Søk | Avansert søk | Søk familier | Søk nettsted

Fornavn:   Etternavn:   ID:  

Kolla, Bindal, Nordland, Norge

Notater:
Kolla har i dag gnr. 41. Gammelt matrikkelnr. 36. Etter 1838 matrikkelnr. 41, løpenr. 67 og 68.

Kolla er den sørligste gården i Bindal. Gården ligger innerst i Kollbotn like ved fylkesgrensa. I nord grenser gården mot Sandvik, i øst mot Brevik og Terråk og i sør og vest mot Foldereid. Det er ikke kjent at det er gjort arkeologiske funn på gården.

Blant navneforskere er det ikke enighet om hva som skjuler seg bak navnet Kolla/Kollå. Navnet kan komme fra det samiske ordet koll(o) som betyr kløft. Den kløfta det er naturlig å tenke på, kan være landskapsformasjonen omkring selve Kollstraumen. Navnet kan også komme av ordet kolle, som betyr noe rundt eller avrundet. Gårdsnamnet Kolsvik kan da ha samme språklige opphav. Gården ligger inne i en rund poll eller vik. Det har også blitt spekulert på om Kolla kan komme av et mannsnavn, Kollr, eller fra det gamle norske ordet kolda som betyr den kalde. Siden alle disse namneteoriene er usikre, må en slå seg til ro med at betydningen av gårdsnanmet foreløpig er usikker.

Geografien gjør at folket på gården har hatt mye samkvem med gårdene i indre Folla. Folket i Kolla har mellom anna i stor grad benytta seg av kirka på Foldereid. På 1800-tallet hadde folket i Kolla båter liggende på Foldereid. De ble mellom annet brukt til sildefiske. I 1898 bevilga formannskapet 80 kroner for at en kunne få en framkommelig kjøreveg fra Kolla til Kollbotnvegen. Arbeidet med vegen ble videreført i mellomkrigstida. Det ble da finansiert med såkalte nødsarbeidmidler. Slikt arbeid kom i gang flere steder i kommunen ved at staten bevilget penger for å avhjelpe den enormt store arbeidsledigheten. Før vegen langs sjøen bort til Kolla kom, gikk hest-kjørevegen over Åsen fra Kollsetran og ned til Kolla. Kolløya ble allerede i 1849 fredet. Det vil si at dyre- og fuglelivet på øya er vernet.



Areal og skog

I areal er Kolla av de største gårdene i kommunen og består av i alt 22.420 mål eller godt og vel 22 km2. Mesteparten av arealet består av høgfjell. Gården har 1615 mål produktiv skog. Sjøl om skogarealet ikke er av det største, blir Kolla rekna for å være en brukbar skoggård. I følge matrikkelframlegget i 1723 hadde gården skog til brennved og litt til husbygging, mens den i 1803 hadde skog «til fomødenhet».



Skyld og bruksdeling

Inntil gården kom i sjøleie i 1843 og 1846, var den eiet av Vassås kirke.

Fra gammelt av hadde gården ei skyld på 1 øre. Dalerskylda ble i 1838 satt til 2 skylddaler, 2 ort og 16 skilling. Etter 1891 har den reviderte skylda vært 7 skyldmark og 63 øre. På midten av 1600-tallet var det to brukere på gården. Deretter var det en bruker fram til rundt 1730, da det ble to bruk på gården. I 1891 var det tre bruk på gården, men de ble drevet av to brukere. Kollsetran ble solgt som eget bruk i 1912. Seter fantes det på gården allerede i 1723.



Sagn

Til mange gårder knyttes det sagn og historier. Om Kolla fortelles det at den første som slo seg ned der, var en ettersøkt soldat. Han og en gjeng soldater ville ikke krige mer, og rømte fra krigsområdet. De kom omsider til Kolla og gjemte seg i de store skogene som dekket området den gang. Myndighetene satte inn andre soldater for å finne desertørene, men de ble ikke funnet. Det ble til at en av desertørene slo seg til i Kolla og begynte å dyrke jorda. Det er også blitt sagt at de ettersøkte hadde rømt fra Tordenskjolds hær.



Sag

Den gamle vassdrevne saga stod et par hundre meter oppe fra sjøen i Kollelva. Sist på 1930-tallet bygde Gustav Mathiesen ei motordreven sag på elveodden. Den ble drevet av en T-Ford.

Gården har hatt egen kvern.



Sildefiske

Kolbotnet er kjent for det gode sildefisket. Det var ikke uvanlig at folk kom roende langveis fra for å sette sildegarn inne på Kolbotnet. Torvald Storheil fortalte at en gang var det noen som kom med ei sildenot og stengte tvers over botnet. De fanget så mye sild at de fylte to store føringsbåter. Disse båtene var så store at de ikke torde kjøre inn Kollstraumen. De lå ved Årsandøy og de mindre garnbåtene gikk i trafikk ut og inn Kollstraumen med sild før de fikk lastet opp føringsbåtene.



Trekkveg

Hver høst og vår drev samene reinen sin over Kollgården. Reinen hadde fast rute. Gården hadde plikt til å åpne gjerdene mot utmarka slik at reinen fikk passere. Ikke alltid var det like populært blant gårdbrukerne, men det var skikken fra gammelt av. Ellers var det en uskrevet regel at samene fikk overnatte på gården uten betaling under reintrekket.



Seterdrifta

Begge gårdene hadde seter. Øversetran tilhørte Nergården. De hadde geiter der, og trulig også kyr. Husene der oppe hadde stått fra gammelt av, men var blitt holdt i stand til etter krigen. Der var seterstue, geitfjøs og en annen fjøsbygning. Johan og Ågot Lande bodde der noen år fra ca. 1940.

Den gamle seterstua som stod i Kollsetran før Kristian slo seg ned der, tok Torvald og Johannes rundt 1933 og yttet til Trollskaret. Der ble den til skogstue.

Fødsel

Treff 1 til 5 av 5

	Etternavn, Fornavn	Fødsel		Person ID
1	Kolla, Ingeborg Anna Johannesdatter	1807	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1665
2	Kolla, Johannes Andreas Sivertsen	1781	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1666
3	Kolla, John Sivertsen	ca. 1720	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1691
4	Kolla, Lars Sivertsen	1785	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1670
5	Kolla, Sivert Johnsen	1752	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1668

Død

Treff 1 til 4 av 4

	Etternavn, Fornavn	Død		Person ID
1	Mads Sivertsen	1744	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1696
2	Årsand, Anders Bårdsen	10.1797	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1687
3	Kolla, John Sivertsen	1774	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1691
4	Kolla, Sivert Johnsen	03.1800	Kolla, Bindal, Nordland, Norge	I1668