En prinsesse ble født
På denne dagen i 1975 ble vår enestående datter, Aina, født kl. 12.40 på Stiftelsen i Trondheim. Hun veide 3630 gram og var 50 cm lang da hun kom til verden.
Aina er vår første datter og vi var veldig stolte da vi kom hjem til Østtunveien 12 på Hoem med vår nyfødte prinsesse. Storebror Cato var enda ikke fylt 1 år og brydde seg nok ikke veldig, men etter hvert hang de sammen som erterris til de begynte på skolen.
På Hoem leide vi en lelighet i en gammel tomannsbolig uten bad og hvor vi delte toilett med naboen.
I «båkk på Batåsen»
Det var ei stri tørn for oss foreldre med to småttiser. Det ble mange våkne nattetimer med Aina som hadde kolikksmerter som hun høylytt ga uttrykk for. I tillegg «brakk» hun en fot bare 4 måneder gammel – som hun måtte gipse. Aina kom seg på føttene etter hvert og tok sine første skritt 10 måneder gammel.
Aina var vel 2 år da vi flyttet i «båkk på Batåsen» som hun sa. Aina og Cato utviklet et eget språk og i en periode måtte Cato fortelle oss hva Aina sa. Når Aina sa hun ville ha «ohff» på brødskiva forklarte Cato at «hun vil ha ost!». Språket kom seg etter hvert, og da vi var så heldige å flytte til rekkehuset på Skogheim jula 1978 hadde hun også fått orden på uttalen av r’ene.
I oppveksten hadde Aina og Cato mye glede av å være jevngamle. De hang sammen i mange år og da Cato for eksempel skulle i 7-års dag hos en kamerat ville han ikke gå fordi Aina ikke var bedt.
Orden i sysakene
Aina har alltid likt å holde orden rundt seg – og tidlig hørte vi at hun sa «æ lydde og lydde». Dette fikk venninnene også merke, for hun var ikke så ivrig etter å ha venninner med inn på rommet. Etter hvert fikk vi vite hvorfor: «dæm rote sånn».
Ainas talent som rydder og ordensmenneske har både familie og venner nydt godt av gjennom mange år. Når det hoper seg opp i skap og boder er det bare å tilkalle Aina, da blir det raskt og effektivt orden i sysakene.
Etter et par måneder på Skogheim ble Aina storesøster til Marte. Aina var da 3 1/2 år – og det var stor stas med ei lillesøster. Det tok ikke lang tid før Aina både tok og fikk rollen som reservemamma til Marte. I den rollen fikk hun spesielt god bruk for tålmodigheten sin. Aina fikk aldri fred: Uansett hvor hun gikk fulgte Marte etter. På Langstein fikk hun ikke gå en meter uten at Marte skulle være med.
Som regel var Aina meget tålmodig og sjelden sur eller grinete, men av og til viste hun sitt rolige, men eksplosive temperament og da forsto også Marte alvoret.
På Flatåsen var det mange jevngamle leikekamerater – og et aktivt idrettsmiljø. Aina deltok både i håndball, fotball og alpint. Etter hvert lokket også ishockeybanen. Der var det omtrent bare gutter, men leiken på isen fanget interessen.
Studietida på Bakklandet
Etter videregående på Katta tok Aina lærerutdanning og ett år på Idrettshøyskolen.
Under studietida flyttet Aina til farfars hus på Bakklandet. Der hjalp hun farfar med å få orden på hele eiendommen. Det ble ryddet og ordnet i garasjene, kjellerrommene, bakgården og i trapper og ganger. Aina så mulighetene og dro i gang med stor tiltakslyst med både hammer og malerpensel. Huset ble malt både innvendig og utvendig – i tillegg til at hun pusset opp leiligheten hun bodde i. Hun er både hendt og praktisk, og fikk også brukt sine kreative evner til å dekorere og skape trivelige og lune rom.
Hun lærte tidlig å bruke verktøy. Allerede som 3-åring fikk hun kniv – og øks som 4-åring. Hun var veldig ivrig, men hvis hun skar seg måtte vi ta tilbake verktøyet… En sommerdag midt i blæbærsesongen satt hun på trappa og spikket. Da så vi at hun gned hendene sammen og hadde blod på fingrene: «Har du skjært deg Aina?» «Nei, bale blåbæl…»
Aina har alltid klart seg selv på alle måter. Hun begynte tidlig med sommerjobber, bl.a. dreiv hun med Cola-demonstrasjon for bryggeriet, som ostepakker på meieriet og flere sommere med barnepass hos «familien sin» i USA. Pengene hun tjente klarte hun seg med, slik at da studietiden var over var studielånet «på bok».
Aina er både hjelpsom, snill og omtenksom. Disse egenskapene ble også besteforeldrene til del. Aina var veldig flink til å besøke dem og de elsket henne.
Ainas hockey-meritter
Interessen for ishockey fikk Aina tidlig. Først begynte Cato, men det tok ikke lang tid før også Aina ville være med. Fra Aina startet å spille sammen guttene til i dag har hun opplevd svært mye gjennom ishockeyen.
Aina debuterte på A-landslaget i ishockey allerede som 16-åring og har 58 landskamper. En tid var hun den norske spilleren med flest landskamper og var med å vinne bronsje i EM. På slutten av den aktive perioden begynte hun med dømming.
I et intervju i «IceTimes» publisert av International Ice Hockey Federation i april 2010 forteller Aina hvordan det hele startet: «When I was a kid in Trondheim, my dad made an outdoor rink for the kids to play on. I had nice red, figure skates, like any girl. But, because I had an older brother, I inherited his hockey skates, and that’s how I started to play.»
Etter spillerkarrieren har Aina markert seg som toppdommer i internasjonal ishockey. Hun har dømt i flere internasjonale mesterskap, VM og OL. Høydepunktet er nok oppgaven som hoveddommer i OL-finalen i 2010 i Vancouver mellom Canada og USA. 19.000 elleville tilskuere på tribunen fikk se en velspilt og godt dømt kamp hvor Canada vant 2–0 og tok gull på hjemmebane.
Veien blir til mens du går
Gjennom ishockeyen traff hun Jacob og de holdt bryllupet på låven på Langstein i 2003. Veldig stas at de ville feire der for plassen har vært et ferie- og samlingssted for familien gjennom alle år.
Sammen har Aina og Jacob fått tre flotte barn, Oscar i 2000, Amalie i 2004 og Selma i 2006. Oscar ble født på Bakklandet hvor de bodde hans første leveår. Deretter flyttet de til sokkelleiligheten hos oss på Flatåstoppen. Et veldig trivelig år for oss som besteforeldre.
Aina og familien kjøpte deretter hus i Muruvika hvor Amalie og Selma ble født. Huset behøvde en oppgradering og Aina fikk satt i gang et prosjekt med yrkesskolen som bygde på huset. Med mye egeninnsats og ståpåvilje ble huset helt fornyet. Aina jobbet da som lærer i Hommelvika og på Villa Vika.
I 2017 skilte Aina og Jacob lag, solgte huset og hun kjøpte leilighet i Hommelvika. Etter en tid fikk Aina ny samboer og i 2020 kjøpte de en leilighet på Pineberg i Trondheim. Der bygde de om kjøkkenet og satte opp ny veranda. I vinter tok samboerskapet med Marcus slutt og Aina kjøpte hus på Bakklandet. Der har hun umiddelbart tatt grep og startet med oppussing av huset fra 1870.
Vi kan allerede se at Aina trives veldig godt i huset og i sin nye tilværelse. Og vi setter veldig pris på å ha henne i nabolaget.
Grattis 🎉 med 50 år, kjære Aina!
Du er ei skikkelig god-pi!
Vi er imponert, stolt og veldig glad i deg!
Klemmer fra mamma og pappa ❤️
Fine ord til en flott pike. Gratulerer så mye med dagen.
Gratulere så mye med 50 års dagen Aina Du er like fin på innsia som du er på utsia