Sevald Andersen Bodsberg Høstad^[1]

1673 - 1730  (57 år)

• Navn	Sevald Andersen Bodsberg Høstad
  Fødsel	1673	Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1730	Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge
  CREA	03 Okt 2021
  Person ID	98503774	Høves slekt
  Sist endret	7 Okt 2026

  
  

  Far	Anders Andersen Bodsberg,   f. 1621
  CREA	03 Okt 2021
  Famile ID	88738896	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Berit Olsdatter _____,   f. ca. 1670   d. 1730, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 60 år)
  CREA	03 Okt 2021
  Barn	1. Marit Sevaldsdatter Høstad,   f. 1702, Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1770 (Alder 68 år)   2. Karen Sevaldsdatter Høstad,   f. 1704, Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1704, Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 0 år)   3. Anders Sevaldsen Høstad,   f. 1706, Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge   4. Karen Sevaldsdatter Høstad,   f. 1709, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1710, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 1 år)   5. Karen Sevaldsdatter Høstad,   f. 1711, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1712, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 1 år)   6. Maren Sevaldsdatter Høstad,   f. 1712, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge   7. Randi Sevaldsdatter Høstad,   f. 1715, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1730 (Alder 15 år)
  Famile ID	69153696	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	7 Okt 2026

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1673 - Bodsberg Vestre, Byneset,Trondheim,,Norge Død - 1730 - Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Sevald Andersen vokste opp på Bodsberg Vestre hvor hans far var fullgårdsmann. I prestemanntallet for 1664–66 var hans far registrert som bruker der, gårdparten var på 3 spand. Kvegskatten for 1657 viser at det var tre gårder på Bodsberg hvor fullgården Bodsberg Vestre var den største. De to andre var halvgårdene Østre-Bodsberg og Bodsbergaunet (også omtalt som Bodsberg Søndre). På den tiden var buskapen på Bodsberg Vestre 3 hester, 14 kveg, 6 sauer og 4 geiter. På Bodsbergaunet var det tidvis noen leilendinger, men fra ca. 1690 til 1715 ser det ut til at gården har ligget under Bodsberg Vestre, og at det har vært enkelte forpaktere på gården i korte perioder. Matrikulen for 1690 viser at det var to brukere på Bodsbergaunet, Sevald sin far og Joen Bodsberg. Sevald sin bror Anders Andersen Bodsberg bygslet gården på 1 spand i 1699. I 1701 hadde Sevald tatt over bygselen på Bodsbergaunet. Navnet Bodsbergaunet kom av at den hadde ligget øde fra 1690–1710. Jeg antar at Sevald og kona bodde på hans hjemgård Bodsberg Vestre og drev Bodsbergaunet derfra. Sevald og Berit flyttet til Høstad og ble selveiere I 1715 kom det til et skifte på Bodsbergaunet. Da ble gården kjøpt av Nils Eriksen Klefstad og han tok over drifta av gården. Sevald og familien hadde da flyttet til Høstad hvor han hadde bygsel fra tidlig i 1700-årene, uten at året er kjent. Bygselen var på den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene, Høstad Søndre, med skyld 1 spand 6 marklag. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720. I 1723 fikk Sevald på nytt fornyet bygselbrev, da fra Anna Kembler. To år senere kjøpte han gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Sønnen overtok gården sammen sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Anders solgte sin part av gården kort tid etter, 26/10 1731 til Peder Ellevsen Graneggen som var gift med hans søster Marit. Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital. Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere. Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.» Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter. I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald og Berit fikk 7 barn: 1. Marit Sevaldsdatter Høstad, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756. 2. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1704, d 1704. 3. Anders Sevaldsen Høstad, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann. 4. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1709, d 1710. 5. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1711, d 1712. 6. Maren Sevaldsdatter Høstad, f 1712. 7. Randi Sevaldsdatter Høstad, f 1715, d 1730.

  
  

• Kilder

  [70509112] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 3, (Bygdebok), 29, 99 (Troverdighet: 2).