Lars Haftorsen Rian^[1]

1562 - 1635  (73 år)

• Navn	Lars Haftorsen Rian
  Fødsel	1562
  Kjønn	Mann
  Død	1635	Ner-Rian, Børsa, Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I500005
  Person ID	I332	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Familie	Kari   d. Ner-Rian, Børsa, Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F500002
  Barn	1. Erik Larsen Rian,   f. ca. 1590, Ner-Rian, Børsa, Trøndelag, Norge d. 1673, Ner-Rian, Børsa, Trøndelag, Norge (Alder ~ 83 år)
  Famile ID	F110	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - 1635 - Ner-Rian, Børsa, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor «pa Rihen». Omkring 1557 var det i alt tre på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John er han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Haftord «pa Rihen» svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skI. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel.

  
  

• Kilder

  [S122] Per O. Rød, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748502, (Bygdebok), 313, 336 (Troverdighet: 2).