| Notater |
- Bruker Ner-Rian 1679-1728 Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724.
Første kona til Per het trolig Randi. G. II 1703 med Anne Hansdatter Villmann fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift II med Anders Johnsen.
Per vokste opp på Ner-Rian i Børsa hvor hans far, Erik, var den første dokumenterte brukeren av mine aner. Erik hadde Ner-Rian fra 1620–1673. I 1520, hundre år før Erik tok til på gården, nevnes en Haftord «pa Rihen». Det er noe usikkert om han var en slektning. Haftord svarte tiendpengeskatten i 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 nevnes han i jordboka for Holms landskyld.
Pers far svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 tønner bygg og 40 tønner havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 tønner bygg og 12 tønner havre.
Per var av bygdas mest framtredende menn
Rian ble delt i to like store bruk før 1520 – Øver-Rian og Ner-Rian. Hvert bruk hadde en landskyld på tre spannsleier. Det er sannsynlig at gården var i kontinuerlig drift og bebodd gjennom hele senmiddelalderen, selv om mange andre gårder i området lå øde etter Svartedauden.
Navnene Øver-Rian og Ner-Rian var i bruk allerede rundt 1600. Mye tyder på at de to brukerfamiliene da hadde hver sin del av gården, med egne hus og jordområder. I dag (pr. 1983) omfatter navnegården Rian et areal på omtrent 3000 mål.
Det er vanskelig å fastslå den nøyaktige betydningen av det gamle gårdsnavnet Ridar. I «Norske Gaardnavne» viser professor Rygh til elvenavnet Rid. Det gamle navnet på Børselva er ukjent, men det er ikke usannsynlig at gårdsnavnet har sitt opphav i et eldre navn på elva.
For å forstå navnets betydning vises det til det angelsaksiske ordet rith, som betyr bekk eller strøm. Skrivemåten Riidhar finnes i et diplom fra 1300-tallet.
Den årlige leidangen fra Ner-Rian var 1 pund, 2 ½ mark smør og 1 pund, 17 mark mel.
Brukerne på gården var bygselmenn gjennom hele 1700-tallet. Mye tyder på at Per Eriksen, tilhørte bygdearistokratiet og var en av bygdas mest framtredende menn. Han hadde nær kontakt med bøndene i Viggja, hvor hans andre kone var fra, og det er mulig at han drev sildefiske så langt nord som til Stokksund. I 1696 ble han stevnet for retten fordi han ikke hadde betalt sildetiende.
Da Per døde i 1724, etterlot han seg et omfattende dødsbo. Til tross for store verdier viste oppgjøret et underskudd etter at gjelden var trukket fra. Likevel ser det ut til at enken, Anne Hansdatter, beholdt sin gode posisjon og popularitet i bygda. Hun giftet seg på nytt med en Anders Johnsen som kom inn på gården.
Per Eriksen sin andre kone
Da Per ble enkemann giftet han seg II i 1703 med Anne Hansdatter Villmann fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761. Anne var barnebarn til Jens Johnsen Digre Villmann,K1080 f 1588, d 1670, som er min 7 x tippoldefar. Anne kom til Ner-Rian da hun giftet seg med enkemann Per Eriksen.
Anne var hele 28 år yngre enn Per, hun var 25 år og Per 53 år da hun kom til gårds. De fikk 4 barn. Da Anne ble enke i 1724 var hun 46 år gammel og var nok et godt gifte for den nye frieren var hele 25 år yngre enn henne. Så det var hele 53 års aldersforskjell på hennes første og andre mann. Hun giftet seg II i 1729 med Anders Johnsen, f 1703, d 1777 og de drev gården sammen til Anne døde i 1761. Hennes andre ekteskap var barnløst.
I 1750 delte Anders Johnsen bygselen med Even Ivarsen Åmot og de satt da med hver sin halvpart av bruket. På en auksjon i 1762 kjøpte de den delen av landskylden som tilhørte Bakke kloster – 1 øre – for 20 riksdaler. Dermed ble de selveiere av hver sin halvpart på 12 marklag.
Anne og Anders sin halvpart av Ner-Rian ble kalt Gammelgården. Navnet tyder på at dette var den eldste bosettingen på Ner-Rian. Etter delingen i 1750 flyttet Even Ivarsen ut og etablerte seg på det som senere ble kalt Nygården.
Etter ca. 35 års ekteskap døde Anne, 82,5 år – og Anders fant seg ei ny Anne, og fikk 5 barn. Det var etterkommerne deres som holdt fram på Gammelgården.
Den økonomiske stillingen der var om lag like ens i 1761, da Anne Hansdatter døde, som den hadde vært da hennes første mann, Per Eriksen, døde: Stort bo og store utlegg.
Per og Randi fikk 5 barn (1. ekteskap):
1. Anne Persdatter Rian, f ca. 1676, d 1766. Gift 1709 med Rasmus Larsen Høgset, f ca. 1680, d 1743. Bondefolk på Oppigård Øver-Rian fra 1712–1743. De fikk 3 barn.
2. Berit Persdatter Rian, f ca. 1686, d 1715. Gift 1710 med Jens Andersen Eggan, f ca. 1681, d ca. 1718. Bondefolk på Nordigården Eggan i Børsa fra 1710–1718. De fikk 2 barn.
3. Randi Persdatter Rian,K291+307 f ca. 1688, d 1782. Gift med John Persen Storset i Skaun. (Odds 4 x tippoldemor.)
4. Erik Persen Rian, f ca. 1692, d 1761. Gift 1726 med Kari Olsdatter Ljåkleiv, f ca. 1685, d 1756. Hun tok over hjemgården Framigården Ljåkleiv fra Ivar Karlsen, som visstnok var stefaren. Bondefolk der fra 1726–1753. Fikk en datter i 1728 som var vanfør.
5. John Persen Rian, f ca. 1695, d 1743. Gift 1721 med Guru Andersdatter Viggen, f ca. 1695, d 1741, fra Øver-Viggja. Bondefolk på Rihafella i Børsa fra 1727–1743. De fikk 9 barn.
Per og Anne fikk 4 barn (2. ekteskap):
1. Jørn Persen Rian, f 1704, d 1766. Gift med Anne Johnsdatter, levde i 1766. Bondefolk på Nergård Kjerrem i Børsa fra 1731–1764. De fikk 7 barn.
2. Randi Persdatter d.y. Rian, f 1706. Gift med Ingebrigt Johnsen. De bygslet halve gården Einan i Børsa fra 1731–1734, men bygselen ble tatt fra dem. Den andre halvparten ble bygslet av hennes søskenbarn, Hans Johansen Villmann. Randi og Ingebrigt døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg, f 1731, gift med enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John, f på Einan 1733, død ung. 3) Berit, f 1736, gift med Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 4) Anne, f 1739, død ung.
3. Sjur Persen Rian, f 1709, død ung.
4. Hans Persen Rian, f 1712, d 1793. Gift 1744 med Marit Jensdatter Rian, f 1723, d 1793, fra Oppstu’ Øver-Rian. Bondefolk på Riaunet i Børsa som Hans tok over i 1742. De fikk 11 barn.
|