Det spøker på Lisbetsætra
Går Lisbet fortsatt omkring på sætra?
Lisbetsætra i Skaun har navn etter min 7 x tippoldemor, Lisbet Byaseteren. Hun ble født omkring 1570–80 og giftet seg tidlig på 1600-tallet. De var bondefolk på Lisbetsætra.
Opp gjennom årene har historiene omkring Lisbet og sætra spunnet på seg mer og mer. Hun var nok en dame helt utenom det vanlige. Historiene har tydeligvis blitt fortalt med innlevelse og gitt fantasien stort spillerom. Lisbet har vært tema i dikt og sagn. Hvor spesiell Lisbet var vites ikke, men folkefantasien vil ha det til at det spøker på Lisbetsætra og at Lisbet er en av gjengangerne.
Tidlig på 1600-tallet var Lisbet gift med Anders Andersen. Han døde i 1623, men Lisbet fortsatte drifta av gården helt til 1645, muligens lenger. Da ga hun over gården til sønnen Svend som var født omkring 1604.
Som navnet tilsier var stedet opprinnelig ei sæter. Den økende folkemengden på 1500-tallet gjorde at det ble mangel på dyrkajord i bygda, og den gamle sætra til gården By i Skaun ble derfor skilt ut som egen gård.
Lisbetsætra ligger naturskjønt og idyllisk til. Fra hovedhuset heller terrenget til alle kanter. Venåsvannet ligger nedenfor skråningene i sør- og sørvest. Det er også kort vei til Slemsjøene, Tortåsvannet, Rossvannet og Byavannet – og det er turveier til Alvåsen/Storlia og Grønlia/Utsikten.
Lisbetsætra ble i årene 1885–90 bygd om til sanatorium av Dr. Eyvind Kraft. Etter at sanatoriet var nedlagt ble Lisbetsætra benyttet som spisested og kurssted med overnatting. Siden 2015 har det ikke vært drift der.
Lisbet og Anders er direkte aner til meg i 10 ledd og oldebarnet John i 7 ledd bakover.
Oldebarnet til Lisbet var en vrangpeis
I de skriftlige kildene er det oldebarnet til Lisbet og Anders, John Sjursen Lisbetsæter, f ca. 1688, d 1743, som utmerker seg. John Sjursen er min 4 x tippoldefar.
I de første 1700-årene stod Lisbetsæter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøsteinsen (min 4 x tippoldefar) på Oppigård By, en mann som var kommet inn utenfra. Søsteren til John hadde vært gift med min 6 x tippoldefar, Pål Olsen By, men da hun døde giftet Pål seg på nytt. Ekteskapet ble ikke langvarig fordi Pål døde allerede året etter og enka giftet seg med Ivar Jøstensen. Ivar tok dermed over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst.
Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken ved å skrive Konebekken. John og Ivar krangla og om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 rdr. til dei fattige i tinglaget og 3 rdr. 2 ort i sakskostnader – til «Advarsel – – – og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte».
Det gamle Lisbetsæter-folket døde ut fra gården i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen (min 7 x tippoldefar) og til John Sjursen (min 4 x tippoldefar) spredd seg vidt.
