Drev gård i Bymarka i Trondheim
Steffen og Guri var bondefolk i Bymarka
Tidlig på 1700-tallet levde mine 5 x tippoldeforeldre, Guri Nilsdatter Berg (f ca. 1690, d 1731) og Steffen Andersen Marken (f ca. 1687, d 1729), på gården Marka ved Skjelbreia i Bymarka i Trondheim. De var bygselfolk og levde av jorda og ressursene på den lille og litt utsatte gården.
Guri vokste trolig opp på en av Berg-gårdene på Byneset. Da hun første gang nevnes i kirkeboken i 1716, er hun innskrevet som Guri Nilsdatter Berg. Faren het Nils, men hvilken av de fem Berg-gårdene hun kom fra, vites ikke sikkert. Flere av fadderne til barna hennes kom fra Berg, noe som tyder på at slekten hennes hørte hjemme der.
Steffen ble sannsynligvis født på Byneset omkring 1687. Patronymet Andersen forteller at faren het Anders. Mye tyder på at han kan ha hatt tilknytning til gården Hønvold, som lå i nærheten av Marka. I Byneset bygdebok nevnes en Steffen på Hønvold omkring 1660. Om dette var bestefaren hans, vet jeg ikke, men navneskikken og nærheten mellom gårdene gjør slektskap sannsynlig.
Før de giftet seg, fikk Guri og Steffen en sønn. I kirkeboken i 1716 står det at et «uægte barn» ble døpt, og at faren var «soldat Steffen Andersøn» og moren «Guri Nilsdtr Berg». To år senere, 10. juni 1718, giftet de seg i Byneset kirke. Guri var 27 år gammel da og Steffen 30 år.
De etablerte seg som bondefolk på Marka. Gården, som i eldre kilder kalles Morken, ligger helt opp mot markagrensen. Den var liten – skyldsatt til 1 øre i 1661 – og hadde tidvis ligget øde. Første gang den nevnes er i 1657. Da Steffen fikk bygselbrev i 1728 hadde de drevet gården i flere år.
Kort etter han fikk bygselen måtte Steffen forsvare Markas rett til engsletter og myrer i grensen mot Halsetaune. Saken ble avgjort i hans favør og Marka fikk beholde rettighetene. Steffen ble tilkjent 4 rdr. som Lars Halsetaune måtte betale. Denne grensefastsettelsen ble faktisk trukket fram igjen over 200 år senere i en ny rettssak om kommunegrensen mellom Byneset og Strinda.
Guri og Steffen fikk tre barn. Den første sønnen, døpt i 1716, døde som barn. En ny sønn, Anders, ble født i 1724 og vokste opp. En tredje sønn, Nils, født i 1726, døde året etter. Bare ett av barna nådde voksen alder.
I 1729 døde Steffen, 42 år gammel. Han ble begravet 25. mars fra Byneset kirke. Guri stod igjen som enke med fem år gamle Anders og ansvaret for gården. To år senere, i 1731, døde også hun, 41 år gammel, og ble begravet 12. oktober.
Etter deres død gikk Marka videre til neste bruker, Ole Nilsen, sannsynligvis Guris yngre bror. Han fikk bygsel på gården i 1732 og giftet seg samme år. Guri og Steffens sønn var da åtte år gammel og vokste trolig opp på Marka hos sin onkel og tante.
Livene til Guri og Steffen ble ikke lange, men de satte spor. De bygde opp Marka etter at den hadde ligget øde noen år, kjempet for rettighetene sine og førte slekten videre gjennom sønnen Anders.
Gården Marka
Marka (gnr 299, bnr 1) var i 1661 skyldsatt til 1 øre, og lå til Trondhjems lagstol. Gården ligger helt opp mot markagrensa, i Bynes-almenningen, og kan opprinnelig ha vært seter for de gårdene som Lagstolen i Trondheim eide på Byneset, for så å bli tatt i bruk som ordinært gårdsbruk enten seint i middelalderen eller i etterreformatisk tid (etter 1536).
I de eldste skrifter heter gården Morken. «Fra først av har gården vært en fri rydningsplass i Bynesalmenningen ved Skjelbreia og ligger ved bygdemerket mot Halsetaunvaldet i Byåsallmenningen,» skriver O. J. Høyem i sin bok «Nes eller Bynes».
Første gang gården nevnes er i 1657. Det var en Erik Morken som da betalte kvegskatten og buskapen hans var 2 hester, 5 kveg, 3 sauer og 2 geiter. Kvernskatten 1710–11 for Marka var 2 skilling. Dette var en årlig skatt på kverner og møller som ble gjort gjeldende fra 1682 og varte til innpå 1800-tallet.
Eiendommen ble overtatt av Trondheim kommune i 1912. Da Skjelbreia ble gjort til drikkevannsreservoar, ble bruket nedlagt og det disponeres i dag av kommunens skogforvaltning. Stedet er leid av Byåsen Historielag som har restaurert den eneste gjenstående bygningen. Til gården hørte husmannsplassen Markahaugen.
Steffen måtte kvesse klørne mot naboen på Halsetaune
Da Steffen tok over bygselen på gården i 1728 ble det holdt en besiktigelse av eiendommen Marka. Steffen forlangte overfor berghauptmann Dreier, som eide nabogården Halsetaune, å få klar beskjed om retten til å bruke engsletter og myrer mellom Marka og Halsetaune. Steffen mente at denne retten lå under Marka. Bygsleren på Halsetaune, Lars, sa at både han og hans far hadde brukt engslettene og myrene, men erkjente at de ikke tilhørte Halsetaune.
Det ble avsagt dom som gikk ut på at bygdegrensen var skillet mellom disse gårdene, og at engslettene og myrkjøsene tilhørte Marka. Steffen ble tilkjent 4 rdr. som Lars Halsetaune måtte betale.
