De som var her før oss...
Spennende innblikk i fortiden
Slektsforskning er ikke bare en hobby – det er en reise tilbake i tid, hvor hver oppdagelse bringer deg nærmere historien om hvem du er. Å spore opp forfedre kan være både spennende og tidkrevende, og det krever tålmodighet, nøyaktighet og en god porsjon detektivarbeid.
For å stadfeste at det er riktig person og at opplysningene er korrekte må de kontrolleres mot sikre kilder. Slike kilder er f.eks. kirkebøkene.
Gjennom slektsforskningen har jeg funnet små og store hendelser som er knyttet til mine og Trines forfedre og deres samtid. Dette har gitt kunnskap om hvem de var, hvor de kom fra og hvilke samfunnsforhold de levde under – og ikke minst hvordan de har arbeidet og slitt for å gi neste generasjon levelige vilkår.
Registrering av døpte startet i 1685
I dag er alle innbyggerne i landet ført inn i folkeregisteret. Slik var det ikke i tidligere tider.
Før 1685 var det ingen systematisk registrering av befolkningen i Norge. Da trådte det i kraft en forordning, Kirkeritualet av 1685, som påla prestene å registrere alle i sognet som ble døpt, konfirmert, gift og døde.
Opplysningene ble ført i kirkebøker og disse er i dag digitalisert og tilgjengelig via Digitalarkivet.
Kirkebøkene var datidens folkeregister. Men bøkene ble ikke ført på en ensartet måte. Det var opp til hver prest hvordan opplysningene ble registrert. Først i 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle føres på trykte skjema med faste rubrikker.
Det er i mange tilfeller vanskelig å tyde håndskriften i bøkene fordi prestene ikke alltid la vekt på at andre skulle forstå hva de hadde skrevet. Også klokkerne skrev kirkebøker, disse var avskrifter av prestens bok. Det finnes eksempler på at klokkeren har registrert personopplysninger noe annerledes enn presten. Dette fordi klokkeren kjente folket i bygda og de lokale forhold bedre. Prestene var innflyttere og ikke alltid så kjent med lokalsamfunnet.
Historien i bokform
En del av informasjonen om slekta har jeg utgitt på papir. Nedenfor kan du lese litt om papirutgavene og laste de ned i pdf-format.
Hefte om mine besteforeldre og deres etterkommere
I forbindelse med det første slektstevnet i min mors slekt, 3. juni 1989, laget jeg et hefte om Aunøien-slekta 1860–1989. Det tok utgangspunkt i min morfar, Ole Eliasen Aunøien, og mormor, Marit Ellevsdatter f. Svardal. Heftet inneholder litt om småbruket «Grøbba» på Rognes, Ole og Marits aner og deres etterkommere.
Les heftet…
Trines morslinje i 7 ledd
Hungersnød i finsk Lappland på slutten av 1700-tallet tvang Marit Pedersdatter og mannen å søke mot kysten i Kvænangen. Hun er Trines 4 x tippoldemor. Les mer om Marit og hennes etterkommere.
Les historien…
Bok om min mors forfedre
Til et søskenbarntreff på min mors side i 2018 laget jeg en bok om min mors slekt og hennes aner. «Aunøien-slekta – Historien om de som var her før oss». Boka er en fortelling om mine forfedre på morssiden, men også om deres samtid. I slektsoversikten er hvert foreldrepar beskrevet: hvem de var, hvor de bodde og hva de dreiv med.
Les boka…
Bok om Lauvlund
I forbindelse med at det var 100 år siden min farfar etablerte småbruket Lauvlund på Langstein laget jeg en bok om plassen og folkene der.
Les boka…
Historien om mine oldeforeldre (min fars mormor og morfar)
Før jeg startet dypdykket i slektshistorien var min farmors slekt veldig lite kjent for meg. Årsaken er nok at min farmor døde da fatter’n var knapt 6 år. Min farfar giftet seg på nytt og kontakten med farmors slekt døde med farmor. Nå har jeg samlet historien om mine oldeforeldre, deres partnere – og barna deres. Bl.a. førte historien meg til Amerika hvor min gammelonkel Karl ankom med 10 dollar i lomma og 6 år senere ble “Northwest Champion” i bryting. Men historien er også en fortelling om min oldemor Berits fornedrelse, da hun ble enke og forelsket seg, ble forlatt av barnefaren og barna ble tatt fra henne.
Les den spennende historien…
Min komplette slektsbok
Jeg holder nå på med å redigere en bok om forfedrene mine – både på mors- og farssiden. Utgangspunktet for boka er mine egne foreldre, og jeg har så langt redigert fram til mine 4 x tippoldeforeldre. For hvert foreldrepar bakover kan du bl.a. lese om deres familieforhold, hva de livnærte seg av og hvor de bodde.
I den foreløpige utgaven er det også informasjon om slektsleddene lenger bakover, men der gjenstår det fortsatt en del redigering. Innholdet er under bearbeidelse, og etter hvert vil boken bli ferdig – slik at historien om forfedrene våre blir tatt vare på og kan deles videre.
📖 Ta gjerne en titt på min (påbegynte) komplette slektsbok…
(OBS! Det kan ta litt tid å laste den ned.)
«Høve-flokken», historien om vår slekt
I slektsdatabasen «Høve-flokken» finner du vel 5.000 søkbare personer. Her kan du enklelt søke opp personer og lese om hvem de var, hvor de bodde og hvordan de levde. Kanskje finner du noen du er i slekt med?
Søk i nettversjonen av min slektsdatabase.
Æ e trønder æ...
I arbeidet med å finne våre aner har det vært overraskende å oppdage at alle sikre funn av mine forfedre har vært bosatt i Trøndelag. I noen slektsgrener er det funnet aner 500 år tilbake i tid.
Ikke bare er de fra Trøndelag, men også fra et svært begrenset geografisk område: fra Byneset, Leinstrand, Buvika, Børsa, Skaun, Hølonda, Melhus, Flå, Horg, Støren, Rognes, Singsås, Budalen, Haukdalen og Soknedal. Langs dalførene til elvene Gaula, Sokna, Bua og Hauka. Her har mine forfedre virket og bodd gjennom flere hundre år.
Ut fra hva som er kjent om befolkningsutviklingen i vår del av verden, er det sannsynlig at jeg er etterkommer av jegerne og samlerne som kom til Trøndelag i yngre steinalder.