Peder Evensen Stavholt (Kekulé 32, f 1780, d 1837) og Marit Andersdatter Kvammen (Kekulé 33, f 1784, d 1857)
Pelles tipptipp-oldeforeldre
Marit ble født på Ner-Kvammen i Melhus og Peder på gården Stavholt i Buvika. Marit og Peder flyttet mange ganger før de «utvandret» til Sandviksberget i Osen. Der kjøpte Peder gården Sundet. Peder døde bare to år senere, 56 år gammel. Marit ble boende hos sønnen Anders til hun døde på Ramsøya i 1857. Marit og Peder fikk 8 barn.
Relasjonsdiagram mellom Pelle og hans tipptipp-oldeforeldre Peder Evensen og Marit Andersdatter:
Peder Evensen Stavholt Vigdal Sundet (f 1780, d 04.11.1837)
Pelles tipptipp-oldefar (Kekulé 32)
Født i Buvika
Peder ble født på gården Stavholt i Buvika i 1780. Han var det åttende barnet til Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt (f 1739, d 1783) og Anne Klemmetsdatter Skauan (f 1743, d juli 1782). Han hadde to brødre: Klemmet Evensen Stavholt (f 1764) og Peder Evensen Stavholt (f 1769, d 1769) – og fem søstre: Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1767), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1769, d 1769), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1772, d 20.12.1862), Guri Evensdatter Stavholt (f 1774, d 1774) og Guri Evensdatter Stavholt (f 1776).
Peder giftet seg med Marit Andersdatter d.e. Kvammen ca. 1813. Han var 33 år da og hun 29 år.
Peder var bonde og dreiv flere gårder i Buvika, Melhus og Osen.
Han døde 04.11.1837 på Sundet gård da han var 57 år gammel. Begravelse 31.12.1837, Osen kirke. Hans kone Marit døde 13.10.1857, 20 år etter ham.
Foreldreløs som 3-åring
Peder vokste opp på gården Stavholt i Buvika, men begge foreldrene var døde da han var bare tre år gammel. Mora Anne Klemmetsdatter døde da Peder var 2 år (juli 1782) og faren Even Pedersen, giftet seg på nytt våren 1783 med Karen Fredriksdatter (f 1742, d 1818). Even og Karen fikk en sønn som ble født etter at Even døde. For Even døde samme år de giftet seg og dermed var begge foreldrene til Peder døde da han var bare 3 år gammel. Enka etter Even – og Peders stemor, Karen, giftet seg på nytt i 1784 med Tore Andersen (f 1753, d 1834) fra Dalum, Melhus. Peder og fire gjenlevende søsken vokste opp hos steforeldrene Karen og Tore på Stavholt. Ved Folketellingen i 1801 bodde han fortsatt hjemme og var i tjeneste på hjemgården. Peders søsken var: Klemmet, f 1764 (postrytter 1787). Ingeborg, f 1767 (gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus). Peder, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1772 (gift i 1819 med stefaren Tore Andersen Stavholt). Guri, f 1774, død samme år.
Etter at Peder giftet seg bodde de ei tid på Sagberget, Peder kjøpte sagbruket 12. juli 1813. De flyttet så på Lena i Melhus, deretter til Stavholt og så var de gårdsfolk på Vigdal Nordre (bnr 3) fra 1827–1835 (skjøte 30/4 1827).
Peder «utvandret» til Osen
I 1835 «utvandret» familien til Bjørnør i Osen hvor Peder kjøpte gården Sundet (gnr 15) for 325 spdr. Det sies at det var to steder Skauningene utvandret til og det var Osen og USA. Drivkrafta for begge valgene var nok håpet om en bedre framtid for seg og familien.
Gården Sundet lå på et sentralt sted nær fjorden, der sjøen og dalen støter sammen. En skulle tro at en slik beliggenhet kunne være en god plass for en gård langt tilbake i tid. Men slik er det ikke. Det var Strand som var gården der folk bodde, og Sundet var en del av Strand sin utmark. En kan heller ikke finne noe om at det bodde husmenn eller strandsittere i Sundet. Så historien om bofaste folk i Sundet begynte ikke før etter år 1800, da eieren av Strand selger gården.
Navnet på gården skulle være lett å forklare. Den ligger ved et sund som er innløpet til Osen-fjorden. Riktignok kalles i dag dette innløpet for Straumholet, men en gang i eldre tider er det vel snakket om et sund.
Sundet ble utskilt som eget bruk ved skyldsetting i 1806, i forbindelse med at gården Strand ble solgt. Det var mange underbruk som tilhørte Strand fra den tida Strand var setegård for godssamlinga (1708–1766), og eieren av Strand ble regnet som eier også av de umatrikulerte øyer og bosteder. Slik ble det eieren av Strand som kunne la husmennene slå seg ned på disse plassene. Ved skyldsettingen fikk Sundet tildelt Hopen, Buarøya og Kalværet. Strand beholdt Sør-Rauøya, Nord- og Sør-Skokløya.
Omtrent 1770–1780 ble de fleste gårdene av Reins klostergods solgt til brukerne.
I Hopen var det vanligvis bare en beboer og et bosted helt til Peder Evensen ble eier i 1836. Både han og sønnen John Pedersen ser ut til å ha vært innstilt på å la husmenn slå seg ned i Hopen, og etter 1850 ble det oppsatt bygselkontrakter for nye husmenn.
Da Peder Evensen kom dit tok han over etter enken Martha Magdalena Rath (f 1765, d 1844). Det var hennes mann, Richard Johansen Paasche (f 1764, d 1824) som kjøpte gården i 1812. Det er ikke noe som viser at det stod hus i Sundet før Richard Paasche overtok, så en kan regne med at han bygde opp hus på gården. Om han dreiv noe handel er ikke kjent. Da han døde 1824 er han kalt gårdbruker i Sundet, så det ser ut som gården og gårdsdrifta var Richards yrke i Sundet. Deres datter, Abel Sophia Richardsdatter Paasche (f 1800, d 1862) hadde hjemmel på gården inntil Peder Evensen kjøpte gården i 1835. Det var Petter M. Gran, som var gift med avdøde Richard Paasches eneste datter, som utstedte skjøtet på Sundet til Peder Evensen.
Peder fikk kort brukertid på gården Sundet i Osen
Peder Evensen, kona og de fire yngste barna flyttet i 1835 fra Buvika til gården Sundet ved Sandviksberget i Osen. Barna som var med var Klemet 14 år, Anne 12 år, Ingebrigt 10 år og Karen 6 år. Peder selv var 56 år da han kom ut til kysten for bli gårdeier, bonde og fisker. Sønnene Anders, Peder og John kom flyttende i tida 1836–1839. Bare eldste sønnen, Even, unnlot å flytte til Osen. Han tok over som bruker på gården Stavholt i Buvika som faren Peder hadde vokst opp på.
Buskapen i Sundet 1835, medregnet Hopen, Buarøya og Kalværet, var 15 storfe, 16 sauer, 21 geiter og 4 svin.
Sønnene Anders og John delte gården
I 1844 ble det holdt skyldsetting og nå ble Hopen og Sundet adskilt og delt mellom to av sønnene til Peder Evensen: Anders tok over Sundet og John tok over Hopen. Skyldverdien for Hopen var satt høyere for Hopen (24/43) enn for Sundet (19/43) og det kan ha sammenheng med at Hopen ble bektraktet som en god sildefjord.
Eierforholdene i Hopen var udelt fram til 1876–1878. Da kjøpte plassmennene brukene de bodde på, og det kom også andre nye eiere. I løpet av 5–6 år ble gården delt i 8 bruk. Senere ble det 9 bruk, men to parter ble slått sammen i 1910, så i første del av 1900 kan en regne at det var 8 selvstendige bruk i Hopen.
Peder fikk kort brukertid i Sundet. Han døde i november 1837. Sikkert nok hadde han lånt mye av pengene da han kjøpte Sundet, for i skiftet 1838 er det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2017-kr: 154.000,-). Sønnen Anders Pedersen (Kekulé 16) fikk auksjonsskjøte på gården for 156 spdr. (2017-kr: 48.000,-) og kom flyttende fra Buvika, 22 år gammel.
Kona til Peder, Marit Andersdatter (Kekulé 17), døde i Ramsøya i 1856. Sønnen Anders var da eier og bruker i Ramsøya.
Marit Andersdatter d.e. Kvammen (f 1784, d 13.10.1857)
Pelles tipptipp-oldemor (Kekulé 33)
Marit ble født i 1784 på Melhus. Hun var det fjerde barnet til Anders Andersen Kvammen (f 1744, d 1806) og Karen Arntsdatter Ølsholm (f ca. 1741, d 1790). Hun hadde en bror, Arnt Andersen (f 1773) og to søstre Ragnhild Andersdatter (f 1775) og Anne Andersdatter (f ca. 1779).
Hun var 6 år gammel da hennes mor døde i 1790 og 22 år gammel da hennes far døde i 1806.
Marit giftet seg med Peder Evensen omkring 1813.
Hun døde 13.10.1857 på Ramsøya i Osen, Trøndelag, 72 år gammel. Hennes mann Peder døde i Osen, 04.11.1837, 20 år før henne.
Marit var stedatter til bonden i Høve
Marit Andersdatter vokste opp på gården Ner-Kvammen i Melhus. Faren Anders Andersen var driver der fra 1780 til han døde i 1806. Da Marits mor døde, giftet faren seg på nytt året etter i 1791 med Gjertrud Jensdatter fra Flå.
Faren til Marit, Anders, døde i 1806 og da giftet Marits stemor seg II med Mikkel Andersen fra Ner-Kvål året etter. De dreiv Ner-Kvammen sammen, men Gjertrud døde allerede 3 år senere, i 1810. Marit var da 26 år, men bodde enda hjemme og Mikkel var hennes stefar.
Stefaren Mikkel giftet seg året etter med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter (f 1779, d 1833), og flyttet dit hvor han var driver til 1828. Kirsti hadde giftet seg i 1798 med gårdsgutten i Høve, Amund Andersen Høve (f 1772, d 1810). De tok over gården Høve etter Amunds foreldre i 1796.
Kirsti døde i 1833 og Mikkel døde i 1838 – og Kirstis datter Randi Amundsdatter Høve (f 1799, d 1854) tok over gården.
Sønnen til Marit og Peder, Anders Pedersen, kjøpte gården Høve
Både Marit og Randi var stedøtre til Mikkel Høve. Marit hadde derfor god kontakt med Randi og folkene på gården. Dette var sikkert av stor betydning da Marits sønn, Anders Pedersen, kom fra Sundet i Bjørnør og kjøpte gården Høve i 1859.
Anders kjøpte Høve av Randis sønn, Amund Olsen (f 1830) for 1.000 spdr. (skjøte datert 15. mars 1859).
Med dette salget var slekta som kom til Høve i 1710 over. Til sine tider markerte den seg sterkt i bygdearistokratiet, særlig i de første 1800-åra. Nedgangen startet da Randi tok over. Hun var gift med underoffiseren Ola Olsen Lund og han skal ha slått stort på. Ola døde og nedgangen var merkbar da Randi giftet seg II med Ola Nilsen Husby. Det endte tragisk ved at Randi hengte seg – og det var fallittbu etter henne høsten 1855. Hun som hadde vært jordtaus i Høve, og det beste giftet i bygda. Mannen Ola Nilsen måtte flytte til en husmannsplass med familien sin da Randi døde. Sønnen Amund tok over gården under skiftet etter mora, og gav stefaren Ola Nilsen kår. Amund gikk ifra gården, og fikk et omflakkende liv, lite likt det som forfedrene hans hadde hatt.
Marit og Peder fikk 8 barn
Even Pedersen, f 1813, d 1887. Bonde på Stavholt fra 1854. Even var gift med Marit Larsdatter, f i Melhus 1820, d 14.12.1900. Even og Marit fikk 2 barn: Peder, f 1849, tok over Stavholt etter foreldrene, bonde der. Margrete, f 30.05.1857, d 14.05.1934, gift med Arnt Larsen Klett, f 1842, d 1999, bondefolk i Grova under Valset Nordre i Buvika.
Anders Pedersen Sundet Høve (Kekulé 16), f 17.05.1815, d 04.04.1885. Gift 1841 med Ingeborg Olsdatter (Kekulé 17) fra Melhus. Anders var eier av Sundet 1839–1848, en part på Nedre Åsegg 1849–1855 og Ramsøya 1852–1858. I 1859 kjøpte han gården Høve i Skogn og familien flyttet tilbake til Skaun og var bondefolk der. (Anders og Ingeborg er Pelles oldeforeldre.)
Peder Pedersen, f 1817, d 1880. Født på Lena, Melhus, gift 1847 i Osen med Marit Andersdatter Klefstad fra Melhus. Han var bonde på Voll i Melhus og dreiv der til han døde.
John Pedersen, f 19.10.1819, innflyttet til Osen 1836. Gift I 1843 med enke Henrikke Madsdatter, Nedre Åsegg. Gift II 1846 med Ellen Johanne Jakobsdatter Kvernland. Han var eier av Hopen 1844–1864, eier av Sundet 1848–1861 og eier av Storenget 1855–1860. I 1858 flyttet han til Fosnes, og ble senere bonde på Reitan i Klinga.
Klemmet Pedersen, f 05.08.1821, gift 1845 med Ingeborg M. Bårdsdatter Seter. Han var eier av en part på Seter 1848, og eier av bnr 2 i Ytre Skjærvøya 1849–1859. I 1860 flyttet han til Flatanger og var gårdbruker på Høstlandet. Han hadde 12 barn.
Anne Pedersdatter, f 27.04.1823, gift 1846 med Jakob Kornelius Larsen Sæter. Gårdfolk på Seter i Osen.
Ingebrigt Pedersen, f 19.11.1825, kom til Sundet 1835. Han flyttet til Trondheim 1844 og kom i skomakerlære. Bodde hos sin bror Even på Stavholt da han døde i 1876.
Karen Marie Pedersdatter, f 19.07.1829, flyttet til Osen 1835. Gift 1856 i Osen med Sivert Pedersen Gladsø, Flatanger. De flyttet til Flatanger samme år.