Drømmen om Amerika
Flere nære slektninger emigrerte
Emigrasjonen fra Norge til Amerika begynte på midten av 1800-tallet og toppet seg mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Det anslås at omkring 800.000 nordmenn emigrerte til Nord-Amerika noe som utgjorde en tredjedel av Norges befolkning på den tiden.
Det var flere forhold som førte til at de flyktet landet. En viktig årsak for mange var økonomiske forhold. De aller fleste bodde på landsbygda og der var det knapphet på jord å leve av – og i byene var det få muligheter til arbeid og bolig. I mange tilfeller var det nød som tvang dem til å legge ut på den usikre ferden over Atlanteren til mulighetenes land.
Tusenvis av unge nordmenn stod i en veldig vanskelig situasjon og var nok lett å lokke da de hørte om de rike mulighetene på den andre siden av «Dammen».
Når jeg ser på bakgrunnen til mine slektninger som emigrerte er de en bekreftelse på det. De kom alle fra gårdsbruk eller husmannsplasser – og de hadde så godt som ingen utdanning utover praktisk arbeidserfaring fra jordbruket.
Flere av mine slektninger dro over og de nærmeste finner jeg på min fars side:
Min tippoldemor og 4 av hennes barn, kun min oldemor Berit ble hjemme. Hele 5 av min farfars søsken dro over og en av brødrene til min farmor.
Men det var nok mange flere fra min slekt som utvandret. Med dagens DNA-teknologi er det mulig å spore slektskap. Ved et søk på slekts-nettstedet MyHeritage (desember 2024) har jeg funnet 4.185 treff på slektskap med personer i USA og 345 i Canada. De fleste er fjerne slektninger, men det forteller at det er mange etterkommere etter mine forfedre som dro over dammen.
11 av mine nære slektninger emigrerte:
Tippoldemor Lava Johnsdatter Børsøren, emigrerte 1891, 65 år.
Oldemors søsken
Alle fire søsknene til min oldemor Berit Andersdatter emigrerte, bare Berit ble igjen:
Marit Andersdatter emigrerte i 1887, 23 år; Johanna Andersdatter i 1888, 22 år; Andreas Andersen i 1889, 20 år og Anders Andersen i 1892, 37 år.
Farmors bror
Oline Hansdatter Høves bror Karl Marius d.y. Hansen Søpstad emigrerte i 1908, 23 år.
Farfars søsken
Petter Olsen Høve sine søsken:
Anders Olsen Høve, døde i USA i 1893, 19 år; Lars Olsen Høve emigrerte i 1900, 20 år; Marit Olsdatter Høve, f 1884, emigrerte i ???; Anna Olsdatter Høve emigrerte 1908, 19 år; Karen Olsdatter Høve emigrerte i 1915, 24 år.
Tippoldemor Lava dro etter barna over «Dammen»
Lava Johnsdatter og mannen Anders Andersen Vorset bodde på Hanger Markaplassen på Byneset da han døde i 1890. Alle 5 barna var flyttet ut og 3 hadde emigrert til USA. Uten mannen ble det vanskelig å drive Markaplassen og Lava bestemte seg, 65 år gammel, for å emigrere til USA og reise etter de 3 barna som var dradd.
Lavas reisemål var byen Ishpeming i Marquette County, Michigan, hvor også noen av barna var. Ishpeming var en gruveby og Bynesingene var ettertraktet arbeidskraft der. De var kjent for å være sterke og arbeidsvillige karer.
Lava reiste 1. april 1891 og brukte navnet Lava Marken og har oppgitt stilling og stand som ugift arbeider. Etternavnet hun brukte ved emigrasjonen har hun tatt fra Markaplassen.
Hun gikk i land i Boston, Massachusetts, USA 21. april 1891. På passasjerlistene til skipet Catalonia er hun passasjer 370, har 1 bagasje og hun er registrert med navnet Sara (kanskje bare en feilstavelse for Lara) Marken og reisemål Michigan.
Jeg har funnet sparsomt med opplysninger om Lava etter at hun emigrerte.
Flere av emigrantene døde i ung alder
Flere av mine slektninger som dro over «Dammen» fikk et tøft møte med sitt nye hjemland. Av farfars 5 søsken som emigrerte var det bare to som etablerte seg med familie. Tre av farfars søsken døde etter kort tid:
Anders d.e. Høve døde i 1893, 19 år gammel. Lars Høve var 20 år da han emigrerte i 1900, men døde etter bare et år i Amerika.
Marit Høve bodde en tid i Minneapolis, men familien mistet kontakten med henne. Min far fortalte at hun «forsvant» og ingen vet noe sikkert om hva som skjedde med henne.
Anna Høve var 19 år da hun emigrerte i 1908 og søsteren Karen Høve var 24 år da hun kom etter i 1915. De bosatte seg i Minneapolis og jobbet en tid som syersker på klæsfabrikk. Karen ble gift med en svenske og Anna med en kar fra Namsos.
Karen fikk en sønn, Richard, i 1922. Da Karen døde i 1930 tok Anna til seg gutten og fostret han opp som sin egen sønn. Anna og mannen fikk ingen egne barn. Anna og familien besøkte hjemlandet flere ganger.
Farmor Oline ble stormforelsket
I 1908 emigrerte farmors bror, Karl Marius Hansen Søpstad, til Amerika. Han var 22 år gammel og i lomma hadde han 10 dollar da han ankom sitt nye hjemland. Reisen var betalt av en venn og Karl fortalte myndighetene at oppholdet skulle være «permanent». Karl kom aldri mer tilbake til Norge, han amerikaniserte navnet sitt og kalte seg Carl Hanson. Karl var en kraftplugg og noen år senere ble han Northwest Champion i bryting. Karl gjorde det bra i Amerika og da han døde ble han omtalt som en fremgangsrik pioner.
Karls opplevelser inspirerte også hans søsken Oline Hansdatter (min farmor) og Albert til å emigrere. Albert dro over sommeren 1910 og planen var å forberede så familien og søstra kunne komme etter. I 1912 var alt klart og han hadde sikret seg retten til «Homested» og kjøpte billetter til kona, barna og søsteren (min farmor).
På den tiden var Oline tjenestejente på gården Melhus og planla en ny framtid i Amerika. Men så møtte hun Petter Høve som også var i tjeneste på en gård i Melhus. Hun ble så stormforelsket i Petter at Amerika-billettene ble returnert, for Petter hadde ingen planer om å dra, selv om 5 av søsknene hadde dratt over «Dammen». Eller kanskje var det derfor, fordi 3 av søsknene hans hadde fått et kort liv etter de dro over.
Da Oline ikke ville dra etter brødrene ble det til at også Alberts kone ombestemte seg. Hun tok ikke sjansen på å reise alene med to små barn. Dermed ble det så fars onkel, Albert, kom tilbake til Norge og etablerte seg på Melhus hvor han bygde opp en stor smedforretning.
Les mer om de som dro og de som ble.
