John Eriksen Hugdal, eldste dokumenterte farsledd
- Navn: John Eriksen Hugdal.
- Født: 1644 i Trøndelag.
- Gift: Ca. 1685 med Brynhild.
- Barn: 3 døtre og 7 sønner.
- Yrke: Bonde.
- Bosted: Gården Fremstu Haukdal fra før 1690–1721.
- Død: Januar 1721 i Fremstu Haukdal.
- Begravet: 26. januar 1721 på Støren kirkegård.
John så dagens lys
I 1644 ble det født en gutt som fikk navnet John. Mitt slektskap til John er at han er min 5 x tippoldefar i direkte farslinje.
Sannsynligvis ble han født i Trøndelag og kanskje vokste han opp i Haukdalen. Det er uvisst hvem foreldrene var, men faren het Erik. Jeg antar at Johns foreldre var født mellom 1600 og 1625.
Fra den tiden John ble født, er det sparsomt med kilder. Det var ingen registrering av personer i Norge før på slutten av 1600-tallet. Først da Kirkeritualet av 1685 ble innført, ble prestene pålagt å registrere alle innbyggerne ved dåp, konfirmasjon, ekteskap og død.
At gutten skulle klare seg og vokse opp var ikke en selvfølge. På den tiden John vokste opp var det høy barnedødelighet, men også pestutbrudd var en utbredt trussel for befolkningen. I 1654, da John var 10 år, ble Norge alvorlig angrepet av et pestutbrudd hvor omkring 40% av befolkningen i Kristiania (Oslo) døde. Klok av skade fra tidligere utbrudd ble de syke isolert og det ble innført forbud mot å reise og delta i forsamlinger. Dette gjorde sitt til at pesten ikke ble så omfattende – og at John og familien slapp unna.
Det er ikke godt å si hvor John oppholdt seg før han i 1690 er nevnt som bygsler av gården Fremstu i Haukdalen. Han bygslet av Vår Frue Kirke som eide gårdsbruket. På den tiden gikk kona, Brynhild, høygravid og hun fødte deres første datter i juni 1690. Fra før hadde de to sønner, Even på 4 år og Ole på 2.
Kona til John
Kona til John nevnes ikke med navn så jeg har ingen helt sikre opplysninger om henne. Jeg har gitt henne navnet Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene.
John og Brynhild fikk 10 barn (3 døtre og 7 sønner), men det var bare 2 av døtrene og 3 av sønnene som levde til de ble voksne. Sønnen Ole Johnsen var i et barnløst ekteskap og sønnen John Johnsen har jeg ikke funnet noen familieopplysninger om. De gjenværende tre barna, Marit, Berit og Peder, hadde alle døtre som de døpte Brynhild. Både Marits og Berits døtre nr. 2 het Brynhild – som etter tradisjonen ble oppkalt etter mormor. Når det gjelder Peders døtre har han kalt opp sin første datter etter svigermora, Berit, og den andre datteren sannsynligvis etter sin mor, Brynhild.
Noe som også sannsynliggjør at hun het Brynhild er at jeg har funnet en “Brynnild Hugdal 62 aar” i kirkeboka for Støren over gravfestelser i 1722. Alderen stemmer godt med når hun fikk barna – og at hun var bosatt i Haukdalen.
Gården Haukdal nevnes på 1400-tallet
Haukdalen hører til de gårdene som nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet, men det er først i sølvskatten 1520 at vi får rede på noen av brukerne. Da møter vi «Velik på Hogedall» og naboen Pål. Det er kanskje den samme Pål som betalte sin daler i skipsskatt i 1559 samtidig med Arne i «Lyllehogdall». Bøndene i Stor-Haukdalen satt på 1600-tallet som leilendinger under Vår Frue kirke mens Litj-Haukdalen hørte Hospitalstiftelsen til, og den første som ble selveier var John Eriksens barnebarn, John Rolfsen i Fremstu, som i 1798 gjorde et makeskifte med Vår Frue kirke.
Før John Eriksen tok over rundt 1690 er det en Peder som nevnes i koppskatten. Peder har nok tatt over i de tidene kvegskatten ble skrevet ut av myndighetene. Det var i 1657 og han skattet da for 22 naut, 13 geiter og 15 småfe. Det var etter måten en bra buskap, og Peder ble da også regnet for fullgårdsmann i rentekammerets jordbok fra 1664. Da matrikkelen ble satt opp tre år etter var han med som lagrettesmann, og han møtte også i samme verv på Mo i 1676. Han hadde iallfall to sønner, Knut og Peder. Men det var ingen av dem som kom til å ta over etter ham.
Jeg har ikke funnet noe som skulle tilsi at vi er i slekt med denne Peder, selv om vi finner tre barn med navnet Peder blant sønnene til John og Brynhild. Navnetradisjonen skulle tilsi at Johns første sønn (i noen tilfeller andre) skulle vært oppkalt etter Peder, men det er først Johns tredje sønn som har navnet Peder. De to første heter Even og Ole. Dette skulle tyde på at Johns far het Even og Brynhilds far het Ole. I kildene jeg har brukt (Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend, bind 3) er John benevnt som sønnen til Erik. Kanskje har de mistolket Even som Erik?
John Eriksen bygslet Fremstu Haukdal av vår Frue Kirke fra omkring 1690-årene da enken som satt der gav fra seg. Sammen med naboen Nils Olsen Hugdal i Nord-i-Nordstu, kjøpte John våren 1703 Vedløset eller Kvernvoll i Soknedal av rådmann Søren Bygbal. Det var visstnok seterbruket til eiendommen John tenkte på med det kjøpet. Nils Olsen Hugdal (f 1661, d 1741) er også en direkte ane (5 x tipp-oldefar).
John slapp heller ikke unna Armfeldt-soldatenes plyndringer
Gården drives fortsatt av etterkommere av John
Like etter Armfeldts plyndringer tok sønnen Ole Johnsen over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg John Eriksens barnebarn, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til onkelen Ole og tanta Kjersti.
Det er fortsatt direkte etterkommere etter min stamfar, John Eriksen, som er drivere av gården Fremstu Haukdalen. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med dagens eiere som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu har blitt flyttet litt lenger vest fra der fellestunet med Nord-i-Nordstu var. Fjøs og stall ble satt opp i 1931 og hovedbygning i 1934.
Elva Hauka har gitt navn til gårdene og bygda
Sagnet forteller at «Krigshauen» i Haukdalen fikk navn etter en trefning som sto der da svenskene herjet. Men det har vært sparsomt med jordfunn både etter slike feider og etter mer fredelige sysler. Det eneste er tre hakker av myrmalm som forteller sitt om arbeidslivet på gården i vikingetid. Kaptein Rasmus Ziegler nevner fra sine reiser i 1877 at bøndene holdt en forhøyning ved Sør-i Nordstu for å være en gravhaug. På jordet sørvest for Nord-i-Nordstu har det ligget en haug fra gårdene ble ryddet engang i vikingetid.
Dypt nede går elva Hauka som nok har gitt både gårdene og dalføret navn, og for fiskeren kan det være trasig å ta seg fram en sommerkveld i det ulendte terrenget nedmed elva. Hauka skiller bygda i sør fra Haukås i Soknedal like før den møtes med Sokna. Mot vest danner Sokna grense mot Skjerli og Øyagårdene, og merket går fra Sokna mot Skålvoll og Nygården opp gjennom skogsmarka. I øst og sørøst har bygda det gamle Hallgutuvaldet til nabo helt til merket går ned i Hauka igjen.
I gamle dager ble det levert trekull både til smeltehytta ved Eidet i Ålen og til kopperverket som var i drift på Håkkådalen flere perioder. Men det finnes også mange kilder etter tjærebrenning, og siste gang det ble brent tjære i Haukdalen var i 1897.
Ulv i traktene
Et navn som «Ølvstuvuhauen» i nærheten av Haukdalsmoen vitner om dyregravene som lå der, og i Brannhaugen ble det i lang tid oppbevart et bjørnespyd fra den tida rovdyra herjet. Det fortelles at en vinter det var slik brennkalde, at en husmann under Sørstu, kjørte vann fra Haukdalsvannet. Han ble ute for en ulveflokk som kom settende og rakk såvidt å hvelve over seg vann-stampen før ulvene nådde fram. Husmannen berget livet på den måten, men kjøreoksen ble revet ihjel. Det ble fisket en del i Haukdalsvannet, men den sikreste fangsten var i sløene som sto i Hauka og Sokna for å ta laksen. I 1766 ble Ole Estenstad og en del andre sokndalinger stevnet av Fremstu-mannen fordi de hadde ødelagt hans «laxebygning» – og den sto i Sokna.
Kvernbekken som kommer fra Haukdalsvannet går forbi Nord-i-Nordstu og Fremstu – og renner ut i Sokna der elvene møtes. Der sto det flere kvernhus og der var det sagbruk helt til i senere tid. Rønningsbekken som er mindre, springer ut i marka oppmed Ny-løkkja og går ned ved Synnerløkkja og ut i Hauka. Men det var først og fremst Hauka som skaffet drivkraft til de gamle oppgangs-sagene, og allerede i 1670-årene hadde Haukdalen og Haukås gått sammen om å bygge felles sagdam. Tollbetjent Otto Arentz som hadde bevilling på dette sagbruket ei tid, skar 3120 bord der i 1772, men før 1800 var det lagt øde igjen. Tømmeret kom ikke bare fra Haukdals-skogene, men også fra Hallgutu og Øyagårdene.
Da det sommeren 1799 holdtes en delingsforretning i skogen, heter det at den er «ung og vexterlig», men dugde ikke på flere år til sagtømmer. Matrikkelkommisjonen i 1866 fant ut at til salg kunne det leveres bare 3 tylvter tømmer og 12 favner ved fra skogene i hele grenda. Det meste av de nesten 5000 mål som hører Haukdalen til, består av granskog med en del furu iblant. Under dyrking av myr i Sør-i-Nordstu i 1921 ble det funnet hasselnøtter, og et navn som Hatladalen vitner også om at mer varmekjære treslag har trivdes der.
Fra gammelt av gikk ferdselsveien over moene og myrene framover til Brauta i Skålvollgrenda og ned til kirka. Men omkring 1860 tok folket til å gjøre krav på bru over Sokna, og fra Haukdalsbrua går nå vegen opp gjennom grenda i sterk stigning mot Hallgutu og videre sørover mot Soknedalen. Gammelveien kroket seg fram forbi gårdene og stakk ved Synnerløkkja opp gjennom kleivene til Hallgutu. Øverst på kleiva lå «Kvilsteinen» der folk pustet på når de nådde opp på høyden.
John og Brynhild fikk 10 barn
1. Even Johnsen Hugdal, f 1686 og død ung.
2. Ole Johnsen Hugdal, f 1688, d 1776. Tok over gården etter faren. Gift i 1720 med Kjersti Bjørnsdatter, f 1682, d 1756. Bondefolk i Fremstu Haukdal. Barnløst ekteskap. Dermed tok Ole til seg sønnen til sin søster Berit, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti.
3. Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. Gift i 1715 med John Arntsen Amdal. Bondefolk i Amdal i Støren. De fikk 5 barn. (Min mors 3 x tipp-oldemor.)
4. Peder Johnsen Hugdal, f 02.1693, d 03.1694. «Gravfestet 24.03.1694: Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger».
5. Berit Johnsdatter Hugdal, f ca. 1695, d før 1769. Gift først med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Berits sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen i Fremstu Haukdal, og tok over der. (Min mors 3 x tipp-oldemor.)
6. Eli Johnsdatter Hugdal, f 1698, d 1719. «Eli Huchdal» gravfestet 28. januar 1719.
7. John Johnsen Hugdal, f 1700, d 01.1761. Har ingen opplysninger om hvor han bodde, men han ble gravlagt i Støren 02.02.1761: «Joen Storhugdal, 61 aar».
8. Peder Johnsen Hugdal, f 1700, døpt 09.01.1701. Døde sannsynligvis før neste Peder ble født.
9. Peder Johnsen Hugdal, f 1703, d 10.08.1788. Gift i 1729 med Ingeborg Arntsdatter Skjærli. Bondefolk i Buvika. (Min fars 3 x tipp-oldefar.)
10. Erik Johnsen Hugdal, f 1709, døpt 01.06.1709. Død ung.
Er det mulig å trekke farslinjen lenger?
Pr i dag er det nok ikke mulig å dokumentere farslinjen lenger tilbake med det kildemateriellet jeg har kjennskap til. Det jeg vet om faren til John er at han het Erik og sannsynligvis var født mellom 1600 og 1625. Hvor lenge han levde blir bare gjetning, men han finnes ikke i noen kirkebøker i dalføret og døde nok før 1690.
Farslinjen fra John til meg
Link til personene i min direkte farslinje
1703–1788 – Peder Johnsen Hugdal Lerånd
1739–1783 – Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt
1780–1837 – Peder Evensen Stavholt Vigdal Sundet
1815–1885 – Anders Pedersen Stavholt Sundet Høve
1850–1924 – Ole Andersen Høve
1892–1957 – Petter Olsen Høve
1925–2008 – Odd Peder Høve
Anesammenfall
Når man går bakover i slektsleddene vil det naturlig nok dukke opp tilfeller av anesammenfall (også kalt anetap). Dvs at samme person opptrer som ane til flere etterkommere i slektstreet. Yngre slektsledd som gifter seg med en slektning, deler dermed en eller flere felles aner i eldre tider.
Forklaringen på at alle mennesker har et stort antall anesammenfall bakover i slektstreet er ren matematikk. Dersom alle menneskers aner bakover var «unike» for hver person, måtte det finnes nesten utallige mennesker på jorden i forhistorisk tid. Slik er det selvsagt ikke. På 1100–1200-tallet var det 3–400 millioner mennesker i verden og vi er alle etterkommere av noen av dissse.
Det påstås at alle nålevende personer i verden er minst 50-menninger. Kanskje stemmer ikke det, men at vi er 50-menning med en stor andel av verdens befolkning er mer korrrekt. På den måten kan det fastslås at vi alle er i slekt! Derfor er det grunn til å glede seg når andre slektsgranskere kommer langt tilbake i sine grener. De er antagelig våre slektninger også, selv om vi ikke har funnet noe bevis i arkivene
John Eriksen og kona Brynhild er også et eksempel på dette. De er 4 x tippoldeforeldre til både min mor og far. John og Brynhild fikk 10 barn. 3 av barna er direkte aner til meg:
Sønnen Peder Johnsen er direkte ane i farslinje til min far, Odd Peder. Døtrene Marit Johnsdatter Amdal (f Hugdal 1690, d 1740) og Berit Johnsdatter Folstad (f Hugdal 1694, d 1768) er direkte aner til min mor, Margit.
Gården til John ligger mellom Støren og Soknedal
Kartet nedenfor er dynamisk og viser eksakt beliggenhet. Trykk på +knappen for å forstørre.
___
(Kilde: Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend III, 1963, sidene 435–440. Globus-forlaget a/s, Trondheim.)