Et merkenavn kommer ikke av seg selv
«Skinnfell-Jo»
Min tipp-tippoldefar John Eriksen Eggen Børsøren var født på plassen Eggagjerdet på Byneset i mars 1800. Det er ikke mulig å fastslå eksakt dato for da han ble født, men han ble døpt i Byneset kirke 30. mars. Vanligvis ventet de ikke mange dagene etter fødselen med å døpe barna sine. Det var viktig at de ble velsignet av presten og fikk «presthanda» om det værste skulle skje, at de døde som spebarn.
Foreldrene til John flyttet fra Byneset til Børsøra i Børsa omkring 1808. Der tok de over en plass som fikk navn etter Johns far, Eriksstu. Her var det gode muligheter for fiske og i tillegg dreiv Johns far som skomaker og skinnfellmaker. Senere skulle også John gå i lære hos sin far og gå i hans fotspor. Dessverre døde faren allerede da John var 20 år, så det ble ikke mange årene sammen. Men John var en lærenem kar og dyktig i faget – og ble etterhvert så kjent for sine skinnprodukter at han fikk tilnavnet «Skinnfjell-Jo». Da faren døde tok John over Erikstu etter foreldrene og dreiv plassen til 1857.
John giftet seg to ganger. Han ble gift første gang med Marit Lødensdatter i 1823 og andre gang med Tekla Ingebrigtsdatter i 1857. I det første ekteskapet fikk han 5 barn, det andre var barnløst.
John og Marits 5 barn:
1. Ellen Johnsdatter Børsøren, f 03.11.1823.
2. Lava Johnsdatter Børsøren, f 26.02.1826. Gift 18. juli 1852 med Anders Andersen Vorset Hangerhagen, f 16.10.1825, d 18.12.1890. Lava emigrerte sammen flere av barna til USA i 1891 og døde der. (Lava og Anders er mine tippoldeforeldre.)
3. Erik Johnsen Børsøren, f 31.10.1829, d 1902. Gift med Ingeborg Anna Hansdatter Leangen. Bodde på Brubakken på Børsøra.
4. Berit Johnsdatter Børsøren, f 22.01.1832.
5. Johan Johnsen Børsøren, f 24.03.1836. Død på Jyssan i Skaun i 1856.
John dreiv også med fiske
Da John giftet seg første gang 22. august 1823 med Marit Lødensdatter var han registrert som ungkar John Eriksen Børsøren 23 1/4 år og hadde oppgitt at han var strandsitter, skinnfellmaker og fisker. En strandsitter var en person som bodde ved sjøen og eide hus på leid tomt, men ikke jord – og leveveien var fiske.
Sannsynligvis døde hans første kone før 1856, for det året fikk han et barn utenfor ekteskap med 25 år yngre Anne Madsdatter Rekstad (f 1825, d 1909) fra Rekstadklevan. De fikk sønnen Ole Johnsen Rekstad (f 31.07.1856). John hadde da flyttet til Simsgrinden i Skaun, fordi ved sønnen Oles dåp 07.09.1856, hadde John bosted der.
Traff ei enke fra Skaun og flyttet dit
John giftet seg på nytt i 1857 med enke Tekla Ingebrigtsdatter Saltnesbakken Simsgrinden (f i 1798, døpt 25.08.1798, d 1872) i Buvika.
Tekla satt som enke på plassen Simsgrinden (Grindaplassen) i Skaun og John flyttet dit og tok over plassen da han giftet seg med Tekla. De var begge godt voksne så ekteskapet var barnløst. Tekla hadde 4 barn fra første ekteskap. Grindaplassen lå ved grensen mot gården Vollan, ved Vollagrinda. Det var svært lite jord på plassen, bare litt åker der de sådde 1/4 tønne korn og satte 1/2 tønne poteter.
John døde som fattiglem
Grindaplassen ble lagt øde da Tekla døde i 1872 og John Eriksen kom i legd. Legd var datidens måte å ta vare på de som ikke hadde eiendom eller familie til å ta vare på seg. John døde 18. mars 1878 og som vanlig var, ble sikkert John forsørget av naboer de siste årene han levde.
Gårdene var forpliktet til å ta vare på fattige på rundgang (omgangslegd). Dette var bestemt i en lov gitt av Magnus Lagabøte i 1276 hvor fattigvesenet ble ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Ordningen med legd ble formelt opphevet i år 1900 da en ny fattiglov ble vedtatt.