra fjellgården i Budalen, han fra husmannsplassen ved Gaula – to ulike verdener, men begge visste verdien av arbeid og jord. De første årene bodde de på Oppi-Melsmoen, der Oles foreldre hadde bygd opp plassen. Her ble de første barna født, og livet gikk sin gang mellom slått, barnegråt, og lukta av ved og fjøs.
Men på Melsmoen var det bratte bakker og det var arbeidssomt å drive, og jorda ga lite. I 1909 kjøpte de derfor et lite jordstykke lenger nede mot elva og bygde sitt eget småbruk. Stedet fikk navnet «Grøbba», etter søkket i lendet. De satte opp stue, stabbur, fjøs og eldhus, og de hadde både kyr og sauer på båsen. I 1912 fikk de lagt inn vann – et framskritt som gjorde hverdagen lettere.
Ole tok arbeid utenom gården, særlig ved Killingdal gruver, der han var tømmermann. Betalingen var god for tida – 2 kroner og 50 øre dagen. Marit holdt gården i hevd, stelte hus og unger, og hadde likevel tid til å hjelpe til ute. Det var småbrukerlivets rytme – slit og omsorg i like deler.
«Grøbba» som livsverk
Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit, barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. Tunet var fullt av liv, og huset bar preg av både gamle og nye tider. De hadde fjøs, seter på Nord-Aunvollene, og drev også Trøplassen. Ole laget ryggsekker og møbler i vintermånedene, og mange av bygdas folk kom til «Grøbba» for å få reparert både utstyr og redskap.
Slik levde de gjennom tiår med både nøysomhet og framgang. Barna vokste opp, mange flyttet ut, noen ble på Rognes. «Grøbba» ble stående som et lite sentrum for slekta – et sted der folk visste de kunne finne varme, kaffe og arbeidshender.
Ole døde i 1924, 64 år gammel. Marit ble enke i tretten år, men holdt seg på gården til sin død i 1937. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over, og både våningshuset og fjøset ble seinere bygd om og modernisert. Slekta førte bruket videre, og «Grøbba» står den dag i dag som et vitnesbyrd om tida da arbeid, jord og samhold var selve livsgrunnlaget.
- Ole giftet seg to ganger, men hadde barn med tre kvinner. Han ble gift første gang 6. juli 1886 med Anne Johnsdatter Mosmælen. Ole oppgav da at han var «arbeider Aunøien». Forlovere var John Steffensen Mosmælen og Ingebrigt Olsen Soknes. Ole giftet seg andre gang 1. juli 1899 med Marit Ellevsdatter Svardal. Ole var da 38 år og husmann på Oppi-Melsmoen og Marit 27 år og tjenestepike med bopel i Aune. Forlovere var gårdbruker Elling Olsen Aunegjerdet og Kristian Ellingsen Rogstad. Attest fra skifteretten datert 28. juni viste at skifte etter første kone var avholdt.
Ole hadde ei søster, Marit født 1864, hun døde som barn i 1871.
Det var Oles far som hadde bygd opp husmannsplassen Oppi-Melsmoen. Ved folketellingen i 1865 var Ole 5 år og hadde Moen som bosted (dette antar jeg er en forkortelse for Melsmoen). Familien besto av søstra Marit (1 år), mor Dordi (36 år) og far Elias (53 år). Faren Elias står oppført som husmann med jord. I 1865 er det oppført at de hadde 1 ku, 2 sauer og 1 geit.
Ole ble konfirmert 19. september 1875 i Støren kirke. Han fikk karakteren «god». Aunøien er oppført som fødested og kirkeboka forteller også at han fikk koppervaksine 17.11.1862.
Ved folketellingen i 1875 var Ole 15 år og bodde sammen foreldrene på Aunøien. Som yrke står oppført «hjælper faderen». På bruket var det da 1 ku, 4 sauer og 1 geit.
Ole var 22 år da han fikk sitt første barn (Marit, f 31.12.1883) med Anne Johnsdatter. De giftet seg vel 2 år senere (6. juli 1886) og fikk to barn til, Elias i 1887 og John i 1888. Samtidig som de giftet seg er også Gjertru Jensdatter Aune (f 1866, d 1952) nesten fem måneder på vei med Oles barn og hun fødte en datter 13. november 1886, Fransvis Olsdatter Aune (oppkalt etter sin mormor).
Kona Anne døde av hjertelammelse 23.05.1892, bare 30 år gammel. 4 dager etter begravelsen døde Oles far av forstoppelse. Ole tok da over drifta av husmannsplassen Oppi-Melsmoen, hvor mora (61 år) hadde kår. Han var 31 år og hadde 3 små barn å forsørge.
1. juli 1899 giftet han seg på nytt og allerede 27. august samme år fikk de sønnen Arnt.
Fram til 1910 bodde Marit og Ole på husmannsplassen Oppi-Melsmoen som Ole tok over etter sin far i 1883. 8 av Marit og Oles 11 barn ble født mens de bodde der.
I 1909 kjøpte de et jordstykke (gnr 37, bnr 3) like ved Røros-veien (riksvei 30) sør for Verstien, 3,5 km nord for Rognes. De fikk opp hus på den nye tomta, som i dagligtale går under navnet «Grøbba» pga senkningen i lendet. «Grøbba» ligger på Aunegjerdene med Gaula et steinkast unna. Innunder de skogkledte åsene som omgir dalføret, forsvinner sola senhøstes og dukker fram igjen 21. februar.
Da Marit og Ole flyttet ned fra Oppi-Melsmoen, ble plassen øde.
I «Grøbba» kom det opp stue, stabbur, fjøs og eldhus. De sikret seg ei seter på Nord-Aunvollene og kjøpte Trøplassen da den ble ledig. Nå ble det et småbruk med to kyr og noen sauer. I 1912 fikk de lagt inn vann.
Men Ole måtte ut på arbeid i tillegg til jordbruket, for å få endene til å møtes. I mange år arbeidet han ved Killingdal gruver som tømmermann. Betalingen var 2,50 om dagen, og det var storbetaling den gangen. Ole drev også som snekker og med fabrikasjon av ryggsekker og det hevdes at han var oppfinneren av meissystemet som brukes i dag.
Ved folketellingen i 1910 bodde det 10 personer i «Grøbba», 4 voksne og 6 barn under 12 år. Ole sitt eneste gjenlevende barn fra 1. ekteskap, Elias (23 år) bodde der — og både han og Ole står oppført som «arbeider ryggsekker». Også Oles mor Dorthea (79 år) var hjemmehørende i «Grøbba». Dorthea var da enke og står oppført som «bortsatt fattig». I 1900 ble det vedtatt en ny fattiglov som formelt opphevet legdsordningen. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen ble kalt «borttinging», og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsippet.
I 1930 hadde «Grøbba» 8 mål dyrket jord, 50 mål annet jordbruksareal og 15 mål produktiv skog. Buskapen var 2 kyr og 3 sauer. Strøm ble innlagt i 1935 og telefon året etter.
Høsten 1936 tok sønnen Arnt over. I 1952 ble våningshuset ombygd og sommeren 1959 ble det bygget nytt fjøs.
Marit og Ole fikk 11 barn:
1. Arnt Olsen Aunøien, f 27.08.1899, d 12.06.1992. Arbeidsbestyrer, telegrafen. Tok over Grøbba høsten 1936. Gift 1928 med Anna Gjertine Olsdatter Rogstad, f 30.08.1901, d 02.05.1984. Barn: Olav (f 02.07.1928, d 24.11.1990), Odd (f 25.08.1931, d 25.03.1975), Marit Borgny (f 14.09.1938, d 17.09.1938), Marit Borgny (f 19.06.1940), Åse (f 04.01.1942) og Bernt (f 05.11.1943).
2. Ellev Olsen Aunøien, f 24.09.1900, d 25.06.1965. Telegrafarbeider. Gift 07.08.1937 med Elsebe Berntsdatter Bomo fra Snåsa, f 17.11.1909, d 14.01.1992. Bodde på Bomo på Snåsa. Barn: Ole Bernhard (f 15.07.1938), Aud Marit (f 31.10.1939), Einar (f 28.02.1942) og Astrid Margareth (f 30.01.1950).
3. Dorthea Olsdatter Aunøien (Husby), f 25.02.1902, d 27.09.1965. Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» i Soknedal. Barnløs.
4. Ole Olsen Aunøien, f 19.10.1903, d 15.08.1908. Død av bronkitt før han fylte 5 år.
5. Kristian Olsen Aunøien, f 16.05.1905, d 26.09.1971. Salgsrepresentant. Gift 1935 med Guru Arntsdatter Rogstad, f 22.10.1905, d 12.03.2005. Bodde på Støren. Barnløs.
6. Magnar Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 05.07.1907. Tvilling, død av «medfødt svaghed» bare 9 dager gammel på «Throndhjems Sygehus». Begravd på Støren kirkegård 12.07.1907.
7. Martin Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 29.02.1948. Maler, død ugift.
8. Ole Olsen Aunøien f 28.06.1909, d 30.08.1974. Telegrafarbeider. Gift 1942 med Ingeborg Sivertsdatter Rognes, f 09.08.1919, d 21.03.1975. Bodde i Trondheim. Barn: Svein Ove (f 12.07.1942), Mari Brit (f 15.04.1944), Kristin Margareth (f 17.04.1948) og Ove Kristian (f 21.02.1960).
9. Johnny Olsen Aunøien, f 07.05.1911, d 21.11.1980. Gårdbruker på Rognes. Gift 1942 med Marianna Sivertsdatter Rognes, f 13.10.1917, d 20.01.2004. Barn: Per Ove (f 08.07.1942), Sigmund (f 15.09.1943), Martin (f 16.09.1949) og Bjørn Magne (f 25.12.1953).
10. Karen Olsdatter Aunøien (Tilseth), f 12.09.1913, d 21.04.1991. Husmor. Gift 1939 med jernbanearbeider Olav Johansen Tilseth, f 17.01.1911, 21.09.1994. Bodde på «Breidablikk» under prestegården på Støren. Barn: Kjersti Mathilde (f 05.01.1940, d 12.04.2003) og Oddbjørn Henry (f 04.08.1941, d 20.10.1977).
11. Margit Olsdatter Aunøien (Høve), f 29.01.1916, d 26.12.2008. Husmor. Gift I 1943 med Alf Antonsen (f 04.04.1917, d 1961) fra Nordhammeren, Frøya. Barn: Frank (f 15.05.1943, druknet 07.07.1954), Marit Hildegunn (f 19.09.1946). Gift II 1952 med snekker og byggmester Odd Peder Høve, f 05.04.1925, d 07.01.2008. Bodde i Trondheim. Barn: Per Otto (f 08.10.1952).
|