Ola Olsen Langørgen^{[1, 2]}

1719 - 12.1772  (53 år)

• Navn	Ola Olsen Langørgen
  Fødsel	1719
  Kjønn	Mann
  Død	12.1772	Langørjan, Melhus, Trøndelag, Norge
  	Døde jula 1772
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I853
  Person ID	I805	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Far	Ole Andersen Langørgen,   f. ca. 1662   d. 1728, Langørjan, Melhus, Trøndelag, Norge (Alder ~ 66 år)
  Mor	Siri Olsdatter
  Ekteskap	1708	Melhus kirke, , Trøndelag, Norge   [3]
  	Giftet seg om våren
  CREA	20 Sep 2018
  Famile ID	1658776	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Anne Olsdatter   d. Ett 1781
  Notater	Referansenummer: MH:F251
  Barn	1. Anders Olsen Langørgen,   f. Støren, , Trøndelag, Norge d. Før 1794, , , Hedmark, Norge   2. Nils Olsen Langørgen,   f. Støren, , Trøndelag, Norge   3. Ola Olsen D.Y. Langørgen,   f. Støren, , Trøndelag, Norge d. 1794, Lefstad, Melhus, Trøndelag, Norge   4. Ola Olsen D.E. Langørgen,   f. 1742, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1818, Olasstu Gimsan, Melhus, Trøndelag, Norge (Alder 76 år)   5. Ellev Olsen Langørgen,   f. ca. 1750, Støren, , Trøndelag, Norge   6. Ola Olsen D.M. Langørgen,   f. ca. 1752, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1792 (Alder ~ 40 år)   7. Kari Olsdatter Langørgen,   f. ca. 1753, Melhus, , Trøndelag, Norge d. 1814 (Alder ~ 61 år)   8. Erik Olsen Langørgen,   f. ca. 1754, Støren, , Trøndelag, Norge
  Famile ID	F239	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - 12.1772 - Langørjan, Melhus, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Ola Olsen kom til Olastu Gimsan i slutten av 1760-årene. Han var gift med Anne Olsdatter, hun levde i 1781. Det er trolig at familien kom fra Støren. Ola kjøpte i 1763 Langørjan (matrikkelnr 278) av assessor Henrik Hornemann i navnet til sønnen Ola Olsen d.e., som da skrev seg «Wold», sammen med Arnt Pedersen Røttem (f 1732, d 1767) fra Støren. Ola flyttet nå mellom Gimsan og Langørjan, og døde på Langørjan i 1773, 58 år gammel. Langørjan med i finansieringen av Stiftsgården Oppsitteren på Langørjan i 1763, Simon Olsen, hadde trolig ikke evne til å kjøpe hjemgården. Det var slik at melhusbyggen Ola Olsen fikk skjøte i 1763 for 562 rdr. på halvparten av gården. Før Ola kjøpte gården hadde eiendommen fra gammelt av vært eid av Rein kloster. Omkring 1760 var kongen i bitter pengesorg og solgte Rein kloster med alle eiendommene som sorterte under klosteret til Hans Ebbesen Hornemann. Han igjen solgte videre til oppsitterne, særlig da eiendommer som lå langt fra klosteret. 2. januar 1678 kjøpte Ola Olsen andre halvparten av den opprinnelige gården Langørjan (matrikkelnr 297 og 298), men må pantsette bruket til kammerherren Stie Tønsberg Schøller. Etter hans død i 1769 tok enken geheimrådinnen Cicilia Christina Schøller over panten av gården. Det er denne fru Schøller som på denne tiden bygger Trondheims fineste hus Schøllergården (i dag Stiftsgården). I 1772 var hun i København for å kjøpe innbo til sin nye residens, men døde der før innkjøpene var ferdig. Da Ola døde i jula 1772 overtok Schøllers bo eiendomsretten til Langørjan. Langørjan var med dette med i det store spillet om storhet og prakt i stiftsstaden. Olas enke Anne Olsdatter måtte da vike fra gården i 1774. Sønnen Ola Olsen d.e. satt i denne tiden i Olastu. Da Ola Langørgen døde, tok enka Anne Olsdatter og sendte folk til Gimsan for å hente «baade Boehave, gaards Reedskab, Hæste og Creature», og tok det med til Langørjan. Sønnen Ola i Olastu opplyste dette da det skulle holdes skifte etter faren: «Ligesaa haver og hans Salig Fader denne Vinter nyelig forend han døde værether paa gaarden med Folk og aldeeles optærsket næstleeden aars avling, og Kornet bortført». Husdyrene var pantsatt til presten Steenbuck for å skaffe penger til kjøpet av Langørjan. Slik kunne det ikke være mye å skifte, mente Ola. Det var også tilfelle at økonomien var dårlig: Biskop Bang stevnet Ola Olsen d.e. inn for landskyld for flere år, og i 1787 solgte Ola parten sin i kirka til Ivar Andersen Me-eggen for 28 rdr. Ved skiftet etter Mali Pedersdatter var det fallittbo. Bruket var «kirklaust» til i 1810, da Per Olsen (Ola Olsens sønnesønn) kjøpte kirkeparten igjen av Anders Ivarsen Me-eggen for 30 rdr. Dette året tok Per også over bruket etter faren. Selv fikk Ola og kona kår: 8 t. strihavre, 2 t. letthavre, 1 t. bygg og 1/2 skj. rug årlig, og fôr til 2 kyr og 4 sauer og åker til utsæd av 1 skjeppe poteter og 8 mark linfrø. Arlig avgift til jorddrotten var den gangen (av 1 øre 23 marklag) 1 rdr. 3 ort 20 skl. og landbohold av 2 øre 4 marklag var 28 skl., skysspenger 2 rdr., til sammen 4 rdr. 1 ort. En gang i årene 1843–1856 hadde Per Olsen kjøpt bruket. Vi vet bare at seinere var brukerne der selveiere, og at det hvilte en årlig jordavgift til den gamle jorddrotten – Trondhjems Bispestol – på bruket – 2 t. 1 skj. såbygg. Den gamle slekta satt her til i 1858. Gårdsgutten Ola Pedersen ble gift med jordtausa i Nergard Gimsan og flyttet dit. Han solgte Olastu til Ola Sivertsen Søberg for 1550 spdr. Ola Olsen tok over bruket etter faren i 1885 for 5700 kroner og kår. Det ble da utskilt en part - Kleva (Klevland) - men reduksjonen ble oppveid med at Teigen ble kjøpt fra Persstu og lagt til Olastu. Ola Olsen ga 2400 kroner for den. Henry Andersen tok over bruket etter farbroren Ola Olsen for 6000 kroner og kår. Anne og Ole hadde 8 barn: 1. Ola Olsen d.e., f ca. 1742, d 1818. Tok over Olastu i 1773 og fram til 1809, da tok hans sønnen Per Olsen over. 2. Ellev Olsen, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. 3. Ola Olsen d.m., f ca. 1752, d 1792, gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mossanden. Husmann i Handkleva under Mossanden i Støren. 4. Kari Olsdatter, f ca. 1753, gift med Ola Andersen Blåhammeren. 5. Erik Olsen, f ca. 1754, gift 1792 med Mali Pedersdatter Vigdalsmoen i Buvika og bodde der. 6. Anders Olsen, flyttet til «Hedemarken», der han døde før 1794, men etterlot seg ei datter, Marte. 7. Nils Olsen, bodde i Hurdal. 8. Ola Olsen d.y., tjente på Lefstad der han døde ugift 1794. Han hadde et barn, Ole f ca. 1790, med Ingeborg Pedersdatter Gimse (f ca. 1768), fra nabogården Persstu. Sønnen ble oppfostret på Lefstad.

  
  

• Kilder

  [S84] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 1, (Bygdebok), 393–398, 407–408 (Troverdighet: 2). [S116] Per O. Rød, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=melhusboka, (Bygdebok), 483–486 (Troverdighet: 2). [S84] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 1, (Bygdebok), 405 (Troverdighet: 2).