Søkte lykken i Osen
Folkemengden økte og det ble trangt med leveveier i Skaun
Mange av mine forfedrene er fra Skaun hvor jeg har funnet dokumenterte aner tilbake til 1600-tallet – men anene strekker seg trolig mye lengre tilbake. Dette er ikke dokumenterbart fordi det ikke finnes register over befolkningen før på slutten av 1600-tallet.
Etter hvert som befolkningen økte ble det trangt om plassen på gårdene og husmannsplassene i bygda. Behovet for å skaffe seg noe å leve av utenfor bygda tvang seg fram. Det sies at det var to steder Skauningene utvandret til – og det var Osen og USA. «Utvandringa» til Osen foregikk omkring 30–40 år før den store utvandringa til USA startet. Drivkrafta for begge valgene var nok håpet og drømmen om en bedre framtid for seg og familien.
I 1835 «utvandret» mine tipp-tipp-oldeforeldre, Peder Evensen og Marit Andersdatter, til Sandviksberget i Osen hvor de kjøpte gården Sundet (gnr 15) for 325 spdr. Peder og kona tok med de fire yngste barna da de flyttet: Klemet 14 år, Anne 12 år, Ingebrigt 10 år og Karen 6 år. Sønnene Anders, Peder og John kom flyttende i tida 1836–1839. Bare eldste sønnen, Even Pedersen 22 år, ble værende i Skaun. Even tok over gården Stavholt i Buvika som faren Peder hadde vokst opp på.
Peder ble foreldreløs som 3-åring
Peder Evensen ble født i Buvika i januar 1780. Han var det åttende barnet til Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt (f 1739, d 1783) og Anne Klemmetsdatter Skauan (f 1743, d juli 1782). Han hadde to brødre: Klemmet Evensen Stavholt (f 1764) og Peder Evensen Stavholt (f 1769, d 1769) – og fem søstre: Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1767), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1769, d 1769), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1772, d 20.12.1862), Guri Evensdatter Stavholt (f 1774, d 1774) og Guri Evensdatter Stavholt (f 1776).
Peder døde 04.11.1837 på Sundet gård da han var 57 år gammel, og begravelsen ble holdt 31.12.1837 i Osen kirke. Hans kone Marit døde 13.10.1857, 20 år etter ham.
Peder vokste opp på gården Stavholt i Buvika, men begge foreldrene døde da han var knapt tre år gammel. Mora Anne Klemmetsdatter døde da Peder var 2 år (juli 1782) og faren Even Pedersen døde i juni året etter. Da Even ble enkemann var han snar med å gifte seg på nytt. Våren 1783 giftet han seg med Karen Fredriksdatter (f 1742, d 1818). Even døde bare 3 måneder etter at de giftet seg, men han hadde rukket å gjøre Karen gravid, så hun fødte Evens sønn på nyåret 1784.
Enka etter Even – og Peder Evensens stemor – Karen, giftet seg på nytt i 1784 med Tore Andersen (f 1753, d 1834) fra Dalum, Melhus. Peder og fire gjenlevende søsken vokste opp hos steforeldrene Karen og Tore på Stavholt. Ved Folketellingen i 1801 bodde Peder fortsatt hjemme og var i tjeneste på hjemgården. Peders søsken var: Klemmet, f 1764 (postrytter 1787). Ingeborg, f 1767 (gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus). Peder, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1772 (gift i 1819 med stefaren Tore Andersen Stavholt). Guri, f 1774, død samme år. Even, f 1784 (mor Karen Fredriksdatter).
Peder Evensen var 32 år da han giftet seg i 1812 med 28 år gamle Marit Andersdatter d.e. fra gården Ner-Kvammen i Melhus. Etter at de giftet seg bodde de ei tid på Sagberget i Skaun, Peder kjøpte sagbruket 12. juli 1813. De flyttet så på Lena i Melhus, deretter til Stavholt i Buvika og så var de gårdsfolk på Vigdal Nordre (bnr 3) i Buvika fra 1827–1835 (skjøte 30/4 1827). Det tyder på at Peder var en urolig kar, for etter at han hadde drevet flere gårder i Buvika og Melhus, tok han med seg familien og «emigrerte» til Osen, 55 år gammel.
Peder fikk kort brukertid på gården i Osen
Peder var en godt voksen mann på 55 år da han tok med familien ut til kysten for å bli gårdeier, bonde og fisker. Han må ha vært en mann med stort pågangsmot som tok et så drastisk skritt som 55-åring. Det første året Peder dreiv gården i Osen var buskapen, medregnet Hopen, Buarøya og Kalværet, 15 storfe, 16 sauer, 21 geiter og 4 svin.
Dessverre døde han bare to år senere, 57 år gammel, og fikk ikke lang brukertid i sine nye omgivelser. Han døde 4. november 1837. Sikkert nok hadde han lånt mye av pengene da han kjøpte Sundet, for i skiftet 1838 er det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2017-kr: 154.000,-).
Sønnen Anders Pedersen, min tippoldefar, fikk auksjonsskjøte på gården for 156 spdr. (2017-kr: 48.000,-) og kom flyttende fra Buvika, 22 år gammel.
Kona til Peder, Marit Andersdatter, døde i Ramsøya 13.10.1857. Sønnen Anders var da eier og bruker i Ramsøya. Etter at Peder døde ble enka Marit boende i 20 år hos deres sønn Anders til hun døde på Ramsøya 13.10.1857.
Sønnene Anders og John delte gården da faren døde
I 1844 ble det holdt skyldsetting og da ble Hopen og Sundet adskilt og delt mellom to av sønnene til Peder Evensen: Anders (min tippoldefar) tok over Sundet og John tok over Hopen. Skyldverdien for Hopen var satt høyere for Hopen (24/43) enn for Sundet (19/43) og det kan ha sammenheng med at Hopen ble bektraktet som en god sildefjord.
Eierforholdene i Hopen var udelt fram til 1876–1878. Da kjøpte plassmennene brukene de bodde på, og det kom også andre nye eiere. I løpet av 5–6 år ble gården delt i 8 bruk. Senere ble det 9 bruk, men to parter ble slått sammen i 1910, så i første del av 1900 kan en regne at det var 8 selvstendige bruk i Hopen.
Gården Sundet var en «ung» gård
Gården Sundet ligger vakkert til på et nes nær fjorden der sjøen og værslipte fjell støter sammen. I dag er det bru over sundet og bilvei til Sandviksberget. På den tiden mine forfedre dreiv gården var sjøen ferdselsåra. En skulle tro at en slik beliggenhet kunne være en god plass for en gård langt tilbake i tid. Men slik er det ikke. Det var Strand som var gården der folk bodde, og Sundet var en del av Strand sin utmark. En kan heller ikke finne noe om at det bodde husmenn eller strandsittere i Sundet. Så historien om bofaste folk i Sundet begynte ikke før etter år 1800, da eieren av Strand solgte gården.
Navnet på gården skulle være lett å forklare. Den ligger ved et sund som er innløpet til Osen-fjorden. Riktignok kalles i dag dette innløpet for Straumholet, men en gang i eldre tider er det vel snakket om et sund.
Gården Sundet ble utskilt som eget bruk ved skyldsetting i 1806, i forbindelse med at gården Strand ble solgt. Det var mange underbruk som tilhørte Strand fra den tida Strand var setegård for godssamlinga (1708–1766), og eieren av Strand ble regnet som eier også av de umatrikulerte øyer og bosteder. Slik ble det eieren av Strand som kunne la husmennene slå seg ned på disse plassene. Ved skyldsettingen fikk Sundet tildelt Hopen, Buarøya og Kalværet. Strand beholdt Sør-Rauøya, Nord- og Sør-Skokløya.
Omtrent 1770–1780 ble de fleste gårdene av Reins klostergods solgt til brukerne.
I Hopen var det vanligvis bare én beboer og et bosted helt til Peder Evensen ble eier i 1835. Både han og sønnen John Pedersen ser ut til å ha vært innstilt på å la husmenn slå seg ned i Hopen, og etter 1850 ble det oppsatt bygselkontrakter for nye husmenn.
Da Peder Evensen kom dit tok han over etter enka Martha Magdalena Rath (f 1765, d 1844). Det var hennes mann, Richard Johansen Paasche (f 1764, d 1824) som kjøpte gården i 1812. Det er ikke noe som viser at det stod hus i Sundet før Richard Paasche overtok, så en kan regne med at han bygde opp hus på gården. Om han dreiv noe handel er ikke kjent. Da han døde i 1824 var han kalt gårdbruker i Sundet, så det ser ut som gården og gårdsdrifta var Richards yrke i Sundet. Deres datter, Abel Sophia Richardsdatter Paasche (f 1800, d 1862) hadde hjemmel på gården inntil Peder Evensen kjøpte gården i 1835. Det var Petter M. Gran, som var gift med avdøde Richard Paasches eneste datter, som utstedte skjøtet på Sundet til Peder Evensen.
Marit og Peder fikk 8 barn
1. Even Pedersen, f 1813, d 1887. Bonde på Stavholt fra 1854. Even var gift med Marit Larsdatter, f i Melhus 1820, d 14.12.1900. Even og Marit fikk 2 barn: Peder, f 1849, tok over Stavholt etter foreldrene, bonde der. Margrete, f 30.05.1857, d 14.05.1934, gift med Arnt Larsen Klett, f 1842, d 1899, bondefolk i Grova under Valset Nordre i Buvika.
2. Anders Pedersen Sundet Høve, f 17.05.1815, d 04.04.1885. Gift 1841 med Ingeborg Olsdatter fra Melhus. Anders var eier av Sundet 1839–1848, en part på Nedre Åsegg 1849–1855 og Ramsøya 1852–1858. I 1859 kjøpte han gården Høve i Skogn og familien flyttet tilbake til Skaun og var bondefolk der. (Anders og Ingeborg er mine tippoldeforeldre.)
3. Peder Pedersen, f 1817, d 1880. Født på Lena, Melhus, gift 1847 i Osen med Marit Andersdatter Klefstad fra Melhus. Han var bonde på Voll i Melhus og dreiv der til han døde.
4. John Pedersen, f 19.10.1819, innflyttet til Osen 1836. Gift I 1843 med enke Henrikke Madsdatter, Nedre Åsegg. Gift II 1846 med Ellen Johanne Jakobsdatter Kvernland. Han var eier av Hopen 1844–1864, eier av Sundet 1848–1861 og eier av Storenget 1855–1860. I 1858 flyttet han til Fosnes, og ble senere bonde på Reitan i Klinga.
5. Klemmet Pedersen, f 05.08.1821, d 05.11.1888, gift 1845 med Ingeborg M. Bårdsdatter Seter. Han var eier av en part på Seter 1848, og eier av bnr 2 i Ytre Skjærvøya 1849–1859. I 1860 flyttet han til Flatanger og var gårdbruker på Høstlandet. Han hadde 13 barn.
6. Anne Pedersdatter, f 27.04.1823, gift 1846 med Jakob Kornelius Larsen Sæter. Gårdfolk på Seter i Osen.
7. Ingebrigt Pedersen, f 19.11.1825, kom til Sundet 1835. Han flyttet til Trondheim 1844 og kom i skomakerlære. Bodde hos sin bror Even på Stavholt da han døde i 1876.
8. Karen Marie Pedersdatter, f 19.07.1829, flyttet til Osen 1835. Gift 1856 i Osen med Sivert Pedersen Gladsø, Flatanger. De flyttet til Flatanger samme år.
Relasjonsdiagram mellom min tipp-tippoldefar og meg
