Ikke alle er født med ei sølvskje i munnen
På denne dag i 1831 ble min oldemor, Dorthea Halvorsdatter, født på Løberg, Lundamo.
Da Dorthea ble født var foreldrene oppført som «inderster» på Løberg (inderst = leietaker uten jord). Mulig bodde de på en plass som ble kalt Neder-Løkken. Plassen lå trolig nede ved Gaula og tilhørte gården Nerløberg.
Omkring 1840 fikk foreldrene til Dorthea ta over en bedre plass under Nerløberg. Denne plassen lå høyt over dalføret, på vestsida av Damvatnet og rundt 70 meter fra vannkanten. Plassen ble kalt Damvassplassen, eller i det daglige Vatnet.
Det er nok sannsynlig at de fikk ta over denne plassen fordi Dortheas mor, Marit Larsdatter, var venninne med bondekona på Nerløberg. De vokste opp sammen på Sørtømme.
Damvassplassen ble etablert på starten av 1800-tallet og var en stor husmannsplass. Det ble ryddet 15–18 dekar dyrkajord. I Damvatnet var det bra med fisk, og det var gode jaktmuligheter i marka rundt.
Det var Dortheas bror, Mons Halvorsen, som tok over plassen etter foreldrene. Han dreiv der til 1899, da ble plassen nedlagt som boplass og husene brukt som løer ei tid. Murene etter husene syntes ennå da jeg var der sammen noen søskenbarn i 2017.
Dorthea finner kjærligheten
Dorthea var 28 år da hun giftet seg sommeren 1860 med Elias Olsen Aunøien som var 46 år da. Elias hadde akkurat tatt over plassen Aunegjerdet på Rognes og de etablerte seg der. Dorthea fødte sønnen Ole Eliasen (min morfar) samme høst.
Kort tid etter at de hadde etablert seg på Aunegjerdet måtte de flytte fordi forpakteren, Arnt Henriksen fra Aunøyen, skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Oppi-Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. På Melsmoen sto det ei koie fra før og husene ble satt opp et steinkast ovenfor koia.
Som betaling for plassen måtte Elias jobbe for Aunøyen. På sommeren forpliktet han å jobbe 14 dager i slåttonna og på høsten måtte han skjære 6 mål åker.
Datteren ble bare 6 år
I 1864 fødte Dorthea ei datter, Marit, men hun ble bare 6 år. Ved folketellingen i 1865 var det Dorthea, Elias og sønnen Ole som bodde på Oppi-Melsmoen. Elias var oppført som husmann med jord og hadde ei ku, to sauer og ei geit.
I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset. I tillegg måtte de slå i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene til Oppi-Melsmoen.
Sønnen kjøper «Grøbba»
Dorthea ble enke sommeren 1892, 60 år gammel, og sønnen Ole Eliasen tok over. Men han ble også enkemann samme året og ble alene med 2 barn. Det ble vel til at Dorthea måtte ta sin tørn med barna på 5 og 9 år – og husstellet.
Dortheas sønn, Elias, giftet seg igjen sommeren 1899 med tjenestepiken på gården Aune, Marit Ellevsdatter (min mormor) fra Budalen.
I 1909 fikk Elias og Marit kjøpt eiendommen «Grøbba» av gården Aunøyen og familien flyttet dit. Dorthea flyttet med og dermed ble Oppi-Melsmoen øde.
Oldemor Dorthea døde i «Grøbba» av alderdom 7. mars 1919, 87 år gammel, som enke og fattiglem, forsørget av sønnen.
