Notater |
- Klemmet Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda.
Han var gift I med enka etter John Altsen Krokstad (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. De var bondefolk på Syrstad i Skaun fra 1678 til 1723.
Klemmet og første kona fikk en datter: Andi, gift til Kviknan i Orkdalen.
I andre ekteskap fikk Klemmet og Randi 8 barn:
Even, f ca. 1679, gift med Dordi Olsdatter By. Se Skauan i Skaun.
Klemmet (ung-Klemmet), f ca. 1682, d før 1723. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit.
John, f ca. 1685, d 1719. Gift med enke Eli Olsdatter Rø og kom dit.
Ola, f. ca. 1688, d 1747. Gift med Kari Altsdatter Rekstad. Tok over hjemgården til mora Randi, Oppigård Kolbrandstad.
Lars, f ca. 1686, d 1745.Han var oppfostret hos onkelen Even Klemmetsen på Holem i Melhus. Gift med Marit Altsdatter Rekstad. Han tok over Oppigård Syrstad i 1713 etter sin bror Klemmet.
Hallvar, f. ca. 1694, død før 1723.
Johans, f 1696, d 1766. Tok over bruket etter foreldrene og dreiv fra 1724 til 1759. Gift med Anne Olsdatter Husby fra Buvika, f ca. 1702, d 1780. De fikk 9 barn.
Ivar, bodde hjemme i 1723.
Klemmet Klemmetsen og hans etterkommere på Syrstad ble kalt «Klemmet-folket».
Klemmet var av Grøt-folket på Hølonda som var vel ansett i bygda. Han tok til i Nergård Syrstad i 1678 og han og etterkommerne markerte seg i bygdesamfunnet.
Det startet ikke så bra for dem: Fjorten dager før Sankt-Hans i 1686 – en torsdagskveld «mod Sollens undergang» - brant husene på Nergård. Det stod igjen bare et gammelt fjøs. Det var «gruelig stor storm» da brannen brøt ut og Klemmet selv var i skogen og kjørte kullved. Fellestunet mellom Nergård og Oppigård var nok oppløst allerede den gangen, da ingen hus på Oppigård brant.
Oppløsningen og utflyttingen har kanskje årsak i en hendelse i august 1659: Da brant alle hus, alt innbo og all redskap for de tre brukerne på Syrstad, Erik Andersen, Anders Andersen og Anders Evensen.
Sønnene til Klemmet kom bra i veg: Even kom til Skauan, Ung-Klemmet til Asphjell, John til Rø, Ola til Kolbrandstad, Lars til Oppigård Syrstad og Johans holdt fram på hjemgården, Nergård. Det var bra velstand der. Da Gammel-Klemmet døde i 1723, var det 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter i boet. Hele boet var verdsatt til 260 rdr. og det ble 105 rdr. å dele. Som nevnt var det sønnen Johans som kjøpte Nergård. Da han døde i 1766 rådde Klemmets-folket over alt på Syrstad. Johans og Anne Olsdatter hadde 7 barn som vokste opp, og det laga seg et ættesamfunn med Syrstad som midtpunkt. Ellers var Estenstad og Kolbrandstad på Hølonda og Mellingsetra de som mye rådde i dette samfunnet, som ble holdt i live helt opp i 1900-årene.
Klemmet Johansen hadde tatt over halve Nergård i 1760, slik at han og faren dreiv hver sin part. Da faren døde, gav Klemmet kår til mora si, Anne Olsdatter: 2 kufor godt høy og 4 mælinger åker, som han skulle drive for henne. Dersom delinga av Nergård ble varig, skulle halvparten av kåret hvile på den gårdparten hun selv satt med. Og i 1768 gav hun fra seg til sønnen Nils Johansen. Senere delte Nils dette med svogeren sin, slik at denne halvparten av Nergård ble Litlstu og Sanden, mens Klemmet holdt fram på parten som senere ble Sandan og Gjerdet. Det var i 1785 han delte med sønnen John. John Klemmetsen byttet bort bruket sitt, Sandan, men ætta holdt fram på Gjerdet, og kom derifra igjen til Sandan.
I 1628 svarte Anders Arnsen Syrstad kvegtiende av 12 kyr og 4 ungnaut. Etter John By hadde han største buskapen i bygda. Stordrift var det og hos sønnen Erik. Han svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 20 storfe, 9 geiter, 9 sauer og 2 griser. Matrikkelen 1667 har tiendesvarsla grunnlagt på ei kornavling på vel 8 t. bygg og 40 t. havre og småtienda på 15 melkekyr. Etter matrikkelen 1723 skulle bruket fø 4 hester, 14 kyr, 12 ungnaut, 12 sauer og 6 griser og ei kornavling på 15 t. bygg og 35 t. havre. Dette året var det skifte etter Klemmet Klemmetsen på Nergård. I boet var det registrert 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter. Johans Klemmetsen svarte tienda for hele Nergård i 1766, av 10 t. bygg, 5 t. halvbygg og 45 t. havre og småtiende av 8 melkekyr.
|