Klemmet Grøtan^[1]

1600 - 1664  (64 år)

• Navn	Klemmet Grøtan
  Fødsel	1600	Hølonda, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1664	Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I907
  _FID	K2VX-K6K
  Person ID	I860	Høves slekt
  Sist endret	16 Jul 2021

  
  

  Far	Klemmet Grøtan,   f. ca. 1550   d. Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F501514
  Famile ID	F740	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F267
  Barn	1. Johans Klemmetsen Grøtan,   f. ca. 1633, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge   2. Per Klemmetsen Grøtan,   f. 1635, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge d. ca. 1687, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge (Alder 52 år)   3. Klemmet Klemmetsen Grøtan Syrstad,   f. 1637, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge d. 1723, Syrstad Nergård, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 86 år)   4. Even Klemmetsen Grøtan,   f. 1642, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge   5. Peder Klemmetsen Grøtan Hammer,   f. 1642, Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge d. 12.1712, Hammer Framigård, Buvik, Trøndelag, Norge (Alder 70 år)   6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan,   f. 1644
  Famile ID	F257	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1600 - Hølonda, , Trøndelag, Norge Død - 1664 - Grøtan, Hølonda, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Klemmet og kona hadde 6 barn: 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665. Gården Grøtan synes, ved siden av Nestuggu Eid, å vere eldste ættegården i bygda. Klemmet "Grøtom" nevnes i 1600 og fra han stammer det senere Grøt-folket og mange med dem. Etterkommerne er spredd over hele nedre Gauldalen og Buvika og Skaun, og ellers utover landet og til Amerika. 1600-talet rommer bare to generasjonar – Klemmet og Per. Klemmet-navnet kom bort på Grøtan, men levde lenge i utgreiningene av slekta. Fiske og fangst har nok her som ellers omkring de store vannene på Hølonda lokket boreiseren. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en viktig rolle som eksistensgrunnlag gjennom tiden. Når det gjelder jordvegen, har Grøtan alltid vært regnet for beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt.

  
  

• Kilder

  [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 15–16 (Troverdighet: 2).