På dette nettstedet vil du finne litt om Høve-slekta, om steder vi har tilknytning til og en interessant reise til Riket i midten.
Opprinnelsen til slektsnavnet
Slektsnavnet Høve stammer fra gården Høve i Skaun i Trøndelag. Gården grenser til de store vannene Malmsjøen og Ånøya. Høve-gården har eksistert siden høymiddelalderen, så den kan spores tilbake til perioden mellom 1130–1349. Det ble da svart landskyld til erkebispestolen i Nidaros av «2 spannsleige» i Høve. Omkring 1430 lå gården øde i følge Aslak Bolts «Jordebok». Sannsynlig var det Svartedøden rundt 1350 som slo folket ned for fote, og Høve og de andre gårdene i grenda ble lagt øde i lang tid.
Omkring 1530 var gården fremdeles øde, men erkebiskopen hadde fått bygsla bort eiendommen for «1/2 ørtug». Det er mulig at det bare var en part av gården som da lå øde, for da skipsskatten i 1557 ble utligna, var det to skatteytere i Høve. Senere finner vi gården som krongods (eid av Kongen), men 12 marklag lagt til Reins kloster og 1 øre benefisert Buvika kirke, som også hadde bygselretten til gården. Leidangen (skatt eller leiepris den som bygdslet/dreiv gården måtte betale til eieren av gården) var gjennom hele 1600-tallet 4 mark smør og 6 mark mel. Assessor Henrich Hornemann, eieren av klostergodset, solgte landskyldsretten sin i 1765 til svogeren Paul Rogert på Rossvoll i Børsa. Først omkring 1800 ble gården eid av bonden selv. Det var bygselmannen og bonden i Høve, Amund Andersen (f 1772, d 1810), som da kjøpte gården og ble selveier. Første eieren fra vår slekt var Anders Pedersen Stavholt Sundet (f 1815, d 1885). Han kjøpte gården av Amunds barnebarn i 1859 for 1.000 spdr.
Hva betyr slektsnavnet Høve
Navnet på gården blir uttalt Hø’veen (bestemt form av Hø’ve), dativ: i Hø’vea.
Oluf Rygh i «Norske Gaardnavne» (utgitt i årene 1897–1924) tenkte seg at den opprinnelige formen var Hofi eller Hofvin, av hov. Han hadde da ikke greie på de eldste skriftformene. Broren Karl Rygh forkastet denne teorien og pekte på at skriftformen i Aslak Bolts jordebok – Høuidh – måtte viðr, skog, være siste leddet, «men 1ste Led kan jeg ikke forklare», sa han. Den eldste skriftformen for navnet på nabogården Gangøya er Gagneid, og Høve er også med og lager eidet mellom Ånøya og Malmsjøen. Siste leddet i navnet Høve er kanskje også eid.
Den eldste skriftformen er den i Aslak Bolts jordebok «Høuidh», og «Høyffwede» i Gautes jordebok og «Huoe» i 1557. I 1600-årene finnes for det meste brukt «Hø-fue» og «Høfued». De mange skrivemåtene er nok mer et uttrykk for hvor hjelpeløse fremmede embetsmenn var når de skulle feste norske gårdsnavn på papir eller pergament, enn at uttalen har forandret seg.
Det vanlige var at hovene i hedensk tid ble bygd i nærheten av en storgård. Dvs at teorien om et hov i periferien av bosettingen i hedensk tid, er lite sannsynlig. Spesielt også hvis gården er fra tidligst 1130, altså etter hedensk tid.
Basert på dette er det mest sannsynlig at gården Høve ikke har vært et hov, men at gårdsnavnet beskriver landskapet der gården ligger. Dvs et eid eller en skoghelling.