Notater |
- Erik på Ner-Rian svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 t. bygg og 40 t. havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 t. bygg og 12 t. havre. Anders Johnsen svarte tiende i 1735 av 30 t. havre og 10 t. bygg og av 8 melkekyr.
Brukere på Ner-Rian, Børsa
-1520-1549- Haftord «pa Rihen» svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld.
-1557- Det var i alt tre på Rian som svarte skipsskatt – 1 dalar hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian finn vi Lars og Kari.
-1617-1619 Ola.
1620-1678 Erik, f ca. 1590, d 1673, svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Bent, Kari, Gunhild og Magnhild. Sven var Sven Reiersen som i 1645 ble stevnet inn for å ha hatt barn med Berit Tordsdatter og senere for det samme med Magnhild Larsdatter. Husmannen Jørn svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Sønnen Sjurd, f ca. 1640, er i mt. (manntallet) 1664 ført opp som knekt. Navnet Sjurd fulgte ætta her - Sjurd Knutsen, som senere kom til Lisbetsetra i Skaun, var oppfostra her på Ner-Rian.
Barna til Erik:
1. Ola Eriksen (?), f ca. 1640, levde ennå i 1715. Denne Ola var trolig sønnen til Erik. Han var husmann i Rihafella under Rian fra ca. 1701 til etter 1715. l 1711 svarte han skoskatt for seg og kona. Det blir da opplyst at han var sagmester.
2. Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724. Tok over bruket.
3. Sjur Eriksen, f ca. 1660, d 1671.
4. Kari, død 1669.
|