Gården Sundet ligger vakkert til på et nes nær fjorden der sjøen og værslipte fjell støter sammen. I dag er det bru over sundet og bilvei til Sandviksberget. På den tiden mine forfedre dreiv gården var sjøen ferdselsåra. En skulle tro at en slik beliggenhet kunne være en god plass for en gård langt tilbake i tid. Men slik er det ikke. Det var Strand som var gården der folk bodde, og Sundet var en del av Strand sin utmark. En kan heller ikke finne noe om at det bodde husmenn eller strandsittere i Sundet. Så historien om bofaste folk i Sundet begynte ikke før etter år 1800, da eieren av Strand solgte gården.

Navnet på gården skulle være lett å forklare. Den ligger ved et sund som er innløpet til Osen-fjorden. Riktignok kalles i dag dette innløpet for Straumholet, men en gang i eldre tider er det vel snakket om et sund.

Gården Sundet ble utskilt som eget bruk ved skyldsetting i 1806, i forbindelse med at gården Strand ble solgt. Det var mange underbruk som tilhørte Strand fra den tida Strand var setegård for godssamlinga (1708–1766), og eieren av Strand ble regnet som eier også av de umatrikulerte øyer og bosteder. Slik ble det eieren av Strand som kunne la husmennene slå seg ned på disse plassene. Ved skyldsettingen fikk Sundet tildelt Hopen, Buarøya og Kalværet. Strand beholdt Sør-Rauøya, Nord- og Sør-Skokløya.

Omtrent 1770–1780 ble de fleste gårdene av Reins klostergods solgt til brukerne.

I Hopen var det vanligvis bare én beboer og et bosted helt til Peder Evensen ble eier i 1835. Både han og sønnen John Pedersen ser ut til å ha vært innstilt på å la husmenn slå seg ned i Hopen, og etter 1850 ble det oppsatt bygselkontrakter for nye husmenn.

Da Peder Evensen kom dit tok han over etter enka Martha Magdalena Rath (f 1765, d 1844). Det var hennes mann, Richard Johansen Paasche (f 1764, d 1824) som kjøpte gården i 1812. Det er ikke noe som viser at det stod hus i Sundet før Richard Paasche overtok, så en kan regne med at han bygde opp hus på gården. Om han dreiv noe handel er ikke kjent. Da han døde i 1824 var han kalt gårdbruker i Sundet, så det ser ut som gården og gårdsdrifta var Richards yrke i Sundet. Deres datter, Abel Sophia Richardsdatter Paasche (f 1800, d 1862) hadde hjemmel på gården inntil Peder Evensen kjøpte gården i 1835. Det var Petter M. Gran, som var gift med avdøde Richard Paasches eneste datter, som utstedte skjøtet på Sundet til Peder Evensen.