| Notater |
- Oluf Arentsen var født på gården Flak og vokste opp der. Hans far var første dokumenterte bruker på gården sammen sin bror Oluf Mogensen, f ca. 1590, d før 1661. Første gang faren nevnes som bygselmann var i 1613. I 1645 står faren for Koppskatten. Han måtte svare for samtlige medlemmer i familien. Også tjenere og husmenn måtte betale skatt såfremt de da ikke var så fattige at de ikke maktet det.
Da faren ga fra seg gården var det Olufs bror, Anders Arentsen Flak, f 1630, d 1669, som ble ny bygselmann på Flak. Anders er min 8 x tippoldefar og sønnen Anders Andersen Flak By, f 1652, d 1719, ble lensmann og er min 7 x tippoldefar.
Oluf kom til Frøset da han giftet seg med Karen Torfinnsdatter, f 1626, fra Frøset. I manntallslistene for 1660–1664 står Oluf Arentsen innført som oppsitter og bygsler av Frøset. En soldat som het Peder Olsen lå da i soldatlegd på gården. Ifølge matrikkelen i 1683 var Oluf fortsatt leilending på Frøset.
Olufs onkel ble fengslet av korrupt biskop
Faren til Oluf Arentsen, Arent Mogensen, bygslet gården Flak på Byneset fra 1613 sammen sin bror Oluf Mogensen.
De fikk utstedt bygselseddel på Flak i 1614 fra biskop Isach Grønnebech. Gården var da i temmelig forfallen tilstand, og de forpliktet seg til å sette den i stand i løpet av 3 år. Da Grønnbeck døde, ble det opprettet ny kontrakt i 1618 med den nye biskopen, Anders Christensen Arrboe.
I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en «ringe ting nær». På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Olufs onkel ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at onkelen ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Der ble han sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.)
Svend Mogensen Hammer fra Børsa var lagrettemann ved denne saken, og han er sannsynligvis også bror til Olufs far.
Gården Flakk nevnes i Sverres saga i 1178
Flakk er den østligste gården i bygda, og ligger inntil Grøset og Klefstad.
Gårdsnavnet Flakk kommer av gammelnorsk Fla_k-, som betyr flat. Navnet er brukt om fjorder og flate områder. Gården ligger på en fremtredende flate som stikker ut i fjorden, og det er rimelig å anta at det er denne som har gitt navn til gården. Flakk grenser mot gårdene Klefstad og Grøset, og begge disse gårdene er trolig skilt ut fra Flakk.
Flakk hører med blant den tidligste gårdsbosetningen i bygda, og eldre jernalder (dvs. før år 550) er en sannsynlig datering av gårdsnavnet. De slake flatene ned mot fjorden må ha framstått som forlokkende for de første jordbrukerne som slo seg ned med fast bosetning i denne delen av bygda. Jordbruk i kombinasjon med fiske har åpenbart vært viktige næringsveger. Det ser vi klart av det forholdet at det på 1600-tallet er omtalt et laksevarp som lå til gården. To stedsnavn bekrefter dette Vorpa og Vorpneser på vestsiden, og Gammelvorpa på Nord-østsiden av Flakk-området.
Det arkeologiske materialet fra Flakk er datert til yngre jernalder år 550 til 1050. Det er funnet en stor mangefarget perle av glass i ei røys med brente bein, sannsynligvis ei branngrav. Gården har ellers flere gravrøyser spredt omkring på eiendommen, noen til dels svært store (diameter opp mot 25 meter). Flakk nevnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, hvilket betyr at gården må ha ligget øde en periode i seinmiddelalderen. I 1661 var de to Flakk-gårdene skyldsatt til 6 spann, og lå til bispestolen. Gården hadde da både et kvernsted og et «Iaxe varp».
Flakk nevnes i Sverres saga i 1178, da et sjøslag mellom Heklungene og Birkebeinerne sto i viken nedenfor Hattrhamar, som i dag heter Sagbergkammen. Slaget sto altså i Flakkriken, vest for Flakkneset. Like nedenfor Flak nordre (Negården) har det ligget en svært stor flat stein som hvilte på fire steinsokler. Denne er omtalt som «Kongssteinen». Høyem nevner at i hans tid sto steinfundamentet igjen, mens selve toppsteinen var fjernet. Kongssteinen ligger i dag (2003) som trapphelle foran stabburet på Negården.
De fikk 7 barn:
1. Torfinn Olufsen Frøset, f 1649, d 1724 på Ristad. Kom til Ristad da han giftet seg med enken Gollaug Ristad. Hun giftet seg i 1672 med Ingebrigt Ristad. Torfinn er nevnt som gårdmann i 1696 og 1707. Gården hadde kvern og for det betalte han 6 skilling i kvernskatt i 1711. Da Gollaug døde giftet Torfinn seg II med Marit Ingebrigtsdatter, f 1659, d 1714. De fikk 4 barn.
2. Kirsten Olufsdatter Frøset, f 1652, d 1727. Gift med enkemann Ole Larsen Fallan Haugum, f 1659, d 1728 på Haugum. Kirsten hadde tidligere vært gift med Ole Haugum, og hadde disse barna: John, f 1694 og Ole, f 1699.
3. Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset. Kom til Hoem da hun giftet seg med gårdsgutten der, Gunder Ingebrigtsen Hoem, f ca. 1661 i Geitastrand. Anne og Gunder fikk 6 barn.
4. Randi Olufsdatter Frøset, f 1659, d 1707. Bygslet en tid Frøset sammen sin onkel Lars Torfinnsen etter at gården ble utlagt til dragonkvarter i 1689. Gift med dragon Anders Knudsen Haugum, f 1634, d 1703. Det nevnes at de bygslet gården mellom 1691–1694 og at det var en «indre strid» i familien om bygselen som de forsøkte å løse på minnelig vis. De fikk 5 barn.
5. Amund Olufsen Frøset, f 1661, d 1719. Døde på Hyllen på Byneset.
6. Søbor Olufsdatter Frøset, f 1664, d 1726. Gift med Ole Larsen Aune, f 1659, d 1733 på Aunet. Bondefolk på gården Aunet på Byneset. De fikk 6 barn.
7. Johan Olufsen Frøset, f 1672, d før 1701.
|