Anders Johnsen Solstadåsen^[1]

1837 - 1919  (81 år)

• Navn	Anders Johnsen Solstadåsen
  Fødsel	07 Mai 1837	Bjørgan, Skaun, Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1919	Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Høve
  Occupation	Plassmann
  Reference Number	MH:I43
  Person ID	I41	Høves slekt
  Sist endret	31 Okt 2018

  
  

  Far	John Evensen Solstad,   f. 1806, Solstad Stu'u, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1872, Solstadåsen, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 66 år)
  Mor	Randi Andersdatter Bjørgan,   f. 1810, Bjørgan, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1901, Høvemerket, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 91 år)
  Ekteskap	1838
  Notater	Referansenummer: MH:F321
  Famile ID	F309	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Peternille Marie Andersdatter Høve,   f. 16 Okt 1841, Sundet gård, Osen, Trøndelag, Norge d. 13 Sep 1917, Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 75 år)
  Ekteskap	1861
  Notater	Referansenummer: MH:F18
  Barn	1. Ingeborg Andersdatter Høve,   f. 17 Jan 1862, Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge   2. Anders Andersen Høve,   f. 1865, Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1882, Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 17 år)   3. John Andersen Høve,   f. 1870, Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge
  Famile ID	F17	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 07 Mai 1837 - Bjørgan, Skaun, Trøndelag, Norge Død - 1919 - Isåsen, Skaun, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Anders var født på gården Bjørgan i Skaun. Foreldrene ble senere plassfolk på Solstadåsen og Anders Johnsen bodde der da han giftet seg med Peternilla og de fikk leie et jordstykke fra hjemgården hennes av hennes far. De hadde bygsel på et «Jordstykke Hisaasen kaldet», slik det da var inngjerd, imot ei årlig grunnleie på 5 spd. Når noen av barna til Anders en gang tok over, skulle grunnleia være 10 spd. Skrivemåten «Hisåsen» er også brukt i folketellingen 1900, og bakgrunnen er fra «alvemål». (Alvemål er et lingvistisk fenomen, i norsk særlig brukt om dialekter som utelater h i fremlyd foran vokal, f.eks. av for hav, est for hest – og omvendt setter den inn i ord hvor den ikke hører hjemme, f.eks. høy for øy.)

  
  

• Kilder

  [S2] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, Høve, (Bygdebok), 249–251, 302 (Troverdighet: 2).