De som var her før oss

Spennende innblikk i fortiden

Slektsforskning er en interessant hobby og gir et spennende innblikk i fortiden. Å spore opp anene er et møysommelig arbeid. For å stadfeste at det er riktig person og at opplysningene er korrekte må de kontrolleres mot sikre kilder. Slike kilder er f.eks. kirkebøkene. 

Bøkene ble ført for hånd og kan være vanskelig å tyde fordi prestene ikke alltid la vekt på at andre skulle forstå hva de hadde skrevet. Også klokkerne skrev kirkebøker, disse var avskrifter av prestens bok. Det finnes eksempler på at klokkeren har registrert personopplysninger noe annerledes enn presten. Dette fordi klokkeren kjente folket i bygda og de lokale forhold bedre. Prestene var innflyttere og ikke alltid så kjent med lokalsamfunnet.

Kirkebøker

Registrering av døpte startet i 1685

Kirkebøker ble vanlig fra slutten av 1600-tallet. Det var Kirkeritualet av 1685 som bl.a. forordnet at barnets, foreldrenes og faddernes navn skulle føres inn i kirkeboken ved dåp. Også opplysninger om konfirmasjon, vielse og død skulle føres i kirkebøkene. Kirkebøkene var datidens folkeregister. Før 1685 var det ingen systematisk registrering av hele befolkningen i Norge.
Men bøkene ble ikke ført på en ensartet måte. Det var opp til hver prest hvordan opplysningene ble registrert. Først i 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle føres på trykte skjema med faste rubrikker.

Historien i bokform

Gjennom slektsforskningen har jeg funnet små og store hendelser som er knyttet til mine og Trines forfedre og deres samtid. Dette har gitt kunnskap om hvem de var, hvor de kom fra og hvilke samfunnsforhold de levde under – og ikke minst hvordan de har arbeidet og slitt for å gi neste generasjon levelige vilkår. Funnene er under bearbeidelse og skal ende i en bok slik at historien om mine forfedre blir bevart.

Feil kone
Hei du! Jeg er din 5 x tippoldefar. Du har lagt inn feil kone til meg – og nå har hun flyttet inn hos oss...

Æ e trønder æ...

I arbeidet med å finne våre aner har det vært overraskende å oppdage at alle sikre funn av mine forfedre har vært bosatt i Trøndelag. I noen slektsgrener er det funnet aner 500 år tilbake i tid. 

Ikke bare er de fra Trøndelag, men også fra et svært begrenset geografisk område: fra Byneset, Leinstrand, Buvika, Børsa, Skaun, Hølonda, Melhus, Flå, Horg, Støren, Rognes, Singsås, Budalen, Haukdalen og Soknedal. Langs dalførene til elvene Gaula, Sokna, Bua og Hauka. Her har mine forfedre virket og bodd gjennom flere hundre år. 

Ut fra hva som er kjent om befolkningsutviklingen i vår del av verden, er det svært sannsynlig at jeg er etterkommer av jegerne og samlerne som kom til Trøndelag i yngre steinalder.

…det e itj dårlig bærre det

Les mer om de som var her før oss

Skroll til toppen