Erik Rian^[1]

1590 - 1673  (83 år)

• Navn	Erik Rian
  Fødsel	ca. 1590	Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1673	Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge
  Occupation	1620-1678	Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I360
  Person ID	I330	Høves slekt
  Sist endret	21 Jun 2026

  
  

  Famile ID

  F110

  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F116
  Barn	1. Kari Eriksdatter Rian,   f. Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge d. 1669, Børsa,Skaun,Trøndelag,Norge   2. Ola Eriksen Rian,   f. ca. 1640, Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge d. Ett 1715 (Alder 76 år)   3. Per Eriksen Rian,   f. ca. 1650, Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge d. 1724, Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge (Alder 74 år)   4. Sjur Eriksen Rian,   f. ca. 1655, Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge d. 1671, Børsa,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 16 år)
  Famile ID	F109	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	21 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1590 - Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge Død - 1673 - Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - 1620-1678 - Ner-Rian,Børsa,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Erik er den første kjente ane fra vår slekt på Ner-Rian i Børsa. Han var bruker der fra 1620 til han døde i 1673. Det er mulig han var en etterkommer av de tidligere brukerne på gården, men dette er vanskelig å dokumentere. Den første brukeren som nevnes er Haftord «pa Rihen» som svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skl. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John var han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Omkring 1557 var det i alt tre brukere på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor. Fra omkring 1617 til 1620 var det en Ola som var bruker, men hvem som var brukere fra omkring 1557–1617 har jeg ingen informasjon om. Fra 1620 var det Erik Rian som hadde bygsel på Ner-Rian. I 1645 svarte Erik kopskatten for seg, kona, Sven, Bent, Kari, Gunhild og Magnhild. Sven var Sven Reiersen som i 1645 ble stevnet inn for å ha hatt barn med Berit Tordsdatter og senere for det samme med Magnhild Larsdatter. Husmannen Jørn svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Sønnen Sjur, f ca. 1640, er i manntallet 1664 ført opp som knekt. Navnet Sjur fulgte slekta på gården – Sjur Knutsen, som senere kom til Lisbetsetra i Skaun, var oppfostra på Ner-Rian. Det beste gårdsbruket i bygda Erik på Ner-Rian svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 t. bygg og 40 t. havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 t. bygg og 12 t. havre. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel. Et av de eldste sagbrukene i området lå i Børselva like nord for utløpet av Laugen. I de eldste kildene er den kalt «Sims sag» og ofte ført under gården Sim. Men grunnleien i lensregnskapet ble ført som inntenkt til kongen under «Holms gods» (Nidarholms kloster) som Ner-Rian var en del av. Ner-Rian grenser til Børselva og i kildene finnes navnet «Ner-Risaga» brukt om saga. Selv om saga lå på grunnen til Ner-Rian hørte den ikke til gården. Det var byborgere som drev sagbruket og skipet trelasten, men folk på gårdene omkring ble brukt som arbeidskraft på saga. Erik og kona fikk 4 barn 1. Ola Eriksen (?) Rian, f ca. 1640, levde ennå i 1715. Denne Ola var trolig sønnen til Erik. Han var husmann i Rihafella under Rian fra ca. 1701 til etter 1715. l 1711 svarte han skoskatt for seg og kona og han var sagmester. 2. Per Eriksen Rian,K582+614 f ca. 1650, d 1724. Tok over bruket. Første kona til Per het trolig Randi. Gift II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen. (Odds 5 x tippoldefar.) 3. Sjur Eriksen Rian, f ca. 1640, d 1671. Ført som knekt (soldat) i 1664. 4. Kari Eriksdatter Rian, død 1669.

  
  

• Kilder

  [S122] Per O. Rød, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748502, (Bygdebok), 311, 336 (Troverdighet: 2).