Skriv ut Legg til bokmerke
Rasmus Klausen Rosing

Rasmus Klausen Rosing[1, 2]

Mann 1586 - 1626  (40 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle

  • Navn Rasmus Klausen Rosing 
    Fødsel 1586  Jylland, , , Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1626 
    CREA 10 Mai 2017 
    Reference Number MH:I502890 
    Person ID I3212  Høves slekt
    Sist endret 22 Sep 2023 

    Notater 
    • Referansenummer: MH:F501771
    Barn 
     1. Klaus Rasmusen Rosing,   f. 1603, Brønnøysund, , Nordland, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1644, Brønnøysund, , Nordland, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 41 år)
    Famile ID F906  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 22 Des 2017 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 1586 - Jylland, , , Danmark Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Notater 
    • Rasmus Klausen Rosing var pastor til Vefsn sokn i Alstahaug prestegjeld, Helgeland prosti.

      Rasmus Rosing ble i 1611 immatrikulert ved universitetet i Rostock. Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld. Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

      Han giftet seg med Birgitte Schanche, som var datter av Herr Christen Olsen til Brønnøy, og ble dermed besvogret med Adelus Schanche, g.m. fogd Oluf Mechlenborg, og Anne Schanche, gift med Christen Pedersen på Torget. Konen skal ha vært av 'de Kowser ætt' [Kusse]. Rasmus og Birgitte fikk flere barn sammen, herunder Hans Rosing, biskop av Christiania. Etter Rosings død giftet Schanche seg opp med Hans Mackeson, som blant annet undertegnet kongehyllingen i 1648.

      Ifølge S.T. Dahl (2000) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av adelig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):

      Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte.
      Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge.

      Litteratur:
      Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700. Trondheim: [Svein Tore Dahl], 1999.
      Pedersen, Lorentz U. 1986: «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I Årbok for Helgeland, redigert av Øyvind Jenssen, 28-34. Mosjøen: Helgeland Historielag. ISBN 82-90148-45-3.

  • Kilder 



Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Per Otto Høve.