| Notater |
- Anders var husmannssønn og dragon fra Ølsholmslykkja og giftet seg med en av døtrene fra storgården Ølsholm i Buvika. Det var uvanlig at husmannssønner giftet seg med en gårdmannsdatter, de skulle helst gifte seg med noen av samme rang. Plassen Anders vokste opp på lå under gården Ølsholm.
Anders var den første som fikk kjøpe en husmannsplass
Anders og Karen giftet seg sommeren 1772 og de tok til på plassen Litjhåggån i Buvika på bygsel. Det var en gammel husmannsplass som ble bebygd for 18 år siden og det stod 3 hus på plassen fra den tiden. Men de må ha vært driftige folk for det ble til at de fikk kjøpe plassen. Skjøtet er datert 20.01.1775, men det ble holdt delingsforretning på Litjhåggån 19. mai 1774 og det er trolig at Anders tok over plassen da.
Da Anders fikk skjøte på plassen Litjhåggån (bnr 2 under Lereggen) for 120 dlr. av Ole Villiksen i 1775, var det den første husmannsplassen som ble selveierbruk i Buvika. Tidligere forsøk på å skille fra husmannsplasser hadde strandet i uvilje fra både øvrighet og menige bønder. Etter fradelingen ble dette det minste bruket i Buvika og skyldsettingsmennene mente 6 marklag var passende skyld på bruket.
Husmannssønnen Anders og gårdmannsdattera Karen fra Ølsholm ble dermed de første til å få fradelt en husmannsplass og eie sitt eget bruk. Det var vel hennes arv som gjorde det mulig å kjøpe. De dreiv gården fra 1774–1781. De forvaltet sitt jordiske pund så godt at de i 1781 kjøpte gården Ner-Kvammen i Melhus for 490 dlr. og ble bondefolk der fra samme år.
En tidligere eier av Ner-Kvammen, Lars Eriksen, hadde sammen broren arvet halve Kvammen av sin far. Lars og broren delte eiendommen, og Lars sin part ble Ner-Kvammen. Eiendommen ble delt i to og han satt igjen med Ner-Kvammen. Men Lars var fra første stund en gjeldsbunden mann. Han skulle løse ut medarvingene sine med 150 rdr. og måtte slik vende seg til den gamle panteieren i Kvammen, Manzin, som på ny fikk eiendommen i pant. Lars klarte ikke å svare for pantobligasjonen, og bruket ble solgt fra han.
Alt Johnsen Onsøyen i Buvika, nabo til Kvammen, kjøpte bruket Ner-Kvammen av Lars Eriksen for 400 dlr. i 1778. To år senere solgte han til sambygdingen Anders Andersen for 490 dlr. De tre brødrene Lars og Håkon Ingebrigtsønner Haugbjørg og Knut Ingebrigtsen Brensel på Byneset fikk pantobligasjoner for over 300 dlr. i bruket, og økonomien var skral helt opp i de første 1800-åra. Den rettet seg under pengefallet.
Anders Andersen dreiv gården Ner-Kvammen til han døde ved juletider i 1806. Under skiftet etter Anders ble Ner-Kvammen verdsatt til 1.000 dlr., og boet viste et overskudd på 1.278 dlr. Enka etter Anders, Gjertrud Jensdatter, satt godt i det og var et ettertraktet gifte. Gjertrud var 47 år da hun ble enke og året etter giftet hun seg med Mikkel Andersen som var 20 år yngre. Men Gjertrud fikk ikke mange årene med sin nye mann, hun døde etter bare 4 års ekteskap. Mikkel fant seg ny kone og giftet seg med enka i Høve i Vassbygda og flyttet dit. Han holdt auksjon over Ner-Kvammen og Ola Larsen i Øver-Kvammen kjøpte bruket for 6.600 dlr. Dermed var hele Kvammen samlet under en bruker igjen – og Mikkel må sies å ha kommet meget godt ut av ekteskapet med enka etter Anders.
Anders og Karen fikk 4 barn:
1. Arnt Andersen Kvammen, f 1773, d 11.1778. Litjhåggån, Buvika.
2. Ragnhild Andersdatter Kvammen, f 1775, d 11.05.1816. Ragnhild ble gift 24.06.1798 med Villik Andersen Lerånd i Buvika. Noen av barna var Anders Gimse, Kolbanstu og Ola Tislaug, Oppstu.
3. Anne Andersdatter Kvammen, f ca. 1779. Anne var gift med Esten Estensen Kottum, Nerstu.
4. Marit Andersdatter d.e. Kvammen, f 1784, d 13.10.1857. (Odds tippoldemor.)
Anders og Gjertrud fikk 4 barn:
1. Kari Andersdatter Kvammen, f 1793. Gift med Per Olsen Losen, Sørstu.
2. Marit Andersdatter d.y. Kvammen, f 1795. Gift med Even Olsen Forset, Innistu Forset.
3. Siri Andersdatter Kvammen, f 1798. Gift med Per Olsen Brå på Byneset.
4. Anders Andersen Kvammen, f 1802. Bodde hos søsteren i Innistu Forset, gift i Buvika 1842.
|