Søk | Avansert søk | Søk familier | Søk nettsted

Fornavn:   Etternavn:   ID:  

Systu' Haugen, Støren, , Trøndelag, Norge

Notater:
I rad og rekke som firkanter flettet inn i hverandre ligger tre gårdstun på Haugen med skogsmarka bak seg og bratte lier ned mot elvedalen foran seg. Det er tunene i Nordstu, Systu' og Hauagjerdet. Rett over dalgapet, der Bua fosser djupt nede i den trange renna, ligger Busetgrenda i Singsås. Sønnavinden kan være stri når den setter inn for alvor, men den er langt sindigere og støere enn østavinden som kommer kast i kast fra Høykittilen i Singsås rett over elvedalen. Mot nord og vest luner skogsmark og åser for vind og vær.

Gårdsvegen skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen som i gamle dager gikk beint gjennom tunet pa Haugen og smatt gjennom en port i Nordstu, før den fortsatte videre nordover mot Bonesvoll og kleivene ned til Bones. I nord og vest er også Bonesvaldet og Bonesvoll narmeste granne, mot øst danner Bua grensa mellom grenda og Singsås, og i sør går merket mot Solem til det i sørvest bøyer av mot Hage og Hogsteggen i Soknedalen der Hauamarka tøyer seg opp i Søbergshøgda.

De eldste åkrene la nede i liene der varmekjære treslag som alm og tysbast går halvvegs opp fra dalbotnen den dag i dag. En skulle nesten tru at Haugen ble ryddet innafor det området som hørte den langt eldre Solems-gården til. Det kjennes ingen jordfunn her, og navnet sier oss at vi har å gjøre med en gård som ble ryddet en gang i mellomalderen.

Sagnet sier at de tok bjørn i ei dyregrav som lå i nordkant av den senere husmannsplassen Hauabakken. Merker etter dyregraver og mileplasser etter kolbrenning finnes innover skogsmarka. For å skaffe nok vann til gården tok gammel-karene seg til å grave veiter fra Bluku, og de ledet pả den måten vann derfra både til Solem og til Haugen. Det var opprinnelsen til Solemsbekken og Kvennbekken.

I den siste hadde både Nordstu og Systu’ kvernhus, og vassføringa kunne være såpass at de drev med sagbruk her i senere tid. Men stordrifta når det gjaldt sagbruket på Haugen var i Bluku, for der fikk Thomas Møllmann i 1759 bevilling av kongen til å drive «Bluchu Saug». I 1785 lød bevillingen på skjæring av hele 4224 bord, og det var vesentlig fra Nordstuskogen tømmeret kom.

Digre furustubber i myrene minner ennå om at furuskogen sto tett her, mens det nå er granskogen som rår grunnen. Det er fra gammelt holdt for å være godt voksterlende for skogen, særlig i Nordstu’. Men i matrikkelen 1667 blir det sagt at det er «Schoug saavit till Huustømmer och Brændeved» og i 1723 at det er skog til husbehov.

Når Budalingene i gammel tid kom opp den bratte Boneskleiva kvilte de på Haugen. I marka ovafor gårdene gikk også en vinterveg for å unngå verste snødrevet og fokksnøen. Isen på Bua var en annen vinterveg, og her kom ferdafolket opp gjennom bakkene rett ned for Systu’ og fortsatte sørover genonm Solemsgrenda. Kirkeklokkene i Budalen ble fraktet den vegen, sier sagnet. Det var i 1754. Fire timers marsj hadde folket fra Haugen før i tia når de gikk til kirka i Støren, mens vegen gikk om Boneskleiva. På Bones var det skikk og bruk juledagsmorgenen at de tendte juletreet og satte det bortåt glaset til Hauabyggene kom ned kleiva og svingte inn på Rørosvegen.

Øverst i grenda stikker fastfjellet opp i dag, men matrikkelkommisjonen 1866 noterte seg at jorda her var god og mindre god muldjord og delvis bakket. I 1821 hadde det blitt en mindelig deling av heimejorda mellom Systu’ og Nordstu’, og et par år etter var også utmarka skiftet. Havninga ble derimot felles. Hauagjerdet fikk så i 1842 sin innmark utskilt fra Systu’ igjen.

Ingen funnet.