Drømmen om Amerika

Flere nære slektninger emigrerte

Emigrasjonen fra Norge til Amerika begynte på midten av 1800-tallet og toppet seg på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Mange faktorer bidro til at nordmenn emigrerte til Amerika. En viktig faktor var økonomiske utfordringer, som jordknapphet, stor arbeidsløshet og lav lønn for arbeid. Tusenvis av unge nordmenn stod i en veldig vanskelig situasjon og var nok lett å lokke da de hørte om alle mulighetene som lå på den andre siden av «Dammen». Der var det arbeid å få og muligheter til å skaffe seg jord å leve av. 

Drømmen om et nytt og bedre liv i Amerika fristet også flere av mine slektninger, i alt var det 11 nære slektninger som emigrerte: 

 

Tippoldemor 

Lava Johnsdatter Børsøren, emigrerte 1891, 65 år.

 

Oldemors søsken (alle søsknene til oldemor Berit Andersdatter):

Marit Andersdatter emigrerte i 1887, 23 år; Johanna Andersdatter i 1888, 22 år; Andreas Andersen i 1889, 20 år og Anders Andersen i 1892, 37 år.

 

Farmors bror 

Oline Hansdatter Høves bror Karl Marius Hansen Søpstad emigrerte i 1908, 23 år.

Farfars søsken 

Petter Olsen Høve sine søsken: Anders Olsen Høve, døde i USA i 1893, 19 år; Lars Olsen Høve emigrerte i 1900, 20 år; Marit Olsdatter Høve, f 1884, emigrerte i ???; Anna Olsdatter Høve emigrerte 1908, 19 år; Karen Olsdatter Høve emigrerte i 1915, 24 år.

Det var mine beste- og oldeforeldres generasjoner som emigrerte

Dette er veldig tydelig når det gjelder min fars 17 tanter og onkler. Barnedødeligheten var stor, så bare 13 levde opp – og 6 av disse emigrerte.

6 emigrerte (3 tanter og 3 onkler)

7 ble boende i Norge (2 tanter og 5 onkler)

4 døde som barn (2 tanter og 2 onkler)

 
Min farfars søsken:

Døde som barn: Ingeborg-Anna og Anders,

Emigrerte: Anders, Anna, Karen, Lars og Marit

Ble boende i Norge: Ingeborg, Ivar, Margrete, Ole og Sigrid 

Min farmors søsken:

Døde som barn: Hansdatter (dødfødt) og Karl Marius d.y.

Emigrerte: Karl Marius

Ble boende i Norge: Albert Olaf og Johan Herman

Tippoldemor Lava dro etter barna over "Dammen"

Lava og mannen Anders bodde på Hanger Markaplassen på Byneset da han døde i 1890. Alle 5 barna var flyttet ut og 3 hadde emigrert til USA. Uten mannen ble det vanskelig å drive Markaplassen og Lava bestemte seg, 65 år gammel, for å emigrere til USA og reise etter de 3 barna som var dradd.

Lavas reisemål var byen Ishpeming i Marquette County, Michigan, hvor også noen av barna var. Ishpeming var en gruveby og Bynesingene var ettertraktet arbeidskraft der. De var kjent for å være sterke og arbeidsvillige karer. 

Lava reiste 1. april 1891 og brukte navnet Lava Marken og har oppgitt stilling og stand som ugift arbeider. Etternavnet hun brukte ved emigrasjonen har hun tatt fra Markaplassen. 

Hun gikk i land i Boston, Massachusetts, USA 21. april 1891. På passasjerlistene til skipet Catalonia er hun passasjer 370, har 1 bagasje og hun er registrert med navnet Sara (kanskje bare en feilstavelse for Lara) Marken og reisemål Michigan. 

Jeg har ikke funnet flere opplysninger om Lava etter at hun emigrerte.

 
Flere av emigrantene døde i ung alder

Flere av mine slektninger som dro over «Dammen» fikk et tøft møte med sitt nye hjemland. Av farfars 5 søsken som emigrerte var det bare to som etablerte seg med familie. Tre av farfars søsken døde etter kort tid: Anders døde i 1893, 19 år gammel. Lars var 20 år da han emigrerte i 1900, men døde etter bare et år i Amerika. Marit bodde en tid i Minneapolis, men familien mistet kontakten med henne. Min far fortalte at hun «forsvant» og ingen vet noe sikkert om hva som skjedde med henne.

Anna var 19 år da hun emigrerte i 1908 og søsteren Karen var 24 år da hun kom etter i 1915. De bosatte seg i Minneapolis og jobbet en tid som syersker på klæsfabrikk. Karen ble gift med en svenske og Anna med en kar fra Namsos.

Karen fikk en sønn, Richard, i 1922. Da Karen døde i 1930 tok Anna til seg gutten og fostret han opp som sin egen sønn. Anna og mannen fikk ingen egne barn. Anna og familien besøkte hjemlandet flere ganger.  

Farmor Oline ble stormforelsket

I 1908 emigrerte farmors bror, Karl Marius Hansen Søpstad, til Amerika. Han var 22 år gammel og i lomma hadde han 10 dollar da han ankom sitt nye hjemland. Reisen var betalt av en venn og Karl fortalte myndighetene at oppholdet skulle være «permanent». Karl kom aldri mer tilbake til Norge, han amerikaniserte navnet sitt og kalte seg Carl Hanson. Karl var en kraftplugg og noen år senere ble han Northwest Champion i bryting.

Karl gjorde det bra i Amerika og da han døde ble han omtalt som en fremgangsrik pioner. Karls opplevelser inspirerte også hans søsken Oline og Albert til å emigrere. Albert dro over sommeren 1910 og planen var å forberede så familien og søstra kunne komme etter. I 1912 var alt klart og han hadde sikret seg retten til «Homested» og kjøpte billetter til kona, barna og søsteren Oline (min farmor).  

På den tiden var Oline tjenestejente på gården Melhus og planla en ny framtid i Amerika. Men så møtte hun Petter Høve som også var i tjeneste på en gård i Melhus. Hun ble så stormforelsket i Petter at Amerika-billettene ble returnert, for Petter hadde ingen planer om å dra, selv om 5 av søsknene hadde dratt over «Dammen». Eller kanskje var det derfor, fordi 3 av søsknene hans hadde fått et kort liv etter de dro over.

Da Oline ikke ville dra etter brødrene ble det til at også Alberts kone ombestemte seg. Hun tok ikke sjansen på å reise alene med to små barn. Dermed ble det så fars onkel, Albert, kom tilbake til Norge og etablerte seg på Melhus hvor han bygde opp en stor smedforretning. 

Les mer om de som dro og de som ble.

Historien om mine oldeforeldre Hans og Berit og deres barn.

Skroll til toppen