| Notater |
- Even vokste opp på gården Lerånd. Han var dragon (soldat), dvs at han kom fra en gård som stilte soldat med hest og utrustning til militærtjeneste. Dette var sannsynligvis fra den tiden han bodde på hjemgården Lerånd. Det vanlige var at flere gårder pliktet å gå sammen om å holde en soldat.
Faren til Even, Peder Johnsen Hugdal, fikk anbragt sine to sønner Ole og Even som eiere av Saltnes Øvre i 1763. De kjøpte gården av fogd Niels Colstrup. Colstrup hadde fått kongelig skjøte på Saltnes Øvre for 613 rdr. 28. januar 1755. Fogden eide også Belsås fra 1755, og greide i sin korte tid å underholde bygslere og tjenerskap med rettssaker. Men fogden var nok ikke alltid den eneste skyldige i stridighetene. I 1762 flyttet fogden til Storfosen, og sønnene Even og Ole på Lerånd, kjøpte Saltnes Øvre (Oppigård) for 1150 rdr. Even flyttet i 1770 til Stavholt, og Ole, senere lensmann, rådde gården alene til 1797. Da ble gården delt.
07.12.1770 overtok Even Pedersen Saltnes bygselen (bygselbrev fra hospitalet ved forstanderen) av gården Stavholt mot kår til den tidligere bygsleren Jøsten Johnsen. Even ga dessuten Jøsten bruksrett til plassen Buvikøra (Bakken) på livstid uten avgift. Jøsten flyttet dit.
Hospitalet var eier av Stavholt fra 20.10.1636 til Evens datter Ingeborg (f 1772) fikk skjøte på gården 14.12.1839.
Det ser ikke ut til at det var velstand på Stavholt. Fra Buvikboka kan vi lese: «Et skifte i juli 1730 nevner ikke korn, men 1 hest, 2 kyr, 4 geiter og 6 sauer. Skifteretten syntes det var lite nok, noe det kunne være noe i. Matrikkelutkastet 1723 har ikke mange lovord om Stavholt. Det er skog til brennefang «ellers er skougen opbrendt». Det er en «markegaard, noget uviss til korn», men noe bedre jord enn Belsås. Jordavgiften 1802 er enig. «Mislig kornjord, skov til brende», sier den. En skauning som for vel hundre år siden var på gjesting hos skyldfolk i Buvika, sa da han kom til sin frende i Stavholt: No ha eg verre hos den rike mann, men eg vil sjå om den fattige Lasarus å.»
Forøvrig vet vi at sjø og fiske var av betydning for livsgrunnlaget for alle gårdene i Buvika.
Anne og Even fikk 8 barn: Klemmet, f 1764, postrytter 1787. Ingeborg, f 1767, gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus. Peder, f 1769, døde samme år. Ingeborg, f 1769, døde samme år. Ingeborg, f 1772, d 20.12.1862, gift 28.02.1819 med Tore Andersen Stavholt(hennes stefar). Guri, f 1774, døde samme år. Guri, f 1776, nevnt 1783. Peder, f 1780, bonde Vigdal, gnr 24, bnr 3. (Odds tippoldefar)
Even giftet seg på nytt med Karen Fredriksdatter, f 1742, d 14.11.1818, våren 1783 da hans første kone døde bare 40 år gammel.
Even og Karen fikk en sønn: Even Evensen, døpt 07.03.1784, konfirmert 1799, bonde i Stavholt 1840—1845. Tok over etter søsteren Ingeborg. Even gift 27.09.1813 med Anne Knudsdatter (tjente i Ønsøyen i 1813). De fikk barna Even i 1815 og Karen i 1817 (d 10uker gammel). Familien flyttet ut i 1843.
Da Even Pedersen døde i 1783 tok Karen over Stavholt og giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus, f 1753, d 1834. Karen og Tore bodde på Stavholt, de fikk ingen barn. Karen døde på Stavholt i 1818 og Tore giftet seg i 1819 med sin stedatter Ingeborg Evensdatter (Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter), f 1772, d 1862. Tore og Ingeborg fikk ingen barn. Ingeborg fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839.
|
1739 - 1783 (44 år)
