Notater |
- Ole Larsen vokste opp på Holem på Melhus. Oles mor var søster til enka på Nergård Holem, Dordi Ingebrigtsdatter. Det var vel grunnen til at faren til Ole fikk kjøpt bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem i 1780. Oles foreldre var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens foreldrene til Ole tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Broren til Ole tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår.
Ole kom til Svardal da han giftet seg med gårdsjenta Gunhild på Svardal i 1776.
Ved folketellingen i 1801 bodde alle barna hjemme på gården Svardal. I tillegg bodde det ei tjenestejente Anne Johnsdatter, 44 år, sannsynligvis søstra til Gunhild – og ei enke Elisabeth Helgensdatter, 70 år, oppført som «Inderste og arbeider og spinder». Sønnen John var oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i det «Holtaalske Skieløber Compagnie» som var en del av den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av kompaniene Holtålske, Snåsenske og Meråkerske.
Sønnene John og Lars tok over Svardal etter faren. De fikk kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte gården mellom seg, John i Systuen og Lars i Nordistu, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal.
Tremenning med "Eidsvollsmannen"
Ole Larsen var tremenning med "Eidsvollsmannen" Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Oles farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788.
Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder.
Benevnelsen "Eidsvollsmannen" fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Herleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en bet
Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de.
Han ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu.
|