John Ivarsen Mellingseter^[1]

1580 -

• Navn	John Ivarsen Mellingseter
  Fødsel	ca. 1580	Skaun,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I502980
  Residence	Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge
  Død	Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge
  Person ID	I3333	Høves slekt
  Sist endret	13 Sep 2026

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F501798
  Barn	1. Ingebrigt Johnsen Mellingseter,   f. ca. 1602, Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge d. ca. 1680, Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 78 år)
  Famile ID	F943	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1580 - Skaun,,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge Residence - - Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge Død - - Mellingsetra Oppigård,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  John var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og i 1620-årene nevnes Rasmus og Ola som husmenn, og senere Knut. John svarte kvegtiende for 1628 av 6 kyr og 2 ungnaut. John gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Det er sterke slektsbånd til Mellingsetra, både min farfar og farmor er etterkommere. Det er tre slektsgrener som fører til John og kona. Mellingsetra (omskrevet etter Skaunaboka, bind 2, side 128) Mellingsetra ligger slik til at Brattlia i Orkdalen er nærmeste nabo. Det er omtrent like langt dit som til Mellingan og Grø. Gården var en markagård, og driften bar preg av det – med fiskevann og slåttemarker helt ut mot Elshøgdin. Derfor hadde folket her mye kontakt med hølondingene. Mellingsetra hadde også kvernbruk helt fra 1600-tallet. Fogden Otte Lorch og senere borgermester Jens Friis drev flere sagbruk i området – på Krokstad, Venn, Mellingsetra og Melby. I 1651 ble det meldt at skogen på Mellingsetra var sterkt uthogd. Saga her nevnes ennå i 1662, da årlig leie til kongen var 2 riksdaler og kvantumet en halv stabel bord. Året etter ble saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal jaktet storfugl i Mellingsetra og ble så fascinert av stedet at han senere skrev en egen gårdshistorie, Mellingseterboka. Mange har latt seg fenge av naturen her. Da Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1773, beskrev han «Rafn-Biærgene» på sørsiden av gården som bratte og ville, men likevel dekket av furu, gran og bjørk som hadde slått rot i klippene. Han fortalte at synet av fjellsiden i oktober, med grønne bartrær, lysegrønn osp og gyllent bjørkeløv, var et vakkert skue. Det gikk en ferdselslei over Mellingsetra, via Meskogen og videre til Orkdalen. Gården var imidlertid utsatt for kulde og frost, og kornet slo ikke alltid til. Likevel gikk det ord om velstanden på brukene her: «Alt var bra i Mellingsetra – til og med brurekrona. Mellingseterkrona var den fineste i hele bygda, finere enn Eidsmokrona og Byakrona.» Matrikkelkommisjonen i 1723 beskrev gården med tvetydige ord: «I bakli, markegård, vis til korn, frostlendt, god til eng, middels til bruk.» Skylda ble satt til 6 marklag per bruk. Mellingsetra var trolig en middelaldergård som ble øde i nedgangstiden og senere kom under Mellingan som underbruk eller seter. Fra 1610 finnes den i lensregnskapene, allerede da delt i to bruk – senere nevnt som Oppigården og Nergården. Som mange andre steder i bygda var kongen eier, mens landskylda (1 øre og 6 marklag på hvert bruk) gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsatt til sogneprest Herr Niels Pedersen Balg i Støren, som også fikk bygselretten. Rundt 1670 solgte kongen gården til Oluf Jenssen, på samme måte som Mellingan og Rø. Dermed ble også Mellingsetra-karene selveiere i 1703: Mikkel Olsen (gift med enka etter John sin sønnesønn, Haldor Ingebrigtsen) kjøpte Oppigården og Ola Ivarsen kjøpte Nergården. John og kona fikk en sønn (som er kjent): Ingebrigt Johnsen Mellingseter, f ca. 1602, d ca. 1680. Tok over gården Mellingseter etter sin far. (Odds 5 x tippoldefar.)

  
  

• Kilder

  [64417180] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 2, (Bygdebok), 131–132 (Troverdighet: 2).