Et merkenavn kommer ikke av seg selv
Podcast om Jo
Hør historien om mesteren fra Erikstu, hvordan hans håndverk holdt både kulden og onde makter ute. Podcasten er generert av Gemini og bygger på informasjonen jeg har samlet om Jo og kona Marit, mine tipp-tippoldeforeldre.
«Skinnfell-Jo»
Min tipp-tippoldefar John Eriksen Eggen Børsøren var født på plassen Eggagjerdet på Byneset i mars 1800. Det er ikke mulig å fastslå eksakt dato for da han ble født, men han ble døpt i Byneset kirke 30. mars. Vanligvis ventet de ikke mange dagene etter fødselen med å døpe barna sine. Det var viktig at de ble velsignet av presten og fikk «presthanda» om det verste skulle skje, at de døde som spebarn.
Foreldrene til John flyttet fra Byneset til Børsøra i Børsa omkring 1808. Der tok de over en plass som fikk navn etter Johns far, Erikstu. Her var det gode muligheter for fiske og i tillegg drev Johns far som skomaker og skinnfellmaker. Senere skulle også John gå i lære hos sin far og følge i hans fotspor. Dessverre døde faren allerede da John var 21 år, så det ble ikke mange årene sammen. Men John var en lærenem kar og dyktig i faget – og ble etterhvert så kjent for sine skinnprodukter at han fikk tilnavnet «Skinnfjell-Jo».
Da faren døde tok John over Erikstu etter foreldrene og drev plassen til 1857.
John giftet seg to ganger. Han ble gift første gang med Marit Lødensdatter i 1823 og andre gang med Tekla Ingebrigtsdatter i 1857. I det første ekteskapet fikk han 5 barn, det andre var barnløst.
John ble enkemann i 1743 da kona og pikebarnet døde i barselseng 03.08.1843. Sannsynligvis var de to eldste barna flyttet ut da, men de tre yngste på 7, 11 og 14 år ble han alene om å forsørge.
John og Marits 5 barn:
1. Ellen Johnsdatter Børsøren, f 03.11.1823.
2. Lava Johnsdatter Børsøren, f 26.02.1826, d 07.05.1898 i Ishpeming, Marquette County, Michigan, USA. Gift 18. juli 1852 med Anders Andersen Vorset Hangerhagen, f 16.10.1825, d 18.12.1890. Lava emigrerte sammen flere av sine barn til USA i 1891 og døde der. (Lava og Anders er mine tippoldeforeldre.)
3. Erik Johnsen Børsøren, f 31.10.1829, d 1902. Gift med Ingeborg Anna Hansdatter Leangen. Bodde på Brubakken på Børsøra.
4. Berit Johnsdatter Børsøren, f 22.01.1832.
5. Johan Johnsen Børsøren, f 24.03.1836. Død på Jyssan i Skaun i 1856.
Mesteren fra Erikstu
Når frosten bet som hardest i Børsa, visste folk hvem de skulle sende bud på. Fra husmannsplassen Erikstu på Børsøra kom «Skinnfell-Jo», med en tung lærsekk på ryggen og generasjoners kunnskap i hendene. Som sønn av en skomaker fra Byneset hadde han lært at en søm aldri bare er en søm – den skal holde en mannsalder.
I storstua på gårdene ble Jo et sentrum for oppmerksomhet. Han forvandlet stive, luktende saueskinn til smidige mesterverk. Med den trekantede skinn-nåla og sterk lintråd føyde han sammen skinnene så presist at de nesten ble ett.
Men det var når han tok frem de håndskårne treblokkene at magien skjedde. Med stødig hånd trykket han solsymboler og vernebord i rødbrun olderbark-farge over den hvite skinnsiden. Hvert trykk var en velsignelse for nattesøvnen, ment å holde både kulde og onde makter på avstand.
Da han vandret videre fra gården, etterlot han seg mer enn et varmt sengeteppe. Han etterlot seg en «Jo-fell» – et stykke kunsthåndverk så mykt og vakkert at navnet hans ble stående i folkemunne lenge etter at tråden var festet for siste gang.
(Tekst Gemini.)
John drev også med fiske
Da John giftet seg første gang 22. august 1823 med Marit Lødensdatter var han registrert som ungkar John Eriksen Børsøren 23 1/4 år og hadde oppgitt at han var strandsitter, skinnfellmaker og fisker. En strandsitter var en person som bodde ved sjøen og eide hus på leid tomt, men ikke jord – og leveveien var fiske i tillegg til andre praktiske yrker.
I 1856 fikk John et barn utenfor ekteskap med 25 år yngre Anne Madsdatter Rekstad (f 1825, d 1909) fra Rekstadklevan. De fikk sønnen Ole Johnsen Rekstad (f 31.07.1856). John hadde da flyttet til Simsgrinden i Skaun, fordi ved sønnen Oles dåp 07.09.1856, hadde John bosted der.
Traff ei enke fra Skaun og flyttet dit
John giftet seg på nytt i 1857 med enke Tekla Ingebrigtsdatter Saltnesbakken Simsgrinden (f i 1798, døpt 25.08.1798, d 1872) i Buvika.
Tekla satt som enke på plassen Simsgrinden (Grindaplassen) i Skaun og John flyttet dit og tok over plassen da han giftet seg med Tekla. De var begge godt voksne så ekteskapet var barnløst. Tekla hadde 4 barn fra første ekteskap.
Grindaplassen lå ved grensen mot gården Vollan, ved Vollagrinda. Det var svært lite jord på plassen, bare litt åker der de sådde 1/4 tønne korn og satte 1/2 tønne poteter.
