| Notater |
- ChatGPT: En fortellende slektshistorie om Dorthea Halvorsdatter Løberg og Elias Olsen Aunøien, skrevet i levende stil, men historisk forankret og med bygdebok-tone:
⸻
Dorthea og Elias på Oppi-Melsmoen
Langt oppi de bratte bakkene på Rognes lå en liten plass som het Oppi-Melsmoen. Der levde og slet Elias Olsen Aunøien (1813–1892) og Dorthea Halvorsdatter Løberg (1831–1919) – et ektepar som bokstavelig talt bar hjemmet sitt på skuldrene.
Elias ble født julaften 1813 på Nordpå-Gjerdet i Rognes. Han vokste opp i enkle kår, som nest eldste sønn av Ole Eliasen og Berit Iversdatter. Da faren døde, vendte Elias hjem for å hjelpe moren med drifta. Han ble en stødig og arbeidsom mann, kjent for å gjøre sin plikt og holde orden i det lille han eide.
Dorthea kom fra Vatnet under Nerløberg i Horg – en avsides plass på vestsida av Damvatnet, der stien opp var både bratt og steinete. Hun ble født i 1831 som datter av Halvor Monsen og Marit Larsdatter. Familien ryddet jord, holdt ku og sau, og livnærte seg av fiske og jakt i marka rundt. Det var et liv med slit, men også med utsyn mot vannet og stillheten i skogen.
I 1860 giftet Dorthea og Elias seg. Hun flyttet da til Rognes og inn på plassen Aunegjerdet, der Elias bodde sammen med moren. Men gleden ble kortvarig. Forpakteren på Aunøyen, Arnt Henriksen, skulle ta over jorda, og Elias og Dorthea måtte flytte. Da rev de husene, og Elias bar tømmeret på ryggen opp de bratte bakkene til Melsmoen – og satte dem opp igjen på ny grunn. Det var ikke uvanlig den gangen at folk flyttet husene sine – tømmer for tømmer – men det krevde styrke, utholdenhet og en ukuelig vilje.
Plassen på Melsmoen ble liten, men liv laga. De hadde ei ku, noen sauer og ei geit. Om somrene slo de gras i Rognesbakkene og drog høyet opp bakker og berg for å sikre dyra vinterfôr. Betalinga for plassen var fjorten dager i slåttonna og seks mål kornskjæring om høsten på Aunøyen.
Ekteskapet fikk sine sorger og gleder. Før han møtte Dorthea, hadde Elias et forhold til Siri Kristiansdatter fra Mosløkken, og de fikk datteren Berit i 1842. Fire år senere fikk også Elias’ bror et barn med samme kvinne – og slik ble slektsbåndene tette og uvanlige på Rognes.
Elias og Dorthea fikk to barn sammen:
1. Ole Eliasen, født 1860, som siden tok over plassen og senere kjøpte eiendommen «Grøbba».
2. Marit, født 1864, som døde bare seks år gammel.
Elias levde til 1892. Han døde hjemme på Melsmoen, nesten åtti år gammel.
Dorthea ble boende på plassen til hun var gammel og skrøpelig. Hun døde i 1919, 87 år gammel, forsørget av sønnen.
Murene etter husene på både Vatnet og Oppi-Melsmoen kan ennå finnes i marka. De forteller historien om to mennesker som bygde og bar, som skapte et hjem med egne hender – og som levde et liv preget av slit, men også av standhaftighet og kjærlighet til jorda under seg.
⸻
Ønsker du at jeg skriver en oppfølgingsdel om sønnen Ole Eliasen Aunøien og hans etterslekt på “Grøbba” – som en naturlig fortsettelse av slektshistorien?
- Elias Olsen Aunøien var nest eldste sønn til Ole og Berit. Han tok seg tjeneste da han var i 18-årsalderen, men i 1845 kom han hjem til plassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet for å hjelpe mora som var blitt enke.
Rundt 1840 hadde han et kjæresteforhold med Siri Kristiansdatter fra Mosløkken. De fikk datteren Berit Eliasdatter i oktober 1842 som ble født utenfor ekteskap. Vel 4 år senere fikk også Elias sin bror, Arnt, et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en sønn, Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850. Iver ble bare 3 år gammel.
Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De rakk så vidt å ta over plassen Aunegjerdet, men måtte flytte unna da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. Husene kom opp igjen et steinkast ovenfor koia på Melsmoen der Ole Andersen holdt til. Ole var en av sønnene i Utstu på Bjørgen som tok over Melsmoen, hvor han satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann.
Betaling for plassen der var fjorten dager i slåttonna og så var det å skjære 6 mål åker i Aunøyen når høsten kom.
Ved folketellingen i 1865 står Elias oppført som husmann med jord og har ei ku, to sauer og ei geit.
I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset, men de slo i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene.
Sønnen Ole Eliasen satt der noen år etter at han giftet seg, men i 1909 flyttet han ned til eiendommen «Grøbba» som han kjøpte av Aunøien. Dermed ble Oppi-Melsmoen øde.
Elias sin kjæreste, Siri, hadde barn med mange:
Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren, f 10.08.1818, d 02.01.1910.
Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av mennene var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien.
Siri hadde barn med 4 menn:
1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836.
2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842.
3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel.
4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal.
Elias og Siri Kristiansdatter fikk en datter:
Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Berit vokste opp hos mora på Aune på Rognes. I 1875 var Berit i tjeneste på Nordstu Rognes, og i 1891 var hun i tjeneste på Borstu Rognes. Hun var gift med Mons Johnsen Grønaas, f 1849, fra Ålen. Berit og Mons fikk en sønn John Monsen Aune, kalt «Mensin», f 03.04.1876, d 30.05.1954.
Elias sitt barnebarn, «Mensin» – et ukjent søskenbarn til min mor:
Så vidt jeg vet har det ikke vært fortalt at det var min oldefar som var morfar til «Mensin». Det har vært en bevart hemmelighet at min mor var søskenbarn med «Mensin». Han og kona Kari Ellingsdatter Bonesbro hadde en plass under Refset på Rognes, de fikk 9 barn. «Mensin» var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var også over til Amerika noen år fra 1906.
|