Klemmet Grøtan^[1]

1600 - 1664  (64 år)

• Navn	Klemmet Grøtan
  Fødsel	1600	Hølonda,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1664	Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I907
  _FID	K2VX-K6K
  Person ID	I860	Høves slekt
  Sist endret	13 Jan 2026

  
  

  Far	Klemmet Grøtan,   f. ca. 1550   d. Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F501514
  Famile ID	F740	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F267
  Barn	1. Johans Klemmetsen Grøtan,   f. ca. 1633, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge   2. Per Klemmetsen Grøtan,   f. 1635, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. ca. 1687, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge (Alder 52 år)   3. Klemmet Klemmetsen Grøtan Syrstad,   f. 1637, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. 1723, Syrstad Nergård,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 86 år)   4. Even Klemmetsen Grøtan,   f. 1642, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge   5. Peder Klemmetsen Grøtan Hammer,   f. 1642, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. 12.1712, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge (Alder 70 år)   6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan,   f. 1644
  Famile ID	F257	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1600 - Hølonda,,Trøndelag,Norge Død - 1664 - Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i Nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Mange har sine røtter fra Grøtan Gårdene Grøtan og Nestuggu Eid regnes som de eldste slektsgårdene i bygda. Det betyr at de har vært drevet av samme familie gjennom lang tid. Klemmet «Grøtom» blir nevnt allerede på 1600-tallet, og fra ham stammer det senere Grøt-folket og mange andre slekter. Etterkommerne hans er spredt over hele nedre Gauldalen, Buvika og Skaun, og videre rundt om i landet og helt til Amerika. Dette gjelder også mine egne røtter, ettersom to av Klemmets seks barn er blant mine forfedre. 1600-tallet rommer bare to generasjoner på Grøtan: Klemmet og sønnen Per. Navnet Klemmet forsvant etter hvert fra selve gården, men levde videre i slektens sidegrener. I min slekt ble navnet brukt helt fram til min tippoldefars bror, Klemmet Pedersen Stavholt (født 1821, død 1888). Navnet viste seg altså å være seiglivet – hele seks slektsledd etter Klemmet «Grøtom» var det fortsatt i bruk. Fiske og fangst har nok, som ellers rundt de store vannene på Hølonda, vært en viktig grunn til at folk slo seg ned her. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en sentral rolle som livsgrunnlag gjennom tidene. Når det gjelder jordbruket, har Grøtan alltid blitt regnet som den beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. Klemmet og kona fikk 6 barn, bare sønner. Sannsynlig fikk de også døtre, men de er ikke nevnt i kilder. Sønnen Per tok over gården. Klemmet og kona hadde 6 barn, 2 er direkte aner til meg 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665.

  
  

• Kilder

  [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 15–16 (Troverdighet: 2).