- 1609
-
Navn |
Finn Frøset |
Kjønn |
Mann |
Død |
ca. 1609 |
Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge |
CREA |
12 Jan 2019 |
Occupation |
Bonde |
Person ID |
69914246 |
Høves slekt |
Sist endret |
24 Apr 2021 |
Familie |
Gjertrud d. ca. 1630, Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge |
CREA |
12 Jan 2019 |
Barn |
| 1. Oluf Finnsen Frøset, f. Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge |
| 2. Torfinn Finnsen Frøset, f. 1595, Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge d. Ett 1657, Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge (Alder 63 år) |
|
Famile ID |
3613624 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
12 Jan 2019 |
-
Hendelseskart |
|
| Død - ca. 1609 - Frøset, Byneset, , Trøndelag, Norge |
|
|
-
Notater |
- Finn var bonde på Frøset fra 1592 til han døde omkring 1609. Fra 1609 er det enken Gjertrud som bygsler gården til ca. 1630.
Dateringen av gårdsnavnet blir, som for de andre set-navnene, perioden fra 600–1000 e.Kr.
På Frøset er det gjort interessante arkeologiske funn fra steinalderen. Rester etter en steinalderboplass litt ovenfor dagens gårdstomt, vitner om at noe av den tidligste bosetningen i bygda har vært i dette området. Denne 8–10 000 år gamle boplassen kan likevel ikke settes i direkte sammenheng med den gårdsbosetningen som ble etablert der, trolig i det første årtusenet av vår tidsregning. Av arkeologisk materiale kan det ellers nevnes at det er registrert en gravrøys med hellekammer på gården, i tillegg til flere gravrøyser. Disse er datert til eldre jernalder. Ettersom navnegården Frøset trolig stammer fra yngre jernalder, er det rimelig å se det arkeologiske materialet i sammenheng med at Frøset opprinnelig har vært del av et eldre, større gårdsvald. Trolig er det fra gården Hoem at det i yngre jernalder har blitt skilt ut nye bruk, deriblant Frøset.
Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke. Det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, bl.a. Frøset og Langlo i Nes og Langlo skipreide, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros kloster i denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket jorda og dreiv med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spann, den 3-årlige avgift til klosteret 1 "Slagtnøt" .
Så kom reformasjonen år 1537. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og senere står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spann. Bortbygselen av gården ble ordnet av Kongens foged.
Den første bygsleren av gården som tilhørte Munkholmen kloster er nevnt ved innkreving av sølv- skatten i 1519. Gårdmannen het Geving, og han fortsatte som bygsler etter at kongen overtok klostergodset ved reformasjonen i 1537. Bygselavgiften 2 spann smør og et "slagtnøt" ble levert til kongsgården i Trondheim.
Joen Frøset var bygsler i tiden 1548 til 1592. Av de forskjellige skattelister i denne tiden går det fram at han betalte skipsskatt til Nes skipreide med 1 daler. Likeledes betalte han landskyld for gården til kongen, som var eier av Holmen jordegods, og landskyld til Hospitalet i Trondhjem av 1 øre, det før nevnte Hoemsøret.
Frøset var i 1661 skyldsatt til 2 spann 1 øre, og gården var krongods.
|
-
Kilder |
- [61590096] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 2, (Bygdebok), 193–194 (Troverdighet: 2).
|
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .