Audun Jensen Enlid^[1]

1644 -

• Navn	Audun Jensen Enlid
  Fødsel	ca. 1644	Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I675
  Død	Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge
  Person ID	I647	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Far	Jens Enlid,   f. Før 1625, Trøndelag,,,Norge d. Ett 1667, Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge (Alder ~ 43 år)
  Ekteskap	RIN: MH:FF1592
  Notater	Referansenummer: MH:F668
  Famile ID	F819	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F197
  Barn	1. Lars Audensen Enlid,   f. 1659, Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge d. 1742, Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge (Alder 83 år)
  Famile ID	F189	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1644 - Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge Død - - Nord-Enlien,Budal,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Audun er født ca. 1644, han nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. Audun Jensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over etter sin far. Auduns far, Jens Enlid, er den første registrerte brukeren på gården. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid (Auduns far, død etter 1667) med hustru og sønnen Audun Jensen. I Kvegskatten 1657 nevnes Auduns far, Jens, som halvgårdsmann, og han utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Audun og mora nevnes også, men mora bare som hustru. Audun var bruker på Nord-Enlien i Budalen fra etter 1667 til 1700. Gården var regnet som en av de beste gårdene i bygda. Audun snauhogde skogen I den tiden Audun dreiv gården var det full gruvedrift i Budalen med Svardalsgruva og Håkkådalsgruva. Det var gode penger å tjene ved å levere kol, setteved og stemplings-stokker til gruvedrifta. Audun og sønnen Lars snauhogde skogen, brente og kjørte hundrer av læster med kull til gruva. Men da det stilnet i gruva og smeltehytta omkring 1700, hadde sønnen Lars 42 riksdaler til gode for kjøring og leveranser. De pengene fikk han aldri, men i stedet fikk han ei firnåva stue fra Håkkådalsgruva som ble flyttet til gården og tatt i bruk som kårstue. Den var taksert til 8 riksdaler mens resten av beløpet gikk tapt. Det er noe uvisst når Audun døde, men trolig bodde han sine siste år i stua fra Håkkådalsgruva som kårkaill. Om gården Nord-Enlien Fra bygdeboka for Budalen «Gard og grendeliv i Budalen» utgitt 1989 har jeg tatt med et utdrag om Nord-Enlien (teksten er litt omskrevet og på bokmål): «Nord-Enlien var lenge en avsidesliggende gård som lå med åkrer og enger vest for Ena og skogsområder opp mot høydene ved Soknedal. Navnet Sør-Enlien viser til skillet i den retningen. Mot nord grenser gården til Brubakkvaldet. Den ligger 525 meter over havet. Tidlig gikk en ridevei over en bru like utenfor gården. Derfra fulgte veien bergveggene nordover mot nabobygda. Det tok flere generasjoner fra den første rydningen i Enlien til gården festet seg med noen bruk på østsiden, der Engebret Biorseng styrte på slutten av 1600-tallet. Jordene skråner mot sørøst i svake terrasser med en blanding av mold og grus, noe som gjorde jorda motstandsdyktig mot tørke. Flere små ras har etterlatt seg synlige søkk i terrenget. De eldre mente at den mest pålitelige jorda lå nord for gården. Slåttemarkene hadde mange løer og staksto. En bekkekvern nevnes tidlig. Nord-Enlien var i både størrelse og verdi på linje med Krigsvoll og Storrøsgården i eldre matrikler. Før Bjørnvoll på østsiden ble en del av Enlid-området, ble gården ofte kalt Stor-Einliend i gamle skrifter. Skogen rundt gården ble hardt utnyttet under gruvedriften og senere til kull- og tjærebrenning. Dette førte til usikker kornavling, da frostnetter i august ofte ødela avlingene. Bygg var mer pålitelig enn havre. Setringen startet nært gården, men senere fikk den en langseter i kongens allmenning og store slåttemarker i fjellet. Gruvedriften førte til mye ferdsel og inntekter, men da driften tok slutt, oppstod langvarige konflikter om uoppgjorte betalinger. På grunn av sin beliggenhet ved rideveien var gården ofte et møtested for mektige personer som kom til Budalen for å ivareta sine interesser i gruvene. Det som skiller Nord-Enlien fra andre gårder i Endalen og nordover, er at slektskap og ekteskap sjeldnere knyttet seg til Soknedal, men heller til Singsås. I “Schatt-Register och Mandtal” fra 1626 er ikke gården nevnt, noe som tyder på at den opprinnelig var en ødegård. Den første kjente bosetteren var Jens Enlie, som nevnes i Koppskatten 1645 sammen med sin kone og sønnen Audun. Skatten var på 6 skilling. Senere, i 1657, betalte Jens en Kvegskatt på en halv daler for seksten storfe, seks sauer og fem geiter, og var da blitt halvgårdsbruker. Jordeboka fra 1667 gir mer informasjon om gården, som da var gått fra krongods til Gerdt Hannekam. Audun Enlien overtok bygselen fram til 1700, men er mindre kjent i kildene.» Audun og kona fikk en sønn som er kjent Lars Audunsen Enlid,K436+472 f 1659, d 1742. Tok over Nord-Enlien etter sin far. Gift med Kjersti Engebretsdatter Bjørnvoll, f 1662, d 1738.

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 395 (Troverdighet: 3).