De som var her før oss

Slektsforskning er en interessant hobby og gir et spennende innblikk i fortiden. Å finne anene er et møysommelig arbeid. For å stadfeste at det er riktig person og at opplysningene er korrekte må de kontrolleres mot sikre kilder. Slike kilder er f.eks. kirkebøkene. Bøkene ble ført for hånd og kan være vanskelig å tyde fordi prestene ikke alltid la vekt på at andre skulle forstå hva de hadde skrevet. Også klokkerne skrev kirkebøker, men de var avskrifter av prestens bok. Det finnes eksempler på at klokkeren har registrert personopplysninger noe annerledes enn presten. Dette fordi klokkeren kjente folket i bygda og de lokale forhold bedre. Prestene var innflyttere og ikke så kjent med lokalsamfunnet.

Kirkebøker ble vanlig fra slutten av 1600-tallet. Det var Kirkeritualet av 1685 som forordnet at barnets, foreldrenes og faddernes navn skulle føres inn i kirkeboken ved dåp. Også opplysninger om konfirmasjon, vielse og død skulle føres i kirkebøkene. Kirkebøkene var datidens folkeregister. Før Kirkeritualet var det ingen systematisk registering av hele befolkningen i Norge. Men bøkene ble ikke ført på en ensartet måte. Det var opp til hver prest hvordan opplysningene ble registrert. Først i 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle føres på trykte skjema med faste rubrikker.

Hei du, jeg er din 5 x tippoldefar. Du har lagt inn feil kone til meg – og nå har hun flyttet inn hos oss!!!

Som denne slektsforskeren fikk erfare kan det ha store konsekvenser å føre opp feil person i anetreet. Foreløpig har ikke noen av forfedrene i Høve-slekta kommet med korrigeringer av personer med feil opphav  😇.

Æ e trønder æ

I arbeidet med å finne våre aner har det vært overraskende å oppdage at alle sikre funn av forfedrene til Pelle har vært bosatt i Trøndelag. I noen slektsgrener er det funnet aner som  levde for 500 år siden. Ikke bare er de fra Trøndelag, men også fra et svært begrenset geografisk område: fra Byneset, Leinstrand, Buvika, Børsa, Skaun, Hølonda, Melhus, Flå, Horg, Støren, Rognes, Singsås, Budalen, Haukdalen og Soknedal. Langs dalførene til elvene Gaula, Sokna, Bua og Hauka. Her har Pelles forfedre virket og bodd gjennom flere hundre år.

Ut fra hva som er kjent om befolkningsutviklingen i vår del av verden, er det svært sannsynlig at Pelle er etterkommer av jegerne og samlerne som kom til Trøndelag i yngre steinalder.

De som var her før oss

Gjennom slektsforskningen er det funnet små og store hendelser som er knyttet til Pelle og Trines forfedre og deres samtid. Dette har gitt kunnskap om hvem de var, hvor de kom fra og hvilke samfunnsforhold de levde under – og ikke minst hvordan de har arbeidet og slitt for å gi neste generasjon levelige vilkår. Funnene er under bearbeidelse og skal ende i en bok slik at historien blir bevart. Forhåpentligvis er det noen som finner interesse og glede av historien om forfedrene. På dette nettstedet under fanen \»Slekt\» vil du finne noen av historiene om de som var her før oss.

Mer om Pelle og Trines slekt…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen