Det spøker på Lisbetsætra

Lisbetsætra i Skaun har navn etter en av Pelles forfedre, Lisbet Byaseteren. Hun levde i første halvdel av 16-tallet og var nok en dame helt utenom det vanlige, en dame som på en måte fortsatt lever. 

 

Går Lisbet fortsatt omkring på sætra?

Opp gjennom årene har historiene omkring Lisbet og gården spunnet mer og mer på seg. Historiene har tydeligvis blitt fortalt med innlevelse og gitt fantasien stort spillerom. Lisbet har vært tema i dikt og sagn. Hvor spesiell Lisbet var vites ikke, men folkefantasien vil ha det til at det spøker på Lisbetsætra og at Lisbet er en av gjengangerne. 

Tidlig på 1600-tallet var Lisbet gift med Anders Andersen. Han døde i 1623, men Lisbet fortsatte drifta av gården helt til 1645, muligens lenger. Da ga hun over gården til sønnen Svend som var født omkring 1604.

Som navnet tilsier var Byaseteren (Lisbetsæter) ei seter. Det var vel mangelen på jord å dyrke i bygda for den økende folkemengden på 1500-tallet, at den gamle sætra til gården By i Skaun ble bosatt og skilt ut som egen gård. Lisbetsæter ligger naturskjønt og idyllisk til. Fra hovedhuset heller terrenget til alle kanter. Venåsvannet ligger nedenfor skråningene i sør- og sørvest. Det er også kort vei til Slemsjøene, Tortåsvannet, Rossvannet og Byavannet – og det er turveier til Alvåsen/Storlia og Grønlia/Utsikten.

Allerede i 1610 var det to Byaseterbruk. Det ene fikk senere navnet Lisbetsætra etter enka Lisbet.

I de skriftlige kildene er det oldebarnet til Lisbet og Anders, John Sjursen (Sivertsen) Lisbetsæter, som utmerker seg.

Lisbet og Anders er direkte aner til Pelle i 10 ledd og oldebarnet John i 7 ledd bakover.

Oldebarnet en vriompeis

John Sjursen Lisbetsæter, oldebarnet til Lisbet var en vrien kar.

I de første 1700-årene stod Lisbetsæter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøstensen på Oppigård By, en mann som var kommet inn utenfra. Søster til John hadde vært gift med Pål By, men begge døde tidlig, og Ivar Jøstensen hadde tatt over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst.

Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken ved å skrive Konebekken. John og Ivar krangla og om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 rdr. til dei fattige i tinglaget og 3 rdr. 2 ort i sakskostnader – til «Advarsel – – – og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte».

Det gamle Lisbetsæter-folket døde ut fra gården i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen og til John Sjursen spredt seg vidt.

Lisbetsætra ble i årene 1885–90 bygd om til sanatorium av Dr. Eyvind Kraft. Da det ble nedlagt ble Lisbetsætra benyttet som spisested og kurssted med overnatting. Siden omkring 2015 har det ikke vært drift der.