Notater |
- Even vokste opp på gården Lerånd. Han var dragon (soldat), dvs at han kom fra en gård som stilte soldat med hest og utrustning til militærtjeneste. Dette var sannsynligvis fra den tiden han bodde på hjemgården Lerånd. Det vanlige var at flere gårder pliktet å gå sammen om å holde en soldat.
Faren til Even, Peder Johnsen Hugdal, fikk anbragt sine to sønner Ole og Even som eiere av Saltnes Øvre i 1763. De kjøpte gården av fogd Niels Colstrup. Colstrup hadde fått kongelig skjøte på Saltnes Øvre for 613 rdr. 28. januar 1755. Fogden eide også Belsås fra 1755, og greide i sin korte tid å underholde bygslere og tjenerskap med rettssaker. Men fogden var nok ikke alltid den eneste skyldige i stridighetene. I 1762 flyttet fogden til Storfosen, og sønnene Even og Ole på Lerånd, kjøpte Saltnes Øvre (Oppigård) for 1150 rdr. Even flyttet i 1770 til Stavholt, og Ole, senere lensmann, rådde gården alene til 1797. Da ble gården delt.
Even overtok bygselen på Stavholt ved bygselbrev datert 07.12.1770 fra hospitalet ved forstanderen. Forrige bygsler Jøsten Johnsen fikk kår, men valgte å flytte til plassen Buvikøra (Bakken) som Even ga han bruksretten til på livstid uten avgift. Even dreiv i Stavholt til han døde i 1783.
Hospitalet var eier av Stavholt fra 20.10.1636 til Evens datter Ingeborg (f 1772) fikk skjøte på gården 14.12.1839.
Sjø og fiske var av betydning for livsgrunnlaget for alle gårdene i Buvika – i tillegg til gårdsdrifta. Men det ser ikke ut til at det var velstand på Stavholt. Fra Buvikboka kan vi lese: «Et skifte i juli 1730 nevner ikke korn, men 1 hest, 2 kyr, 4 geiter og 6 sauer. Skifteretten syntes det var lite nok, noe det kunne være noe i. Matrikkelutkastet 1723 har ikke mange lovord om Stavholt. Det er skog til brennefang «ellers er skougen opbrendt». Det er en «markegaard, noget uviss til korn», men noe bedre jord enn Belsås. Jordavgiften 1802 er enig. «Mislig kornjord, skov til brende», sier den.
Even fikk en sønn etter sin død
Even og kona fikk 8 barn, men hun døde bare 39 år gammel sommeren 1782. Som vanlig var måtte det komme ei ny kone til gårds for å klare å drive gården. Allerede på vårparten året etter var Even gifteklar med Karen Fredriksdatter, f 1742. Men det skulle bli kort lykke for de nygifte for Even døde bare få måneder etter de hadde stått til alters. Han ble gravlagt i Buvik kirke 15. juni 1783, men enken hadde rukket å bli gravid og bar på deres sønn. Han ble født på nyåret 1784 og ved dåpen i Buvik kirke 17.03.1784 fikk han navnet til sin far, Even.
Da Even døde ble enka Karen Fredriksdatter like opprådd som Even hadde vært året før da han ble enkemann. Enker med gård var ettertraktet på den tiden og allerede året etter Even døde kom det ny mann til gårds. Karen giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus (f 1753, d 22.12.1834). De fikk ingen felles barn, men Karen hadde sønnen med Even fra forrige ekteskap. I tillegg ble de fosterforeldre til Evens barn fra første ekteskapet. Ved folketellingen i 1801 bodde det fortsatt 3 barn igjen på gården, men da var de så gamle at de gjorde godt nytte for seg. Barna som bodde på gården var Ingeborg, 28 år, Peder, 20 år og Even 16 år.
Evens datter giftet seg med stefaren
Høsten 1818 skrantet Karens helse og hun døde 14. november det året, 76 år gammel. Hennes ektemann Tore Andersen var 11 år yngre og var frampå for å få ny kone. Det som da skjedde var at han og stedatteren Ingeborg Evensdatter, (f 1772, d 1862 Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter) fant hverandre – og giftet seg året etter. Ingeborg var 47 år da og 19 år yngre enn stefaren da de giftet seg i 1819. Begge var barnløse og alderen tilsa at de forble det.
Da Tore døde rett før jul i 1834, 81 år gammel, satt de fortsatt som bygselsfolk på Stavholt. Hospitalet hadde vært eier av gården siden 20.10.1636. Ingeborgs halvbror, Even Evensen, hadde nok tatt over drifta og det ble til at han fikk skjøte på gården. Det skjedde ved at Ingeborg først fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839 som hun overdro til Even en måned senere, ved kongelig skjøte 14.02.1840.
Hun ga over Stavholt til sin halvbror Even Evensen allerede en måned etter.
Men Even og familien ble ikke så lenge på gården etter at handelen var gjort. De solgte gården, skjøte datert 12.02.1845, og flyttet ut.
Da skulle da gå 11 år før det kom en fra vår familie på gården igjen. Gården var i mellomtida delt og det var Even Pedersens barnebarn, Even Pedersen (f 1813, d 08.11.1887) som kjøpte bruk 2, skjøte datert 05.12.1854. Siden har det vært etterkommere etter Even som har drevet Stavholt til den ble solgt ut av slekta omkring 2005.
En skauning som for vel hundre år siden var på gjesting hos skyldfolk i Buvika, sa da han kom til sin frende i Stavholt: No ha eg verre hos den rike mann, men eg vil sjå om den fattige Lasarus å.»
Anne og Even fikk 8 barn: Klemmet, f 1764, postrytter 1787. Ingeborg, f 1767, gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus. Peder, f 1769, døde samme år. Tvilling med Ingeborg. Ingeborg, f 1769, døde samme år. Tvilling med Peder. Ingeborg, f 1772, d 20.12.1862, gift 28.02.1819 med Tore Andersen Stavholt (hennes stefar). Guri, f 1774, døde samme år. Guri, f 1776, nevnt 1783. Peder, f 1780, d 04.11.1837. «Emigrerte» til Osen hvor han kjøpte gården Sundet i 1835 og døde der. (Odds tippoldefar)
Even giftet seg på nytt med Karen Fredriksdatter, f 1742, d 14.11.1818, våren 1783 da hans første kone døde bare 39 år gammel.
Even og Karen fikk en sønn: Even Evensen, døpt 07.03.1784, konfirmert 1799, bonde i Stavholt 1840—1845. Tok over etter søsteren Ingeborg. Even gift 27.09.1813 med Anne Knudsdatter (tjente i Ønsøyen i 1813). De fikk barna Even i 1815 og Karen i 1817 (d 10 uker gammel). Familien flyttet ut i 1843.
Da Even Pedersen døde i 1783 tok Karen over Stavholt og giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus, f 1753, d 1834. Karen og Tore bodde på Stavholt, de fikk ingen barn. Karen døde på Stavholt i 1818 og Tore giftet seg i 1819 med sin stedatter Ingeborg Evensdatter (Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter), f 1772, d 1862. Tore og Ingeborg fikk ingen barn. Ingeborg fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839.
|