| Notater |
- Ole Pålsen vokste opp i Oppigård By i Skaun.
Han dreiv gården Skjervan i Børsa fra 1742 til 1770 da sønnen Simen Olsen tok over.
Oles slekt med røtter langt tilbake på gården By.
Ole Pålsen var fra Oppigård By i Skaun og der vokste han nok opp i velstand. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården og den hadde nok alltid vært brukt som et kjærkomment hvilested.
Ole Pålsens far var av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. Gårdene By og Mo er av de eldste gårdene på Jåren (et område ved Laugen i Skaun). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a.
Hverken Ole eller noen av søsknene tok over hjemgården etter foreldrene. Det ble til at farens andre kone, Ingeborg Lødensdatter, giftet seg på nytt da hun ble enke. I 1721 giftet hun seg med hølondingen Ivar Jøstensen og de fikk 4 barn og det var eldste sønnen Løden Ivarsen, f ca. 1728 som tok over By Oppigård i 1753.
Det er uvisst hvor Ole Pålsen hadde tilhold før vi finner ham som gårdbruker på gården Skjervan i Børsa i 1742. Da var han 35 år, gift med Marit og de hadde 4 barn i alderen 9–3 år. Sannsynligvis gikk Marit gravid med deres siste barn da de tok til på Skjervan.
Et par år etter døde Marit og Ole ble alene med fire barn fra 1–11 år. Som vanlig var på den tiden måtte det inn ei ny kone for å få endene til å møtes. I 1745 giftet han seg med 42 år gamle Kirsti Halvorsdatter fra Gjesvål i Orkdal. De fikk ingen felles barn.
Ole dreiv gården fra 1742 til 1770 da sønnen Simen Olsen tok over.
Navnet på gården Skjervan kommer av skjerv, løs berggrunn. Den var en markagård, «ibaglien og uvis til korn», som det er sagt i 1723. Den gangen med «land-havre» (floghavre) der. I 1657 betalte Knut Rossmoseter kvegskatt av 2 hester, 3 storfe, 2 geiter og 3 sauer. I 1667 regnet de med ei kornavling på 5 tønner havre og at gården kunne fø 2 melkkyr, i tillegg til noen småfe. I 1723 var årlig høyavling oppgitt til 18 lass og utsæden til 2 pund bygg og 1 tønne havre, og husdyrene til 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 griser.
Marit og Ole fikk 5 barn
Pål Olsen Skjervan, f ca. 1733, d 1763. Kjøpte Skjenald, men etter opplysning i ei militærrulle så døde han i 1763, 30 år gammel.
Kari Olsdatter Skjervan, f ca. 1734. Levde i 1744.
Simen Olsen Skjervan, f ca. 1736, d senest 1787. Han tok over gården Skjervan og ble gift 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. De dreiv gården til Simen døde.
Lars Olsen Skjervan, f ca. 1739, nevnes som soldat i 1761.
Marit Olsdatter Skjervan,K147 f 1743, gift med Ola Hermodsen Rø, bondefolk i Nordigård Myrin. (Odds 3 x tippoldemor.)
|