| Notater |
- Berit var født og vokste opp på gården Haugan i Børsa. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmellomalderen fraflyttet og lagt øde. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods.
Da faren til Berit dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Berits eldste bror Ola Sjursen,K380 f ca. 1686, er også direkte ane til meg (5 x tippoldefar) via min farmor Oline.
Stridbar løytnant kjøpte gården Ølsholm og jaget Berit
Berit kom til Ølsholm i Buvika ca. 1700 da hun giftet seg med Ole og de var bondefolk der. Ole var dragon i Trondhjemske Dragonregiment og deltok i forsvaret av Trondheim da Armfeldt-soldatene angrep byen. Han døde i Trondheim i desember 1718, siste måned av krigen.
Da Ole døde etterlot han seg 8 barn fra 1–18 år. Berit var 43 år da hun ble enke og 4 av barna var enda under 10 år, den yngste bare 1 år. På den tiden var det uråd å klare seg alene så det kom ny mann til gårds, Johan Johansen, f ca. 1690 i Buvika, d 1768. De giftet seg i 1720 og han tok over bygselen på Ølsholm. Året etter fikk de en sønn: Ole Johansen, f 1721, døpt 5. oktober 1721.
Berit og Johan dreiv gården til 1729, da måtte de vike for militær overmakt fordi løytnant From hadde bosatt seg på gården etter han kjøpte den i 1727. Berit flyttet med mann og barn til Viggja hvor de tok til som brukere på gården Oppstu Viggja.
Årsaken til flyttinga var den nye eieren løytnant From. Han var en stridbar person, og greide i sin korte residenstid å gjøre livet mer enn surt for bonde og husmann. Det ble så vanskelig for Berit og mannen at de så ingen annen mulighet enn å flytte fra Ølsholm til Viggja i 1729.
Om løytnanten hadde fått sitt stridbare sinn som vuggegave eller om det var tillært, er vanskelig å si. Han dreiv bort folket på gården og tok over drifta selv, men kort tid etter møtte han sin overmann, i juledagene 1731 innhentet døden han. Enka dreiv gården fram til 1734.
Ølsholm tilbake til slekta og drives fortsatt av etterkommere
Da ble det til at min 4 x tippoldefar, Arnt Johnsen Jønland,K134 kjøpte Ølsholm av enka etter løytnant From. Det var kanskje ikke tilfeldig at det var nettopp Arnt Johnsen som kjøpte Øls-holm fordi hans svigermor var søster til Berits stefar, Trond Arntsen Hestvoll. Gjennom disse familiebåndene kjente nok Arnt Johnsen og kona godt til at den hensynsløse løytnanten hadde jaget Berit og familien bort fra gården.
Kjøpesummen var 420 riksdaler, småpenger i vår tid, men den gang var den så stor at både selger og kjøper hadde oppdaget at Ølsholm var en verdifull gård. Skylden var fra gammelt 1 spann 1 øre 12 marklag, det er omtrent 1/41 av skylden sammenlagt for Buvika. I 1977 var skylden sammenlagt 13,61 mark for Ølsholm, dvs. 1/30 av den sammenlagte skyld. Gården har altså steget i verdi relativt. Gården var nr. 274 i fogderiets gamle matrikkel, i 1977 var den gård nr. 1 i kommunen.
Utvikling og framgang kan vi også lese fra tallene for buskap og avling gjennom tidene. Helt pålitelig er sikkert ikke tallene alltid, men et noenlunde riktig bilde må jeg tro de gir. Skiftebøkene er de påliteligste, til vanlig. I 1723, da Berit dreiv gården, var buskapen: 3 hester, 15 storfe, 11 sauer og 8 griser. Avlingen var 6 tønner bygg og 44 tønner havre.
Ølsholm har blitt delt i flere bruk siden den gang, men det har vært etterkommere etter Arnt Johnsen som har drevet to av brukene fram til i dag (pr. 2013).
Berit og Johan fikk en sønn, Ole, døpt 5. oktober 1721. Ole tok over Oppstu Viggja etter foreldrene og dreiv fra 1749–1769. Gift i Buvika 1748 med Anne Arntsdatter Husby, f 1724, fra plassen Fiskegga på Valset. De fikk 5 barn og flyttet til Trondheim før 1774.
|